Pensjon fra arbeidsgiver

Når du blir pensjonist får du utbetalt pensjon fra jobbene du har hatt. Hva du får i pensjon avhenger av pensjonsordningen arbeidsgiverne dine har valgt.

Hvor mye pensjon får du fra jobben?

Alle arbeidsgivere i Norge må spare til pensjon for sine ansatte. Arbeidsgiveren bestemmer hvor stor del av din lønn som skal settes av til pensjonssparing.

Det er store forskjeller på hvor mye arbeidsgivere sparer for deg, noe som vil ha stor betydning for deg og din fremtidige pensjon. Du må derfor sjekke hva slags pensjonsordning du har, hva arbeidsgiver faktisk sparer for deg og hvordan sparepengene er plassert.

Sjekk hva du får i pensjon fra arbeidsgiver

Ikke kunde i banken? Sjekk din pensjon her

Jobber du i privat næringsliv eller i offentlig sektor?

Det har betydning for hvilken pensjonsordning du har.

Privat næringsliv

Pensjonssparing fra arbeidsgiver

Det finnes tre ulike former for pensjonsordninger i privat næringsliv. Velg den ordningen du har

Innskuddspensjon

Innskuddspensjon er den vanligste måten for bedrifter å spare til pensjon for sine ansatte.

Hvordan fungerer innskuddspensjon?

Er du ansatt i en bedrift som har innskuddspensjon betyr det at bedriften setter av en prosentsats av lønnen din til pensjon. Størrelsen på din fremtidige pensjon avhenger av hvor mye som spares, hvor lenge det spares, avkastningen og lengden på utbetalingsperioden.

Les mer om innskuddspensjon som pensjonsordning i bedriften.

Du får din egen pensjonskonto

På egen pensjonskonto får du samlet all innskuddspensjon du har opparbeidet deg fra du startet å jobbe. Du får automatisk egen pensjonskonto der din arbeidsgiver har innskuddspensjon. Hvis jobben din ikke har innskuddspensjon hos oss, kan du flytte den hit. Les mer om egen pensjonskonto.

Hybridpensjon

Hybridpensjon er en mellomting mellom innskuddspensjon og ytelsespensjon.

Hvordan fungerer hybridpensjon?

Er du ansatt i en bedrift som har hybridpensjon betyr det at bedriften setter av en fast prosentsats av lønnen din til pensjon. Prosentsatsen er lik for alle ansatte, men kvinner får et tillegg til sparingen som kompenserer for at de i gjennomsnitt lever lenger enn menn.

Størrelsen på din fremtidige pensjon avhenger av hvor mye som spares, avkastningen, lengden på utbetalingsperioden og eventuelle reguleringer.

Bedriften velger om du kan påvirke avkastningen gjennom investeringsvalg, eller om det gis en garanti mot negativ avkastning. Bedriften kan også velge om pensjonen skal reguleres hvert år i
forhold til lønnsveksten.

Hybridpensjon kan gi utbetaling hele livet og kvinner vil generelt få mer igjen for en slik pensjonsordning enn en innskuddspensjonsordning.

Les mer om hybridpensjon.

Ytelsespensjon

Ytelsespensjon blir i dag lite brukt i private bedrifter.

Hvordan fungerer ytelsespensjon?

Er du ansatt i en bedrift med ytelsespensjon får du en fast prosentsats av sluttlønnen utbetalt som pensjon.

Prosentsatsen inkluderer en forventet folketrygd som bygger på gamle regler. Fordi nye regler sier at folketrygden skal levealderjusteres, og dermed blir mindre enn forventet, vil de fleste få en samlet pensjon som er lavere enn prosentsatsen som ytelsespensjonsordningen legger opp til.

Det er bedriften som bestemmer utbetalingstiden, men vanligvis er den livsvarig.

Har du avtalefestet pensjon (AFP)?

Sjekk med arbeidsgiveren din om du har avtalefestet pensjon (AFP). AFP- pensjonen utbetales i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og er livsvarig.

