Skadeførebygging handlar om å ta smarte val så skaden aldri oppstår. Kvar skade unngått er til det beste for bustadane, økonomien i bustadelslaget og ikkje minst for miljøet.
Kva som er andelseigarane sitt ansvar, og kva som er styret si plikt, er definert i burettslagslova (§ 5-12) og eigarseksjonslova (§ 32). I korte trekk har andelseigarar vedlikehaldsansvar for det som er innanfor bustaden:
tilgjengelege røyr (for å førebygge lekkasjar)
leidningar (med tanke på branntryggleik)
innvendige overflater.
Fellesareal, -installasjonar og bygningsmasse er derimot styret sitt ansvar, som til dømes:
fasade
tak
skjulte røyr
Dersom det gjeld eit sameige, er det også greitt å hugse på at ikkje alle sameige er delt opp med eigarseksjonar (til dømes tomannsbustader, rekkehus). Les meir om vedlikehaldsansvar.
Skadeførebygging for styret
Skadar som aldri skjer, er dei billegaste. Godt vedlikehald gir tryggleik for dei som bur der, ein meir forutsigbar økonomi og meir berekraftige bygg. Med gode planar og rutinar kan styret redusere skadar på bygningane og fellesområda.
Vasskadar er dei vanlegaste og mest kostbare skadane for burettslag og sameige. Éin enkelt lekkasje kan råke fleire leiligheiter og påføre fleire bebuarar mykje unødvendig bry. Derfor er det viktig at styret bidreg med å førebygge vasskader.
Den viktigaste førebygginga skjer i kvar enkelt leiligheit, men det er også ting de bør gjere i fellesskap.
Installer lekkasjesikring Vatn-stoppsystem og fuktsensorar i rom med varmtvassberedar, sprinkleranlegg og røyrføringar kan oppdage og varsle om lekkasjar tidleg og ikkje minst hindre større skadar. Vurder om felles løysing for alle leiligheiter kan vere lønsamt.
Utfør regelmessig kontroll av tak, fasade og drenering
Sjekk at taket er tett, at takrenner og nedløp er reine og fungerer, og at dreneringa rundt bygget leier vatn bort frå grunnmuren.
Isolering av røyr
Sørg for at røyr i loft, kjellar og på utsida av bygningen er godt isolert. Dette forhindrar at vatnet frys i røyra på vinterstid. Sjekk alle utekranar og kople frå slangar og utekrankoblingar.
Hald temperaturen oppe
Pass på at temperaturen i fellesrom med vassrøyr er godt over frysepunktet. Spesielt i område som kan vere utsett for kulde, som loft, kjellarar og rom med sprinkleranlegg og vassbåren varme.
Ha rutinar for å oppdage lekkasjar tidleg
Gjennomfør faste inspeksjonar av tekniske rom, kjellarar, loft og fellesareal og sjå etter teikn til fukt eller lekkasjar.
Tett sprekkar og skadar i bygningsmassen
Sørg for at fuger, tetningar rundt dører og vindauge, samt gjennomføringar for røyr og kablar er intakte og tette, for å hindre at det kjem vatn inn. Spesielt kjellarvindauge er utsett for at vatn kjem.
Få overvatn vekk frå bygningane
Ha rutinar for å rense sluk og overvannssystem, særleg før og etter haust og vinter. Tette røyr kan gi oversvømmingar og vasskadar. Hev elektriske installasjonar i utsette rom. Inspiser og sørg for god drenering rundt bygga. Vurder skadeførebyggande løysingar for å forsinke eller redusere mengda av overvatn for å unngå vassskadar ved ekstremnedbør.
Vedlikehalde felles vatn- og avløpsrøyr
Gamle røyr er ein vanleg årsak til vasskadar. Få utført ei tilstandsvurdering av røyranlegget, og vurder å skifte ut røyra før det oppstår lekkasjar.
Sørg for god ventilasjon i fellesområde
Dåleg ventilasjon kan føre til kondens, som igjen gir fuktproblem. Pass på at ventilasjonsanlegget fungerer som det skal.
Ha ein plan for rask handtering av vasskadar
Vasskadar spreier seg raskt. Ha kontaktinformasjon til røyrleggjar og skadebegrensingsfirma lett tilgjengeleg, og sørg for at styret (og bebuarar) veit korleis skadar meldast og handterast.
Informer bebuarar om skadeførebygging
Del gjerne denne sida med bebuarane via styreportal, nyheitsbrev eller oppslagstavler. Då kan alle førebygge og redusere framtidige vasskadar i eigen seksjon/leiligheit, og bidra til eit tryggare bumiljø.
Brann kan oppstå og utvikle seg raskt, og konsekvensane kan bli katastrofale. Gjer de nokre enkle grep og tiltak, så reduserer de sjansen for brann betydeleg.
Rutiner for brannvern
Sørg for at det finst ei oppdatert branninstruks som er tilpassa bygget, og at alle bebuarar og eventuelle næringsleigetakarar kjenner til den.
Rømningsvegar
Kontroller at rømningsvegar er opne og ryddige, samt at trappeoppganger og gangar er frie for hinder. Det skal ikkje oppbevarast barnevogner, syklar, møblar eller anna som kan blokkere rømningsvegar eller ta fyr.
Brannsløkkingsutstyr og røykvarslarar
Sørg for at pulverapparat, skumsløkkar og brannslangar i fellesareal blir kontrollerte årleg og er lett tilgjengelege. Installer nye der det manglar eller er feil på eksisterande.
El-kontroll
Ha rutinar for jamleg kontroll av el-anlegg og tavlerom. Feil på elektriske anlegg er ein vanleg årsak til brann. Få utført periodiske el-kontrollar med termografering, spesielt i eldre bygg og i tekniske rom.
