Burettslag og sameige - forsikringar

Førebygging av vasskadar

Vasskadar er dei vanlegaste og mest kostbare skadane for burettslag og sameige. Éin enkel lekkasje kan ramme fleire leiligheiter og påføre deg og andre bebuarar mykje unødvendig bry. Derfor er det viktig at du bidrar med å førehindre vasskadar.

Vass-sjekken er eit nyttig verktøy for deg som bebuar. Ved å svare på spørsmåla i vass-sjekken, får du betre oversikt over risikoen for å få vasskader, samtidig som du gjer burettslaget/sameiget ditt tryggare for alle.

1. Vet du kor stoppekrana er?
   Det er viktig å vite kor stoppekrana i leiligheita di er, og korleis den vert brukt. Krana stenger alt vatnet inn til leiligheita, og den skal kunne skruast igjen for hand.
2. Har du montert vass-stoppar?
   Ein vass-stoppar, også kalla lekkasjestoppar, stoppar automatisk vasstilførsel dersom det oppstår ein lekkasje. Den vil ikkje hindre ein lekkasje, men den vil avgrense mengda av vatn som renn ut, slik at du unngår store vasskadar.
3. Har du sjekka vaskemaskin og oppvaskmaskin?
   Sjekk slangar og koplingar for lekkasjar. Mange lekkasjar startar i det små, så byt ut slangar som er meir enn 20 år gamle.
4. Har du reinsa vasslåser og sluk?
   Desse bør du rengjere minst to gonger i året. Sjå også på pakningane, og byt dei ut viss dei er blitt morkne eller slitte. Kontakt røyrleggar viss du oppdagar lekkasjar.
5. Har du sjekka vatn- og avløpsrøyr?
   Inspiser alle synlege røyr for lekkasjar. Sjå etter fukt eller drypp langs røyra.
6. Har du vassboren varme?
   Kjenn med handa på golvet under radiatorar og varmerøyr om det er vått nokon stad. Særleg på hausten/vinteren er dette viktig, når dette startar opp igjen.
7. Er varmtvassberedaren i orden?
   Dersom beredaren står i eit rom utan sluk bør du sjå etter lekkasjar. Du bør også montere ein vass-sensor.
8. Er romma med rør varme nok?
   Sørg for at rom med vatn- og avløpsrøyr held minst 10 grader, for å unngå frostskadar. Hugs at dette også gjeld rom med sprinkleranlegg, og rom med vassboren varme.

Viss du oppdagar noko som ikkje er som det skal, eller har spørsmål, bør du kontakte styreleiar eller vaktmeister for oppfølging.

Dugnadsrettleiar for burettslag- og sameige

Når de skal planlegge ein dugnad kan det vere vanskeleg å vite kva oppgåver de bør prioritere. For å hjelpe dykk litt på vegen, har vi laga ein dugnadsguide.

Tips til ein fersk styreleiar

1. Skaff deg oversikt over oppgåvene
   Styret tek seg av dagleg drift i samsvar med lover og vedtekter. Dette kan òg inkludere husleigeinnkrevjing, rekneskap, møter og kontakt med styresmaktene – med mindre ein forretningsførar handterer dette.
2. Prioriter vedlikehald
   Lag ei liste over kva som må fiksast, prioritering etter kor viktige dei er, og løys dei etter kvart som det er midlar på felleskontoen. Store vedlikehaldsprosjekt må godkjennast på generalforsamlinga.
3. Gjennomfør internkontroll
   HMS-runda mange kjenner frå jobben skal òg gjennomførast på heimebane. Styret bør jamnleg gå gjennom eigedomen for å sikre at ingen ting trugar liv, helse eller verdiar. Dette gir oversikt over kva som krev vedlikehald eller strakstiltak.
4. Sørg for brannsikkerheit
   Styret er ansvarleg for brannsikkerheita. Gå gjennom forskriftene, sørg for varsling, rømningsvegar og riktig sløkkeutstyr. Årlege brannøvingar og el-kontrollar anbefalast.
5. Kommuniser med naboane
   God kommunikasjon kan løyse mange problem – før dei blir det. Bruk nett, SMS, e-post og eventuelt oppslagstavle for å nå ut. Uformell kommunikasjon «over hekken» kan vere veldig nyttig.

Førebygging av brann

Brann kan oppstå og utvikle seg raskt, og konsekvensane kan bli katastrofale. Gjer du nokre enkle grep og tiltak, så reduserer du sjansen for brann betydeleg. Samtidig sikrar du heimen din og det du er mest glad imot unødvendig risiko.

Røykvarslarar

• Ha minst éin røykvarslar per etasje, gjerne seriekopla.
• Bur du i leilegheit bør røykvarslerene vere kopla slik at dei varslar naboane også.
• Plasser varslarane på kjøkken, stove, utanfor soverom og i tekniske rom.
• Test varslarane jamleg, og byt batteri på røykvarslarens dag – 1. desember kvart år.
• Reingjer røykvarslarane for støv og byt dei ut etter ca. 10 år.