Offentlig sektor

Er du født etter 1962 blir pensjonen din beregnet etter hvor mange år du har jobbet i offentlig virksomhet før 2020, og hvor mange år du jobber i det offentlige etter 2020.

Pensjonen som tjenes opp etter 2020 er bestemt av lønnen år for år ved at det bygges opp en pensjonsbeholdning på tilsvarende måte som folketrygdens alderspensjon. Pensjonsbeholdningen utgjør 5,7 % av samlet lønn inntil 12 G per år og benytter samme regler som folketrygden for å beregne hvor stor pensjonen blir på uttakstidspunktet.

I tillegg til ordinær offentlig tjenestepensjon kan du ha rett til offentlig AFP eller Særalderspensjon. Reglene for disse ytelsene er i endring og for ytterligere detaljer bør du kontakte ditt tjenestepensjonsselskap eller egen HR–avdeling.

Hva er en god pensjon fra arbeidsgiver?

Alle arbeidsgivere må spare pensjon til sine ansatte. Det kalles obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Det er store forskjeller på hvor mye arbeidsgivere i privat sektor sparer for deg. De er pliktige til å spare minst 2 % av din årlige lønn inntil 12 G.

Sparer arbeidsgiveren din 2 % har du en minimumsordning. I de beste ordningene kan arbeidsgiver spare 7 % av lønnen inntil 12 G, pluss inntil 18,1 % ekstra for lønn over 7,1 G. Beløpet utbetales først når du pensjonerer deg. I dag tilsvarer 1G = 111.477 kroner.

Egen sparing til pensjon

Selv om det kan være en stund til, er det en fordel å tenke over hva slags liv du ønsker å leve når du en gang blir pensjonist. De fleste ønsker å fortsette og leve slik de gjør i dag, men mange vil oppleve at samlet pensjon blir lavere enn de hadde sett for seg

Hvis du ønsker deg god økonomi og frihet som pensjonist er det mye å hente på å spare selv. Jo tidligere du starter å spare til pensjon, jo mindre er det som skal til.

Sjekk hva andre på din alder sparer til pensjon

Hva lurer andre på?

Innskuddspensjon er den vanligste måten for bedrifter å spare til pensjon for sine ansatte. Om du er ansatt i en bedrift som har innskuddspensjon betyr det at bedriften setter av en prosentsats av lønnen din til pensjon. Her kan du lese mer om innskuddspensjon som pensjonsordning.

Størrelsen på din fremtidige alderspensjon avhenger av hvor mye som spares, hvor lenge det spares, avkastningen og lengden på utbetalingsperioden.

Det er arbeidsgiveren din som bestemmer hvordan første innskudd skal investeres. Når sparingen er i gang kan du selv velge blant de investeringsvalgene og spareprofilene arbeidsgiveren har åpnet for. Dette kan du gjøre under pensjonsområdet i mobilbanken og nettbanken, eller i pensjonsportalen.

Ønsker du flere investeringsmuligheter enn arbeidsgiveren din har åpnet for, kan du velge oss som selvvalgt leverandør for egen pensjonskonto. Da vil du få mulighet til å velge fritt blant våre investeringsalternativer.

Egen pensjonskonto
På egen pensjonskonto får du samlet all innskuddspensjon du har opparbeidet deg fra du startet å jobbe. Du får automatisk egen pensjonskonto der din arbeidsgiver har innskuddspensjon. Hvis jobben din ikke har innskuddspensjon hos oss, kan du flytte den hit. Les mer om egen pensjonskonto.
De aller fleste arbeidstakere kan starte utbetaling av sin pensjon fra dagen man fyller 62 år. Folketrygd, offentlig tjenestepensjon og obligatoriske tjenestepensjoner (OTP) fra private virksomheter tilbyr hel eller gradert uttak fra 62 år. Men husk at en tidlig start av pensjonsutbetalingen som regel vil gi mindre utbetalt i årlig pensjon.