Felles vaskerom
Sørg for riktig bruk og vedlikehald av felles vaskerom. Følg opp at lofilter i felles tørketromlar rensast jevnleg, og vurder brannsikre skap for elektriske installasjonar.
Røykvarslarar
Ha seriekobla røykvarslarar i fellesareal, og test jamleg. Varsling er avgjerande for å oppdage brann tidleg. Seriekobla røykvarslarar kan gjere ein stor forskjell i felles trapperom og kjellarar.
Avfallsrom og lagringsplassar
Avfallsrom bør haldast låst og ryddige Unngå lagring av brennbare materialar i kjellarar, loft og boder.
Lading av elbilar, elsyklar og el-sparkesyklar Sørg for at lading skjer på eigna og trygge stader. Elbilar skal kun ladast med godkjent elbilladar – ikkje i vanleg stikkontakt. Unngå å lade elsyklar og elsparkesykkel innandørs i korridorar og trapperom, då det både aukar brannfaren og kan blokkere rømningsvegar. Etabler heller eigna ladeplassar i utvendige boder, garasje eller brannsikre ladeskap.
Gje bebuarar god informasjon
Minn bebuarar jamleg om brannrutinar og viktigheita av eigenkontroll i leiligheitene, som du finn nederst på sida.
Inneklimaet bør ha ei luftfukt på mellom 30 og 60 %. Blir den høgare enn det, aukar risikoen for sopp og råte. For å unngå kostbare råteskadar er det fleire førebyggande tiltak du kan gjere – både utandørs og innandørs. Det første og kanskje viktigaste rådet er alltid å ha god ventilasjon i alle rom.
Sørg for god ventilasjon i bygget
Fukt trivast der lufta står stille. Pass på at ventilasjonsanlegget fungerer som det skal, og at ventilar og lufteluker i fellesareal ikkje er tetta igjen.
Oppdag fuktproblem tidleg
Gå jamleg inspeksjonsrundar i kjellar, loft og tekniske rom. Sjå etter misfarging, lukt, kondens og teikn på fuktskader.
Hald bygget tett og tørt
Kontroller tak, vegar, vindauger og dører jamleg. Sørg for at det ikkje er lekkasjar, utettheiter eller skader som kan sleppe inn vatn og fukt. Unngå jord og plantar tett inntil bygningen.
Unngå stilleståande vatn og høg luftfuktighet
Vaskerom, boder og fellesrom bør ha god avrenning og moglegheit for luftutskifting. Installer avfukter ved behov.
Vedlikehald drenering og takrenner
Sørg for at vatn blir leia bort frå bygget. Tette takrenner, dårlege nedløp eller manglande drenering er vanlege årsaker til fukt i grunnmur og kjellar.
Fjern bygningsmaterialar som er utsett for fukt
Materialar som gipsplater, treverk eller isolasjon som har vore utsett for vatn, bør tørkast eller fjernast raskt for å hindre muggvekst.
Ver klar ved vatnlekkasjer
Jo raskare du set i gang med tiltak etter ein vasskade, jo mindre er risikoen for muggsopp og råte. Ha planen klar for rask handsaming.
Informer bebuarar om å varsle tidleg
Bebuarane ser ofte teikna fyrst. Oppmode dei til å melde frå om lukt, flekkar eller fukt i veggar og tak – òg i boder og fellesrom.
Styret har ei viktig rolle når det kjem til å forhindre at skadedyr og insekt blir til problem i fellesområda. Nokre dyr skadar bygningen, medan andre plagar bebuarane. Derfor er det òg viktig å informere bebuarane om korleis dei kan unngå at blindpassasjerane blir med dei heim. For å førebygge og hindre spreiing bør styret informere bebuarane om skadeførebygging via nettsider, oppslagstavler og møter. Oppfølging og samarbeid med bebuarane. Del informasjon om gode rutinar for å redusere risikoen for skadedyr i bustaden.
Førebyggingstips
Sørg for regelmessig reingjering i fellesareal som trapperom, vaskerom, boder og garasjar. Det bør reingjerast jamleg for å fjerne matrestar, støv og skitt der skadedyr kan trivast.
Fjern søppel raskt og unngå overfylte avfallsrom/søppeldunkar. Skadedyr blir trekt til matrester og organisk avfall. Sørg for at søppel handterast regelmessig og at avfallsrom og søpledunkar haldast reine. Sørg for at lokka på søppeldunkane er tette, og unngå at matavfall blir ståande ope.
Sørg for at takrenner, sluk og felles kraner ikkje lekker, då fuktige område tiltrekk seg skadedyr og muggsopp.
Sjekk at ventilasjonsluker har intakte nett for å hindre insekt og dyr i å kome inn via luftinga.
Sørg for at røyrgjennomføringar, elektriske boksar, lister og andre opningar i fellesareal er tette, slik at skadedyr ikkje spreier seg mellom leiligheiter.
Ha gode reglar for oppbevaring i felles boder og lagerom. Sørg for god lufting for å unngå fukt. Bruk avfukter i rom og kjellarar med dårleg ventilasjon.
Sørg for god belysning i fellesareal og boder. Mange skadedyr unngår opplyste område.
Ha ein plan klar for rask handtering av skadedyr. Kontakt ein skadedyrkontrollør og ha klare rutiner for kva som skal gjerast viss skadedyr blir oppdaga.
Viss skadedyra alt er på besøk Detektorar og feller kan bidra til at de oppdagar skadedyr i tidleg fase. Sett ut limfeller for overvaking av blant anna skjeggkre og kakerlakker i fellesområda, tekniske rom og boder. Vurder utplassering av detektorar og feller som oppdagar rotter og mus. Ved store angrep kan profesjonell skadedyrbekjempar vere nødvendig.