Sløkkeutstyr

• Lokaliser og sjekk sløkkeutstyr som brannsløkkingsapparat og husbrannslange.
• Snu pulverapparatet minst éin gong i året for å unngå klumping.
• Sjekk at splinten er på plass, nåla står på grønt, og at apparatet ikkje er skada eller gått ut på dato.

Risikovurdering

• Kartlegg stader der brann kan oppstå: Kjøkken, stearinlys, elsykkellading eller gammalt sikringsskap.
• Sørg for lett tilgjengeleg sløkkeutstyr og vurder behovet for brannteppe eller røykvarslar i risikoområde.
• Unngå å bruke skøyteleidningar til varmeomnar og lad berre el-apparater når du er til stades.

Rømningsvegar

• Ha fleire rømningsvegar klare og lett tilgjengelege.
• Sjekk at rømningsvegane fungerer og at dei ikkje er blokkerte, og dessutan at dører og branndører kan opnast frå innsida.
  
• Avtal ein oppmøtestad ute for alle i bustaden ved brann.

Brannøving

• Øv på kva de skal gjere ved ulike brannscenario.
• Øv på evakuering og bruk av ulikt utstyr.
• Test brannstigen eller branntauet, og planlegg for å redde kjæledyr.

Fleire tips

• Installer komfyrvakt for å førebygge kjøkkenbrann.
• Minimer bruk av skøyteleidningar, spesielt til faste apparat og dei over 1000 W.
• Gjennomfør el-kontroll kvart 5-10 år.
• Lad elsyklar og el-sparkesyklar på brannsikkert underlag, vekk frå brennbart materiale.
• Legg inn eit fast arrangement i kalenderen den 1. desember kvart år. Bruk dagen til å teste og byte batteri i røykvarslarane, snu brannsløkkingsapparata, og dessutan ta ein oppfriskning av brannførebygginga med familien.

Førebygging av mugg- og råteskadar

Inneklimaet bør ha ei luftfukt på mellom 30 og 60 %. Blir den høgare enn det, aukar risikoen for sopp og råte. For å unngå kostbare råteskadar er det fleire førebyggande tiltak du kan gjere – både utandørs og innandørs. Det første og kanskje viktigaste rådet er alltid å ha god ventilasjon i alle rom.

Utandørs
Jamleg vedlikehald er nøkkelen til ein vasstett bustad.

• Bruk impregnert treverk på område som er spesielt utsette for fukt.
• Kontroller bustadens ytre (kledning, mur, beslag, taktekking, vindauge og dører) jamleg for vassinntrengning.
• Hald takrenner og nedløpsrøyr frie for blad, jord og mose.
• Unngå vegetasjon tett inntil husveggen.
• Vask fasaden årleg, spesielt før måling.

Bad
Utett eller manglande membran er ofte årsaka til fukt og råte på bad. 

• Sørg for god ventilasjon – hald avtrekk og ventilar opne og reine.
• Sjå etter lekkasjar bak vasken og andre våtområder.
• Luft regelmessig, spesielt i rom med vaskemaskin eller tørketrommel.

Kjøkken
Kjøkkengolv er ekstra utsett ved vasslekkasjar. Når vatn trenger ned i golvlaga, blir det gjerne danna mugg og råte.

• Sjå etter lekkasjar under kjøkkenbenk og rundt vasken.
• Installer vass-stoppar på oppvaskmaskin og på vassrøyr i rom utan sluk.

Loft og kaldloft
Loftet blir gjerne kaldare eller varmare enn dei andre romma i huset, avhengig av årstida. Då aukar òg risikoen for kondens.

• Inspiser loftet regelmessig for fukt og lekkasjar.
• Sørg for at loftsgolv og loftsluke er tette for å hindre varm luft frå å stige opp.
• Hald auge med kondens, særleg bak møblar langs yttervegger. 
• Låg luftfukt og høgare innetemperatur reduserer risikoen.

Balkong og terrasse
Ein ròten balkong kan bli ekstra dyrt viss det er rom under.

• Sjekk jamleg for slitasje og lekkasjar i tekkinga.
• Pass på at overgangane mellom rekkverk og terrasse er godt vasstetta.
• Sørg for tilstrekkeleg gjennomlufting under terrassen.

Kjellar og krypkjellar
Bustader med krypekjellar får oftare fuktskadar enn bustader utan.

• Sørg for å ha god ventilasjon og at dreneringa rundt huset fungerer som den skal.
• Bruk avfuktar viss kjellaren er spesielt fuktig.
• Ikkje bruk krypkjellaren til lagring.
• Bruk plastdekke på grunnen for å hindre vassdamp.
• Ha ei inspeksjonsluke for enkel kontroll.

Sjekk ut vedlikehaldskalenderen vår, så veit du kva du bør gjere til ei kvar årstid.