Minstepensjon
Minstepensjon og garantipensjon er pensjon fra folketrygden for deg som har hatt lav eller ingen inntekt i arbeidslivet. Ordningene skal sikre deg en minste inntekt å leve av som pensjonist, og gjelder normalt fra 67 år.
Hva er minstepensjon og garantipensjon?
Både minstepensjon og garantipensjon er en del av alderspensjonen fra folketrygden. Begge ordningene har samme mål: å sikre deg en minste pensjon å leve av hvis du har hatt lav eller ingen opptjening til alderspensjon i løpet av arbeidslivet. De er ment som et sikkerhetsnett og ikke en full erstatning for lønn. Forskjellen handler først og fremst om hvilket regelverk du tilhører, basert på hvilket år du er født.
Hva som gjelder for ditt årskull, kan du lese mer om på nav.no
Minstepensjon og garantipensjon – hva er forskjellen?
| Minstepensjon | Garantipensjon | |
| Årskull* | Født i 1953 eller tidligere | Født i 1963 eller senere |
| Hvor lenge du har bodd i Norge | Høyest mulig minstepensjon krever 40 år | Høyest mulig garantipensjon krever 40 år |
| Hva avgjør om du får utbetaling? | Lav eller ingen opptjent pensjon | Lav eller ikke høy nok opptjent pensjon |
| Årlig minsteutbetaling | Følger faste regler og justeres årlig | Følger faste regler og justeres årlig |
| Regelverk | Eldre regelverk (før pensjonsreformen i 2011) | Nytt regelverk (etter pensjonsreformen i 2011) |
* Hvis du er født i 1954–1962, tilhører du såkalte overgangskull. Det betyr at pensjonen din beregnes etter en kombinasjon av gamle og nye regler.
Hvor mye er minstepensjon?
Hvor mye du kan få i minstepensjon, avhenger av om du bor alene eller sammen med en partner, hvor mange år du har bodd i Norge og hvilket år du er født.
Beløpet fastsettes av myndighetene og justeres hvert år.
Minstepensjonen er lavere hvis du har bodd i Norge kortere enn 40 år, og høyere for enslige enn for gifte eller samboere.
Du finner oppdaterte beløp på nav.no
Hvem kan få minstepensjon?
Du kan ha rett til minstepensjon eller garantipensjon hvis
- du har fylt 67 år
- du har lav eller ingen opptjening til alderspensjon
- du har bodd eller vært medlem i folketrygden i Norge i minst 5 år
Har du bodd i Norge i 40 år etter fylte 16 år, får du høyest mulig minstepensjon. Har du bodd her kortere, blir pensjonen lavere. Hvis du ikke oppfyller kravet til hvor lenge du har bodd i Norge, kan du i noen tilfeller ha rett til annen økonomisk støtte fra Nav. Dette kalles supplerende stønad.
Når kan du få minstepensjon?
Du kan få minstepensjon fra du fyller 67 år.
Ønsker du å ta ut pensjon tidligere enn dette, må du ha tjent opp nok pensjon til at utbetalingen blir høyere enn garantipensjon for enslig pensjonist. Har du høy nok opptjening, kan du starte uttaket fra 62 år. Har du lav opptjening, betyr det at du må vente med uttaket til opptjeningen er høy nok.
Hvilket tidspunkt som gjelder for akkurat deg, kan du få oversikt over ved å logge deg inn i Nav sin pensjonskalkulator.
Hva lurer andre på?
Å pensjonere seg kan bety ulike ting. For noen betyr det å slutte helt i jobb, mens andre mener å starte uttak av pensjon.
I dagens pensjonssystem er det mulig å
- ta ut alderspensjon og jobbe videre
- ta ut gradert pensjon, for eksempel 20, 50 eller 80 prosent
- vente med uttak selv om du har sluttet å jobbe
Det betyr at tidspunktet for når du slutter å jobbe, og når du starter uttak av pensjon, ikke nødvendigvis er det samme.