Kva dekker forsikringane?
Med topp bustadbyggforsikring er de dekt mot skadar frå skadedyr som til dømes mus og rotter. Den dekker også utgifter til å bekjempe veggedyr og kakerlakker i fellesområda.
Har bebuar fått besøk av dyr som skjeggkre, kakerlakker eller veggedyr, kan desse vere dekt av bebuaren si innbuforsikring.
Skilt som løysner, leikeapparat som er slite og råtne tre kan føre til skadar både på personskade, ting og eigedom. Det er ikkje alltid det er så mykje som skal til for å førebygge skadar – og ansvar i etterkant.
Sjekk at skilt, flaggstang og gjerde er godt festa. Lause skilt kan blåse ned og skade bilar eller personar.
Kontroller leikeapparata jamleg. Sørg for at husker, klatrestativ og sklier er i god stand og trygge å bruke. Fest trampoline godt så dei ikkje blåser avgarde ved mykje vind.
Sjå etter slitasje og råte treverk i mellom anna benkar, gjerde og leikeapparat som står ute heile året.
Sjekk trea på tomta årleg. Store eller gamle tre bør vurderast av fagperson. Særleg tre som står nært bygningar, vegar eller parkeringsplassar – eller som barn gjerne klatrer i.
Fjern døde greiner og reparer skada treverk. Reduserer risiko for at greiner fell ned i sterk vind eller snøfall.
Vurder felling ved mistanke om råte. Eit velta tre kan gjere stor skade på både eigedom og personar.
Å hindre uvedkomande i å kome inn i bygningane, bakgården eller boder/skur er viktig for å førebygge tjuveri, hærverk og uønska hendingar. Gode rutinar og enkle tiltak gjer det tryggare for både bebuarar og styret.
Hald dører til fellesareal lukka og låste. Unngå at uvedkomande får tilgang til boder, kjeller, loft eller tekniske rom. Kun personar med ansvar eller avtale bør ha tilgang til felles sikringsskap, vassinntak og anna teknisk utstyr.
Installere adgangskontroll eller porttelefon for å auke sikkerheiten – spesielt i bygningar med mange bebuarar.
Sørg for god utandørsbelysning ved inngangar, søppelrom og sykkelparkeringar. Lys verkar førebyggjande mot innbrot og hærverk.
Oppfordre buande til å melde frå til styret, ved mistenkeleg aktivitet, opne dører/vindauger eller dører som ikkje går i lås.
Vurdere tiltak ved gjentatt hærverk eller tjuveri, men vit at kameraovervaking i fellesområder må ha brei støtte blant bebuarane og følge strenge reglar for personvern.
Unngå snøskader
Sørgje for snørydding på tak, gangvegar og parkeringsplassar. Følg med på snøtyngde og istappar – både på eigne bygg og nabobygg. Hugs at styret kan bli ansvarlege viss nokon eller noko blir skada av snø eller is som fell frå taket.
Sikring ved ekstremvêr Ha på plass rutinar for å førebu eigedommen ved varsel om uvêr. Fest lause gjenstandar, sjekk at tak og takrenner er i god stand, og følg med på sluk og avløp ved mykje regn. Lukke dører og vindauger når det blæs kraftig.
Trygg plassering av søppelkassar
Plasser søppelkassar i god avstand frå ytterveggane. Søppelkassar nær fasaden aukar faren for spreiing ved brann, og kan gjere det enklare for uvedkomande å ta seg inn.
Dugnadsrettleiar
Når de skal planlegge ein dugnad i eit samege eller burettslag kan det vere vanskelig å vite kva oppgåver de bør prioritere. For å hjelpe dykk litt på vegen, har vi laga ein dugnadsrettleiar
Få oversyn over ansvaret
Som styreleiar er du ein del av styret som har ansvar for den daglege drifta. Dette skjer innanfor rammene av lovverket, vedtektene og det generalforsamlinga har vedteke. Det kan for eksempel dreie seg om å følge opp vedlikehald, husleigeinnkrevjing, økonomi og kontakt med både myndigheiter og leverandørar.
Sett deg inn i økonomien
Sjølv om mange bruker forretningsførar for å lette arbeidet med økonomien, er det viktig at styret forstår budsjett, rekneskap og kor mykje som står på felleskontoen. Då er det lettare å ta gode avgjerder om både drift og investeringar.
Prioriter vedlikehald Lag ein vedlikehaldsplan over kva som bør utbetrast på kort og lang sikt. Begynn med det som hastar mest, og ta resten etter kvart som det er midlar på felleskontoen. Større prosjekt krev ofte vedtak i generalforsamlinga. Eit godt planlagt vedlikehald sparer både tid og pengar på sikt.
Ta ansvar for sikkerheita
Styret har ansvar for at eigedomen er trygg å bu i. Gjer jamlege HMS-rundar på fellesareala for å oppdage avvik, feil og farer. Sørg også for at brannsikkerheita er ivareteke – det inkluderer rømningsvegar, brannvarslingsapparat og sløkkeutstyr. Årlege kontrollar og øvingar er lurt.
Hald bebuarane informerte
God dialog med naboane gjer styrearbeidet enklare. Det er lettare å løyse ueinigheiter eller misforståingar når folk veit kva som skjer. Bruk gjerne fleire kanalar – som e-post, SMS, Facebook eller oppslagstavle. Dugnad, fellesmøter og «ein tur til postkassa» er fine høve for å ta ein prat.
Bygningar, fellesareal og tekniske anlegg treng jamleg tilsyn og vedlikehald. Utan ein konkret vedlikehaldsplan aukar risikoen for at små feil utviklar seg til større og kostbare skadar over tid.
