Dødsbo – hva må du tenke på

Med dødsbo menes alt av avdødes eiendeler og gjeld, rettigheter og forpliktelser. Dødsboet skal håndteres etter gjeldende lover og regler.

Et arveoppgjør er den juridiske, økonomiske og praktiske avviklingen av alt avdøde har etterlatt seg av eiendeler og forpliktelser, og fordelingen av det som er igjen etter at utgifter og forpliktelser er gjort opp. Arveoppgjør blir også referert til som dødsboskifte.

Overføringen av avdødes verdier (og eventuell gjeld) til gjenlevende ektefelle, samboer eller andre arvinger kalles skifte av dødsbo. Hvordan dødsboet eller arven fordeles reguleres av arveloven, skifteloven og ekteskapsloven, i tillegg til avdødes testament der det finnes.

En bostyrer er den som administrerer dødsboet og tar seg av det praktiske og juridiske arbeidet i forbindelse skifte av dødsbo. Bostyreren kan være en av arvingene eller en advokat, revisor eller noen andre dere stoler på. 

Rollen som bostyreren kan være både omfattende og kompleks, da bostyrer har det overordnede ansvaret for at arvereglene og bestemmelsene i et eventuellt testamentet blir fulgt. Bostyreren har i tillegg ansvar for at skifteattest foreligger, for organisering, fordeling og salg av eiendeler, løpende informasjon til arvinger, regnskap og innsending av selvangivelse.

Uenigheter kan oppstå ved arveoppgjør, da kan det være lurt å engasjere en advokat til oppgaven. Dersom en av arvingene tar rollen som bostyrer er det ofte vanlig med kompensasjon for ansvaret

For at du som arving skal få innsyn i avdødes økonomi må du ha en formuesfullmakt. En formuesfullmakt gir deg tilgang til opplysninger fra skatteetaten, banker, forsikringsselskap og andre, slik at du får et bilde av avdødes verdier og gjeld. Er du i tvil om avdøde kan ha gjeld man ikke vet om, bør man også utstede proklama. Da må kreditorer melde krav innen seks uker, ellers bortfaller som hovedregel gjelden. 

Les mer om arv og skifte på domstol.no.

Når det foreligger en skifteattest, må det også foreligge en fullmakt på hvem som skal foreta disposisjoner på vegne av dødsboet - dersom ikke arvingene opptrer sammen.

Skifte: Skal det foregå et boskifte skal skifteattest benyttes. En skifteattest trengs når dødsboet skal gjøres opp og arven skal fordeles mellom livsarvinger.

Uskifte: Er du gjenlevende ektefelle har du rett til å ta over felleseiet uskiftet med avdødes andre arvinger. Eventuelle særkullsbarn må samtykke. En uskifteattest trengs når dødsboet skal tas over av deg som er enke eller enkemann til avdøde. 

Arvingene må ta stilling til om dødsboet skal skiftes privat eller offentlig. Privat skifte er den vanligste formen for skifte og vanligvis mindre kostbart enn offentlig skifte. Privat skifte innebærer at arvingene selv gjennomfører skiftet av dødsboet, inkludert gjør opp avdødes gjeld og forpliktelser og foretar deretter fordelingen av verdiene i boet.

Offentlig skifte innebærer at tingretten tar hånd om skiftet. Denne formen for skifte er kostbar og kostnadene belastes dødsboet. Denne formen for skifte anbefales i tilfeller der gjelden er større enn verdiene i boet eller når arvingene er uenige om hvordan dødsboet skal fordeles. For veiledning om offentlig skifte, kontakt din lokale tingrett. 

Les mer om privat og offentlig skifte på domstol.no.