I Norge kan de fleste ta ut pensjon fra 67 år, og noen kan ta ut pensjon fra 62 år. Les mer om pensjonsalder og mulighetene her.
Se også:
Hva består pensjonen min av?
Hvor mye er full pensjon?
I hvilken rekkefølge bør jeg ta ut pensjonen min?
Det finnes ikke ett enkelt svar på hvor mye «full pensjon» er. Hvor mye du får i pensjon, avhenger av flere forhold gjennom livet. De to viktigste er opptjening, altså hvor mye som spares, og alderen din når du starter å ta ut pensjon.
Full pensjon består vanligvis av tre deler
1. Folketrygden (offentlig pensjon)
For å få full alderspensjon fra folketrygden, må du ha 40 års opptjening i Norge. Har du hatt lav eller ingen inntekt, kan du ha rett til garantipensjon.
Hvor mye du får i pensjon fra Folketrygden, avhenger blant annet av
- hvor mange år du har bodd i Norge
- hvor mange år du har jobbet
- hva lønnen har vært de årene du jobbet
- militærtjeneste og perioder med barn under skolealder
- din alder når du tar ut pensjon
- forventet antall år med utbetaling
Folketrygd tjenes opp for lønn opp til 7,1 G (1 G er 130.160 kroner).
G er forkortelsen for «grunnbeløpet i folketrygden» og er beløpet alle ytelser i folketrygden regnes ut fra.
Les mer om alderspensjon hos nav.no
2. Tjenestepensjon fra arbeidsgiver
De fleste arbeidsgivere sparer til pensjon for deg gjennom en pensjonsordning. Det finnes ikke et fast beløp som definerer «full pensjon» i denne sammenhengen – det er individuelt.
Hvor mye du får i pensjon fra arbeidsgiver, avhenger blant annet av
- hvor lenge du har jobbet
- lønn og stillingsprosent
- hvor mye arbeidsgiver har spart
- avkastning på sparingen
- din alder når du tar ut pensjon (valgfritt fra 62 - 75 år)
- hvor mange år pensjonen din blir utbetalt (minst 15 år fra 62 år, minst 10 år fra 67 år og senere)
Tjenestepensjon tjenes opp for lønn opp til 12 G (1 G er 130.160 kroner).
G er forkortelsen for «grunnbeløpet i folketrygden» og er beløpet alle ytelser i folketrygden regnes ut fra.
Her kan du lese mer om pensjon fra arbeidsgiver
3. Egen sparing
For mange vil det være nødvendig å spare selv for å få den pensjonen de ønsker. Egen sparing er alt du har skaffet deg av verdier frem til du går av med pensjon, minus det du måtte ha igjen av lån/gjeld.
Elementer som påvirker denne summen, er
- hvor mye av inntektene dine som ikke er brukt opp
- hvor lenge har du spart
- hvordan sparingen er investert – bolig, bankkonto, IPS, fondssparing eller lignende
- avkastning på sparingen
- hvor mye av sparingen du skal ta ut som pensjon, fremfor å gi det videre til arvinger eller annet
Tips:
Du kan bruke pensjonskalkulatoren for å få et personlig estimat på hva som kan bli full pensjon for deg.
Hvilken rekkefølge du bør ta ut pensjonen din er avhengig av hvilke pensjonsprodukter du har, når du ønsker å gå av med pensjon og hvor mye du føler at du trenger som pensjonist. Rådene her må derfor sees på som generelle og veiledende. Det viktigste er at du skaffer deg oversikt over din pensjon, vurderer hva som er viktig for deg og legge en plan for din pensjonstilværelse. Vi vil på et generelt plan anbefale følgende rekkefølge.
1. Avtalefestet pensjon (AFP)
Dersom du har en avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor kan det lønne seg å ta ut den først ettersom dette er en livsvarig utbetalingsavtale. Et av vilkårene for å starte uttak på avtalefestet pensjon (AFP) er at du må starte uttak på alderspensjonen fra folketrygden med minst 20 prosent. Du har muligheten til å stoppe eller endre denne etter en måned uten at det påvirker utbetalingen av din avtalefestet pensjon (AFP).