Ein vedlikehaldsplan gir styret oversikt og forutsigbarheit. Den gjer det enklare å planlegge utbetringar, prioritere rett og budsjettere for vedlikehald over tid. Dersom bustadsselskapet ikkje har ein vedlikehaldsplan frå før, bør de begynne med å få utarbeida eintilstandsrapport frå ein bygningssakkyndig (takstmann/takstingeniør).
Tilstandsrapporten gir ei grundig vurdering av tilstanden til mellom anna tak, fasader, rør, elektriske anlegg og fellesareal. Rapporten viser tilstandsgrad, kommenterer eventuelle avvik og inneheld estimerte kostnader for utbetringar. Bustadsselskap bør få ein tilstandsrapport kvart 5-10 år, avhengig av tilstanden og alderen på bygget og vedlikehaldsbehov.
Skadar i burettslaget eller sameige kan vere krevjande, men vi hjelper deg gjennom prosessen. Ein del informasjonen er nyttig å vite før du melder skaden – anten du sit i styret eller er bebuar.
Sikrar de dykk mot vasslekkasje og frostsikring med smarte vass-stopparar får både sameiget/burettslaget og bebuarane nokre fordelar:
30% rabatt på Abra Kollektiv+ (smarte produkt)
inntil 10 % rabatt på forsikringa
inntil 15.000 kroner lågare eigenandel ved vasskadar der vass-stopparen har redusert vasskaden.
Sameiget hadde åtte innmeldte vasskader dei siste sju åra. Etter dei installerte nytt vassikringssystem, har dei ikkje hatt nye skader – og prisen på forsikringa har gått ned.
Har du eit FG-godkjent brannanlegg får du rabatt på forsikringa di, og dessutan redusert eigenandel med inntil 15.000 kroner ved brannskadar.
FG-godkjenninga med tilhøyrande rapport må ligge inne i databasen til FG-kontroll, i tillegg til å vere i drift på skadetidspunktet. Dette arkivet blir administrert av Finans Norge og FG.
Ekstremvêr, i form av kraftige regnskyll som fører til flaum, er ei stor klimamessig utfordring. Dersom eigedomen har installert skadeførebyggjande løysingar for å forseinke eller redusere mengda av overvatn ved ekstremnedbør, blir det ikkje eigenandel ved overvasskadar. Døme på tiltak er:
oppsamling av vatn i tankar og magasin
infiltrasjonsgrøfter og -dammar
tak med beplanting (grøne tak)
Landbruksbedrifta Østfold Gress resirkulerer teglstein og dyrkar sedum i kassetter, som vert brukt for å lage grønne tak.
Har du ein gjennomført og godkjent brannforebyggende El-kontroll NEK 405-01/03/05 utan avvik, får du både rabatt på bygningsforsikringa, og dessutan redusert eigenandel ved brannskadar som kjem av feil i det elektriske anlegget. FG-godkjenninga med tilhøyrande rapport må ligge inne i databasen til FG-kontroll. Dette arkivet blir administrert av Finans Norge og FG.
Har du ein FG-godkjent tjuverialarm får du rabatt på bygningsforsikringa, og dessutan redusert eigenandel ved tjuveriskadar. FG-godkjenninga med tilhøyrande rapport må ligge inne i databasen til FG-kontroll. Dette arkivet blir administrert av Finans Norge og FG.
Ein vaktmeister set gjerne vedlikehald og sjekk av bygningen i system, noko som gjer at det gjerne er mindre skadar. Har sameiget/burettslaget ein eigen vaktmeister vil det gjere at prisen på forsikring blir lågare.
Husk at burettslaget/sameiget er lovpålagd å ha yrkesskadeforsikring når de sjølv har tilsett vaktmeisteren.
Har de framleis skrusikringar, betyr det at det elektriske anlegget er gammalt. Eldre sikringsskap er ikkje dimensjonert for dagens straumforbruk – som for eksempel oppvaskmaskin, vaskemaskin, tørketrommel og induksjonstopp. Det aukar faren for overbelastning og brann. Har de derimot automatsikringar, gir det lågare pris på forsikring.
Skadeførebygging for bebuarar
Førebygging sparer både deg og resten av sameiget for unødvendige kostnadar og bry. Det skal ikkje så mykje til for å sikre eiga leiligheit og gjere ein forskjell for både økonomien og bumiljøet.
Vasskadar er dei vanlegaste og mest kostbare skadane for burettslag og sameige. Éin enkelt lekkasje kan råke fleire leiligheiter, føre til store øydeleggingar, tvinge deg til å flytte ut av leiligheita i lang tid, og skape mykje stress, ekstraarbeid og unødvendig bry – både for deg sjølv og naboane dine. Derfor er det så viktig å bidra til å førebygge.
Vass-sjekken er eit nyttig verktøy for deg som bebuar. Ved å svare på spørsmåla i vass-sjekken, får du betre oversikt over risikoen for å få vasskader, samtidig som du gjer burettslaget/sameiget ditt tryggare for alle.
Vet du kor stoppekrana er? Det er viktig å vite kor stoppekrana i leiligheita di er, og korleis den blir brukt. Krana stenger alt vatnet inn til leiligheita, og den skal kunne skruast igjen for hand. Ved lengre fråver enn 7 dagar, skal stoppekrana stengast iht. sikkerheitsforskrifta.
Har du montert vass-stoppar? Ein vass-stoppar (også kalla lekkasjestoppar) stoppar automatisk vasstilførselen ved ein lekkasje. Den vil ikkje hindre ein lekkasje, men den vil avgrense mengda av vatn som renn ut, slik at du unngår store vasskader.
Har du sjekka vaskemaskin og oppvaskmaskin? Sjekk slangar og koplingar for lekkasjar. Mange lekkasjar startar i det små, så byt ut slangar som er meir enn 20 år gamle.
Har du reinsa vasslåser og sluk? Desse bør du rengjere minst to gonger i året. Sjå også på pakningane, og byt dei ut viss dei er blitt morkne eller slitte. Kontakt røyrleggar viss du oppdagar lekkasjar.
Har du sjekka vatn- og avløpsrøyr? Inspiser alle synlege røyr for lekkasjar. Sjå etter fukt eller drypp langs røyra.
Har du vassboren varme? Kjenn med handa på golvet under radiatorar og varmerøyr om det er vått nokon stad. Særleg på hausten/vinteren er dette viktig, når dette startar opp igjen.
Er varmtvassberedaren i orden? Dersom beredaren står i eit rom utan sluk bør du sjå etter lekkasjar. Du bør også montere ein vass-sensor.
Er romma med rør varme nok? Sørg for at rom med vatn- og avløpsrøyr held minst 10 grader, for å unngå frostskadar og lekkasje. Installerer du ein smart vass-stoppar, så har du alltid kontroll på temperaturen.
Kva bør eg gjere dersom eg oppdagar vasslekkasje?
Dersom du oppdagar ein vasslekkasje, må du skru av hovudstoppekrana og følge rettleiinga. . Viss du oppdagar noko som ikkje er som det skal, eller har spørsmål, bør du kontakte styreleiar eller vaktmeister for oppfølging.
Sit du i styret? Del gjerne denne sida med dei som bur her via styreportal, nyheitsbrev eller oppslagstavler. Då kan alle førebygge og redusere framtidige vasskadar i eiga leiligheit, og bidra til eit tryggare bumiljø.
Bur du i eit sameige med einebustader, tomannsbustader eller rekkehus og sjølv er ansvarleg for eige bygg, bør du også sjå igjennom førebygging for styret .
Brann kan oppstå og utvikle seg raskt, og konsekvensane kan bli katastrofale. Gjer du nokre enkle grep og tiltak, så reduserer du sjansen for brann betydeleg. Samtidig sikrar du heimen din og det du er mest glad i, imot unødvendig risiko.
Røykvarslarar
Ha minst éin røykvarslar per etasje, som er seriekopla med dei andre.
Bur du i leiligheit bør røykvarslarane vere kopla slik at dei varslar naboane òg.
Plasser varslarane på kjøkken, stove, utanfor soverom og i tekniske rom.
Test varslarane jamleg, og byt batteri på røykvarslarens dag – 1. desember kvart år.
Reingjer røykvarslarane for støv og byt dei ut etter ca. 10 år.
Sløkkeutstyr
Lokaliser og sjekk sløkkeutstyr som brannsløkkingsapparat og husbrannslange.
Snu pulverapparatet minst éin gong i året for å unngå klumping.
Sjekk at splinten er på plass, nåla står på grønt, og at apparatet ikkje er skada eller gått ut på dato.
Rømningsvegar
Ha fleire rømningsvegar klare og lett tilgjengelege.
Sjekk at rømningsvegane fungerer og at dei ikkje er blokkerte, og dessutan at dører og branndører kan opnast frå innsida.
Avtal ein oppmøtestad ute for alle i bustaden ved brann.
Brannøving
Øv på kva de skal gjere ved ulike brannscenario.
Øv på evakuering og bruk av ulikt utstyr.
Test brannstigen eller branntauet, og planlegg for å redde kjæledyr.
Fleire tips
Ver klar over kva rom og område som har høgare risiko for brann: Kjøkken, stearinlys, elsykkellading eller gammalt sikringsskap.
Sørg for lett tilgjengeleg slokkeutstyr og vurder behovet for brannteppe og røykvarslar i rom med høgare risiko.
Lad berre batteri/apparat når du er til stades, og sørg for at laderen og leidningen er intakt. Elsyklar og -sparkesyklar bør berre ladast på brannsikkert underlag, vekk frå brennbart materiale.
Har du peis, må du berre fyre med tørr ved og god trekk. Bruk gjerne bjørkenever for å få fyr. Fyring med andre ting som våt ved, papp eller stearinlys, samt dårleg trekk, aukar sjansen for pipebrann betrakleg.
Unngå lagring av brennbare materialar i kjellarar, loft og boder.
Installer komfyrvakt for å førebygge kjøkkenbrann.
Minimer bruk av skøyteleidningar, spesielt til faste apparat og dei over 1000 W.
Legg inn eit fast arrangement i kalenderen den 1. desember kvart år. Bruk dagen til å teste og byte batteri i røykvarslarane, snu brannsløkkingsapparata, og dessutan ta ein oppfriskning av brannførebygginga med familien.
Viss de ikkje har seriekobla røykvarslarar som også varslar dei andre leiligheitene, bør de gå til anskaffelse av dette via styret.
Inneklimaet bør ha ei luftfukt på mellom 30 og 60 %. Blir den høgare enn det, aukar risikoen for sopp og råte. For å unngå kostbare råteskadar er det fleire førebyggande tiltak du kan gjere – både utandørs og innandørs. Det første og kanskje viktigaste rådet er alltid å ha god ventilasjon i alle rom.
Utandørs Jamleg vedlikehald er nøkkelen til ein vasstett bustad.
Bruk impregnert treverk på område som er spesielt utsette for fukt.
Kontroller bustadens ytre (kledning, mur, beslag, taktekking, vindauge og dører) jamleg for vassinntrengning.
Hald takrenner og nedløpsrøyr frie for blad, jord og mose.
Unngå vegetasjon tett inntil husveggen.
Vask fasaden årleg, spesielt før måling.
Bad Utett eller manglande membran er ofte årsaka til fukt og råte på bad.
Sørg for god ventilasjon – hald avtrekk og ventilar opne og reine.