2. Alderspensjon fra folketrygden/NAV
Etter å ha startet avtalefestet pensjon (AFP) vil vi anbefale å starte uttak på din alderspensjon fra folketrygden. Denne betales ut av NAV. Dette er ofte den største delen av pensjonen og er et resultat av hvor mange år du har vært i arbeid og hvor høy inntekt du har hatt.
3. Fripolise og Ytelsespensjon
Dersom du slutter i jobben eller bytter arbeidsgiver blir ytelsespensjonen din gjort om til en fripolise, disse produktene stammer derfor fra samme type pensjonsordning.
Etter avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon fra folketrygden, kan det være fornuftig å starte utbetaling på fripoliser og ytelsespensjon. Årsaken er at dine etterlatte ikke arver pengene fra en ytelsesordning. Dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.
4. Hybridpensjon og pensjonsbevis
Pensjonsbevis er en hybridpensjon fra en tidligere arbeidsgiver. Etterlatte vil heller ikke arve pengene fra en hybridordning. Dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene på samme måte som en ytelsespensjon tilfalle forsikringskollektivet. Hybridpensjon er en ny ordning som gjør at det stort sett er begrenset med opptjening. Dette kan tale for å vente med uttaket.
5. Innskuddspensjon, pensjonskapitalbevis og egen sparing
Pensjonskapitalbevis er en opptjent innskuddspensjon fra en tidligere arbeidsgiver og er, sammen med egen sparing, avtalene du bør vente lengst med å ta ut. Årsaken til dette er at dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på avtalen gå til dine arvtakere. I tillegg har disse avtalene som regel ikke livsvarig utbetaling, det kan derfor være en fordel å vente med disse.
Pensjonsalderen i Norge er 67 år. Har du nok pensjonsopptjening, kan du også ta ut pensjon fra 62 år.
For å ta ut pensjon før 67 år må du ha tjent opp nok pensjon til at den samlede utbetalingen når et fastsatt minstenivå. Dette kravet er der for å sikre at du har en trygg inntekt også senere i livet. Men husk at en tidlig start av pensjonsutbetalingen som regel vil gi mindre utbetalt i årlig pensjon.
Se også
Når kan jeg pensjonere meg?
Pensjon fra arbeidsgiver
Pensjonsutbetaling
Pensjon fra folketrygden, offentlig tjenestepensjon og obligatorisk tjenestepensjon fra private virksomheter skattes som pensjonsinntekt. Den er tilnærmet lik den du betaler som lønnsmottager, men med lavere trygdeavgifter. Det er den samlede inntekten din som avgjør hva du vil måtte betale i skatt på pensjon.
For å finne ut hvor mye skatt du skal betale på pensjonen din, må du se på tre ting: alminnelig inntekt, trygdeavgift og fradrag.
- Alminnelig inntekt er den totale inntekten din etter fradrag. Skatten på alminnelig inntekt er 22 % for de fleste. Bor du i Troms eller Finnmark er skatten 18,5 %.
- Trygdeavgift er en avgift som alle pensjonister må betale. For pensjonsinntekt er trygdeavgiften 5,1 %.
- Minstefradrag er et fradrag som reduserer den skattepliktige inntekten din. For pensjonsinntekt er minstefradraget 40 % av inntekten, men det kan ikke være mer enn 86.250 kroner.
Du kan lese mer om skatteregler for pensjonister hos Skatteetaten.
Se også
Skatt på pensjon
Ser du etter skjema som hører til pensjonsløsningene våre?
Her finner du oversikt over våre pensjonsskjema, enten det gjelder arbeidsuførhet, dødsfall, uttak eller annet.
Skal du starte utbetaling av din pensjon?
Her finner du informasjon og kan starte utbetaling.