Sjå etter lekkasjar bak vasken og andre våtområder.
Luft regelmessig, spesielt i rom med vaskemaskin eller tørketrommel.
Kjøkken Kjøkkengolv er ekstra utsett ved vasslekkasjar. Når vatn trenger ned i golvlaga, blir det gjerne danna mugg og råte.
Sjå etter lekkasjar under kjøkkenbenk og rundt vasken.
Installer vass-stoppar på oppvaskmaskin og på vassrøyr i rom utan sluk.
Loft og kaldloft
Loftet blir gjerne kaldare eller varmare enn dei andre romma i huset, avhengig av årstida. Då aukar òg risikoen for kondens.
Inspiser loftet regelmessig for fukt og lekkasjar.
Sørg for at loftsgolv og loftsluke er tette for å hindre varm luft frå å stige opp.
Hald auge med kondens, særleg bak møblar langs yttervegger.
Låg luftfukt og høgare innetemperatur reduserer risikoen.
Balkong og terrasse Ein ròten balkong kan bli ekstra dyrt viss det er rom under.
Sjekk jamleg for slitasje og lekkasjar i tekkinga.
Pass på at overgangane mellom rekkverk og terrasse er godt vasstetta.
Sørg for tilstrekkeleg gjennomlufting under terrassen.
Sjekke nedløp i terrassar for løv og anna rask slik at det ikkje samlar seg opp vatn ved snøsmelting eller regn.
Kjellar og krypkjellar Bustader med krypekjellar får oftare fuktskadar enn bustader utan.
Sørg for å ha god ventilasjon og at dreneringa rundt huset fungerer som den skal.
Nokre dyr skadar bygningen, medan andre plagar bebuarane. For å førebyggje og hindre spreiing bør du sørge for å gjere det så lite triveleg for blindpassasjerane som mogleg. Informer styret raskt dersom du oppdagar skadedyr.
Førebyggingstips
Hald boder tørre og reine. Unngå fukt og rot, då mange skadedyr trivst mørkt og fuktig.
Oppbevar mat forsvarleg. Ikke lagre mat i kjellar- eller loftsboder, og oppbevar tørrvarer i tette behaldarar.
Fjern pappøskjer raskt. Papp frå emballasje kan skjule egg og små insekt. Kast brukte øskjer umiddelbart eller frys dei i minst 72 timar før gjenbruk.
Tett sprekker rundt vindauger og dører og sjekk at netta i ventilasjonsluka er intakte. Dette hindrar insekt i å kome inn via bakvegen.
Ver merksam på brukte møblar. Undersøk godt før du tar inn brukte sofaer, senger og andre tekstilar. Veggedyr kan gøyme seg i sprekkar.
Støvsuge jamleg, særleg langs lister, i krikar og under kjøkkeninnreiinga. Dette hjelper med å fjerne egg, skjulte insekter og matrestar.
Oppbevar ullklede i tette plastkassar og bruk møllkuler eller sedertre, for å halde møll på avstand.
Unngå stilleståande vatn. Skadedyr trivast i fuktige område, så lekkasjar bør utbedre raskt. Bruk avfukter i fuktige rom.
Viss skadedyra allereie er på besøk Bruke limfeller for overvaking av mellom anna skjeggkre og kakerlakker, viss du mistenker dette. Det er viktig at du som oppdagar skadedyr og insekter varslar ifrå til styret med ein gong. Tidleg varsling gir raskare tiltak og reduserer spreiing.
Kva dekker forsikringane? Har du fått besøk av dyr som skjeggkre, kakerlakker eller veggedyr, kan desse vere dekt av innbuforsikringa di.
Få oversikt og rettleiing over vedlikehaldsoppgåvene som kvar bebuar bør gjere i si leiligheit – så kvar og ein kan bidra til færre skadar og gjere burettslaget/sameiget tryggare for alle.
Abra Kollektiv+ gir styret og bebuarane betre kontroll over tryggleik og skadeførebygging, med smarthus-løysingar for blant anna:
brannvarsling
smart elektronisk dørlås
straumstyring
vass-sikring
temperaturkontroll
Med Abra kan bebuarane overvake og styre leiligheita frå mobilen – uansett kor dei er. Dei kan for eksempel slå av lys, justere varmen, sjekke om døra er låst eller få varsel ved vannlekkasje eller brann. Styret får òg enkel tilgang til å overvake status på brann- og vass-sikkerheita i bygget, via ein eigen styreportal.
Sikkerheitsforskriftene for hus og hytte er eit sett reglar du må overhalde for å ha krav på full erstatning ved bruk av forsikringane. Sikkerheitsforskriftene skal førebygge faren for eller avgrense omfanget av skade. Dersom du ikkje overheld, eller ser til at dei blir overhalde, kan du få avkorting på forsikringa dersom det skulle skje noko. Sikkerheitsforskrifta vil du òg finne i forsikringsavtalen din.
Her finn du ansvaravgrensingar og sikkerheitsforskrifter for hus og hytte:
Brann
Bustaden skal ha:
godkjente røykvarslarar som skal plasserast slik at dei tydeleg høyrast på soverom.
godkjent brannsløkkingsapparat eller husbrannslange som kan nå alle rom.
eigen fast elektrisk kurs beskytta med overspenningsvern og jordfeilbrytar på fast ladepunkt for elbil/hybridbil. Lading med ordinær stikkontakt skal i tillegg skje utan bruk av skøyteleidning og etter krava frå DSB.
Vatn Du må sørgje for:
at alle rom i bygninga er tilstrekkeleg oppvarma for å unngå frostskadar.
at hovudstoppekrana stengast og vasskranene opnast for å tømme røyra viss bygningen skal stå ubebodd i meir enn 7 dagar.
å ha vaskemaskin/oppvaskmaskin i rom med sluk eller ha innebygd stoppeventil.
Tjuveri-/innbruddssikring Du må sørgje for at bygningen må vere forsvarleg sikra mot tjuveri og hærverk. Dører, vinduer og andre opningar skal vere lukka og låst, ikkje i luftestilling. Nøklar skal oppbevarast slik at uvedkomande ikkje får tak i dei.
Bygningsarbeid, vedlikehald, reparasjonar og nye installasjonar Du må sørge for:
snømåking av tak, balkong og terrasse på bygning for å unngå skade.
at alt arbeid er utført etter gjeldande byggetekniske føreskrifter og om nødvendig meldt til og godkjent av offentleg myndigheit i henhold til plan- og bygningslova. Arbeida skal utførast i henhold til godkjente teikningar og materialbeskrivingar og med ansvarshavande som tilfredsstiller de krav til kompetanse som er stilt i godkjenninga.
at elektro- og VVS-arbeid er utført av autorisert eller godkjent handverkar.
at manglande takstein, løse beslag, synlege lekkasjar, feil og manglar skal utbetrast umiddelbart for å førebyggje skader.
Oljetankar Du må sørge for:
at oljetankar som takast ut av bruk, skal tømast for olje og gravast opp/fjernast. Påfyllingsanordninga skal fjernast slik at påfylling ikkje kan skje. Fjerning skal utførast av kvalifisert personell.
Dersom forsikringa din blir avkorta, betyr det anten at erstatninga di blir redusert eller at eigenandelen din blir satt opp.
Om du ikkje følgjer dine forpliktingar som forsikringstakar og det skjer ein skade, kan det føre til ei avkorting. Alle forsikringsavtalar har visse reglar som du må følgje. Desse reglane er mellom anna beskrive i vilkåra og sikkerheitsforskriftene. Sikkerheitsforskriftene er der for å sikre at ting blir gjort på ein trygg og ansvarleg måte. Dersom du bryt tryggleiksforskriftene, kan det føre til avkorting, avhengig av kor alvorleg brotet er.
Nokre eksempel på ting som kan føre til avkorting frå forsikringsselskapet er om:
Ja, både standard og toppdekningane våre for hus- og hytteforsikringene dekker termisk brott i vindauget.
Kva er termisk brott? Termisk brott refererer til ein form for brott eller skade som oppstår i glaset som følgje av temperaturforskjellar eller termiske spenningar.
Når eit vindauge vert utsett for store temperaturvariasjonar, kan det utvide eller trekke seg saman. Dersom desse termiske endringane ikkje vert utjamna likt over heile vindaugsflata, kan det oppstå indre spenningar i materialet. Når vindauget ikkje kan motstå desse spenningane, kan det føre til at glaset sprekk. Dette kallast eit termisk brott. Termiske brott kan også oppstå i andre materialar med låg termisk motstand, som keramikk eller betong.
Eit vanleg eksempel på termisk brott er når eit vindauge med glas vert utsett for sterkt sollys. Sola varmast opp glaset ujevnt, fordi den eine sida av glaset blir meir oppvarma enn den andre. Dette созда термические напряжения, som igjen kan føre til at glaset sprekkar.
For å unngå termisk brot har du eit par førebyggjande tips:
Opne vindauga som blir utsett for mykje direkte sollys. Då er dei mindre utsett for spenning.
Bruk markiser for å blokkere direkte sollys og redusere varmebelastninga på glaset.
Vurder å installere vindusfilm eller vindusbeskyttelse som kan bidra til å fordele varmen i glaset jamnare.
Flytt utemøblar eller andre ting som står og skuggar for delar av vindauga, då desse kan bidra til ujevn varmefordeling i vinduet.
Det er ikkje tillatt å lade elbilen regelmessig i vanleg stikkontakt. Ladaren som følger med bilen med vanleg stikkontakt (Schuko) er meint for nødlading. Det er altså ulovleg å lade elbilen i vanleg stikkontakt med mindre:
Det er nødlading.
Du installerte fast ladepunkt eller industrikontakt før 1. januar 2023, som følgde krava frå DSB.
Det nye regelverket som blei innført 1. januar 2023 kallast for NEK 400. Regelverket går ut på at det krevast ladeboks med type 2-kontakt ved nyinstallasjon for fast lading av elbil. Reglane gjeld både heime, på hytta og på jobb, for både el- og hybridbilar.
Ved nødlading er det viktig å passe på følgande:
Kontakten må vere på eigen kurs (utan andre ting kopla til same kurs).
Kursen må vere på minst 10 ampere.
Unngå bruk av skjøyteleidning, spesielt kabeltrommel der leidningen ligg tett.
Stopp ladinga viss sikringa går.
Vere til stades og våken under ladinga.
Avkorting på forsikringa
Dersom du ladar elbilen din heime med vanleg stikkontakt utan å følge krava frå DSB (Direktoratet for samfunnssikkerheit og beredskap), kan du få avkorting på forsikringa dersom det oppstår brann.
Det kan også vere greitt å vite at vanlege stikkontaktar ikkje er designa for å handtere den høge effekten lading av elbil krev. Elbilar trekk mykje straum kontinuerleg og over lengre tid, noko som kan overbelaste leidningsnettet til stikkontakta. Dersom leidningsnettet er gamalt eller ikkje dimensjonert for å takle den høge belastninga, kan det oppstå varmgang og i verste fall føre til brann. Det kan vere greitt å vere klar over at ein brann som regel vil starte inne i huset der sikringsskapet er, og ikkje i sjølve bilen eller ladaren.
Styreansvaret er eit erstatningsansvar. Styreansvaret inneber at både styreleiar, styremedlemmar og varamedlemmar kan bli personleg erstatningsansvarlege viss dei påfører nokon eit økonomisk tap.
Ansvarlegheita er lovfesta i aksjelova for aksjeselskap, men kan også vere ulovfesta for foreiningar. Styreansvaret er eit individuelt og personleg ansvar som er tett knytt til styremedlemmet sine oppgåver. Styremedlemmet kan bli ansvarleg viss hen ikkje ivaretar sine oppgåver etter lov, vedtekter eller retningslinjer.
Døme på styreansvar Dei vanlegaste styreansvarssakene inntrer i samband med for dårleg oppfølging av dagleg leiar, at eit styremedlem tar ei avgjerd utan formell godkjenning frå styret eller at styret ikkje følger opp økonomien i selskapet godt nok.
Styreansvarsforsikring i burettslag og sameige
I vår burettslag- og sameigeforsikring er styreansvarsforsikring inkludert som ein del av toppdekninga. Enten du er fersk i eit styre for eit burettslag eller eit sameige eller om du har sete der ei stund, bør du sjekke opp at de har ei forsikring som inkluderer styreansvar.
Kvifor styreansvarsforsikring?
Det er mogleg å forsikre seg mot styreansvaret. Styremedlemmar i ei bedrift kan bli erstatningsansvarlege overfor aksjonærar, kreditorar, kontraktspartnarar, offentlege myndigheiter og andre aktørar. I verste fall kan det føre til at styremedlemmar går personleg konkurs.
Styreansvarsforsikring kan derfor vere viktig å ha når det skal rekrutterast medlemmar til styrearbeid. For mange kandidatar vil det vere avgjerande om dei er beskytta av styreansvarsforsikring når dei påtar seg eit slikt ansvar. Med andre ord vil ikkje styregodtgjersla stå i forhold til den økonomiske risikoen du tar ved å sitje i eit styre, utan styreansvarsforsikring.
Erstatning frå forsikringa
For å få dekt erstatningsansvar frå styreansvarsforsikringa må:
dei erstatningsrettslege vilkåra vere til stades.
det må føreligge eit ansvarsgrunnlag.
eit økonomisk tap hos motpart.
det må vere ein årsakssamanheng mellom handlinga/unnlatinga og det økonomiske tapet.
{
"EMAIL_FIELD_ERROR": "Skriv inn ei gyldig e-postadresse.",
"CHECKBOX_ERROR": "",
"CHECKBOX_GROUP_ERROR": "Vel minst eit av alternativa",
"DROPDOWN_ERROR": "Gjer eit val i nedtrekkslista.",
"DATE_TO_FROM_ERROR": "Ugyldig dato (eksempel på gyldig dato 31.12.2016).",
"RADIO_ERROR": "Vel eit alternativ.",
"POSTAL_CODE_ERROR": "Skriv inn eit gyldig postnummer (4 siffer).",
"TEXT_FIELD_ERROR": "Feltet må fyllast ut.",
"TEXT_FIELD_CONTENTS_ERROR": "Ugyldig verdi.",
"ACCOUNT_FIELD_ERROR": "Skriv inn eit gyldig kontonummer (11 siffer).",
"ORGANISATION_FIELD_ERROR": "Skriv inn eit gyldig organisasjonsnummer (9 siffer).",
"SSN_ERROR": "Skriv inn eit gyldig fødselsnummer (11 siffer).",
"PHONE_ERROR": "Skriv inn eit gyldig telefonnummer (8 siffer).",
"MOBILE_PHONE_NO_ERROR": "Skriv inn eit gyldig norsk mobilnummer (8 siffer)",
"SEARCH_ALLE": "Alle",
"MORE_INFO": "Vis meir informasjon",
"RESULT_TYPE_BANK": "Bankkontor",
"RESULT_TYPE_ADVISOR": "Rådgjevar",
"VIEW_IN_MAP": "Vis i kart",
"BEFORE_COUNT_TEXT": "Du har",
"AFTER_COUNT_TEXT": "oppgåve som ventar på deg",
"AFTER_COUNT_TEXT_PLURAL": "oppgåver som ventar på deg",
"MINE_OPPGAVER_LINK_TEXT": "Relevant for deg",
"MINE_OPPGAVER_CLOSE_TEXT": "Ikkje no",
"MINE_OPPGAVER_COUNT_TEXT": "ei",
"FORM_ERROR_LABEL":"Feil i skjema
",
"FORM_SUCCESS_LABEL":"Takk for din førespurnad",
"TEXT_FIELD_LENGTH_ERROR":"TEXT_FIELD_LENGTH_ERROR",
"TEXTAREA_FIELD_LENGTH_ERROR":"Maks 2000 teikn",
"NUMBER_ERROR": "Du kan kun skrive inn tal.",
"SEC_BLOCKER_DROPDOWN_DEFAULT": "Vel land",
"GLOBAL_SEARCH_NO_RESULT_TEXT": "Ingen treff på",
"GLOBAL_SEARCH_FACET_LABEL": "Vis resultat frå",
"MODAL_CLOSE": "Lukk",
"SEND_TO_BANK_BEFORE_INFO_TEXT": "Vil du kome rett til",
"SEND_TO_BANK_AFTER_INFO_TEXT": "neste gong?",
"SEND_TO_BANK_NEXT_BUTTON_TEXT": "Ja, hugs banken min",
"SEND_TO_BANK_CANCEL_BUTTON_TEXT": "Nei, ikkje no",
"SEND_TO_BANK_NEXT_DISCLAMER_TEXT": "For at du skal sleppe å velje bank kvar gong, bruker vi funksjonelle informasjonskapslar som lagrar korleis du bruker nettsidene og kva innstillingar du har gjort."
}
-/Ingelstun-boligsameie2.jpg.thumb.1280.1280.jpg)