Les mer om pensjon fra arbeidsgiver.
Hvilken rekkefølge du bør ta ut pensjonen din er avhengig av hvilke pensjonsprodukter du har, når du ønsker å gå av med pensjon og hvor mye du føler at du trenger som pensjonist. Rådene her må derfor sees på som generelle og veiledende. Det viktigste er at du skaffer deg oversikt over din pensjon, vurderer hva som er viktig for deg og legge en plan for din pensjonstilværelse. Vi vil på et generelt plan anbefale følgende rekkefølge.

1. Avtalefestet pensjon (AFP)

Dersom du har en avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor kan det lønne seg å ta ut den først ettersom dette er en livsvarig utbetalingsavtale. Et av vilkårene for å starte uttak på avtalefestet pensjon (AFP) er at du må starte uttak på alderspensjonen fra folketrygden med minst 20 prosent. Du har muligheten til å stoppe eller endre denne etter en måned uten at det påvirker utbetalingen av din avtalefestet pensjon (AFP).

2. Alderspensjon fra folketrygden/NAV

Etter å ha startet avtalefestet pensjon (AFP) vil vi anbefale å starte uttak på din alderspensjon fra folketrygden. Denne betales ut av NAV. Dette er ofte den største delen av pensjonen og er et resultat av hvor mange år du har vært i arbeid og hvor høy inntekt du har hatt.

3. Fripolise og Ytelsespensjon

Dersom du slutter i jobben eller bytter arbeidsgiver blir ytelsespensjonen din gjort om til en fripolise, disse produktene stammer derfor fra samme type pensjonsordning.

Etter avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon fra folketrygden, kan det være fornuftig å starte utbetaling på fripoliser og ytelsespensjon. Årsaken er at dine etterlatte ikke arver pengene fra en ytelsesordning. Dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.

4. Hybridpensjon og pensjonsbevis

Pensjonsbevis er en hyridpensjon fra en tidligere arbeidsgiver. Etterlatte vil heller ikke arve pengene fra en hybridordning. Dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene på samme måte som en ytelsespensjon tilfalle forsikringskollektivet. Hybridpensjon er en ny ordning som gjør at det stort sett er begrenset med opptjening. Dette kan tale for å vente med uttaket.

5. Innskuddspensjon, pensjonskapitalbevis og egen sparing

Pensjonskapitalbevis er en opptjent innskuddspensjon fra en tidligere arbeidsgiver og er, sammen med egen sparing, avtalene du bør vente lengst med å ta ut. Årsaken til dette er at dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på avtalen gå til dine arvtakere. I tillegg har disse avtalene som regel ikke livsvarig utbetaling, det kan derfor være en fordel å vente med disse.
Hva som skjer med pensjonen din etter dødsfall er avhengig av hvilken pensjonsavtale du har. Her er en forenklet oversikt over reglene på de vanligste produktene. For å få fullstendig oversikt må du lese i avtalens forsikringsbevis og forsikringsvilkår.

Innskuddspensjon og Pensjonskapitalbevis (PKB)

Dersom du har en innskuddspensjonsavtale gjennom din arbeidsgiver vil verdien av avtalen gå til dine etterlatte. Saldoen vil først bli brukt som “barnepensjon” til barn under 21 år. Dersom saldoen er større enn det som trengs for å sikre barn en årlig utbetaling lik folketrygdens grunnbeløp (G) frem til de er 21 år, brukes resten av saldoen til å sikre etterlattepensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner i minst ti år. Resterende saldo vil utbetales som et engangsbeløp til dødsbo.

Ytelsespensjon, Hybridpensjon, Pensjonsbevis og Fripolise

Verdiene på disse produktene vil tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.

IPA

Saldo utbetales til den/de som du har registrert som begunstiget. Hvis ikke det er registrert begunstiget går saldo til andre kunder med samme avtale som deg, det såkalte forsikringskollektivet.

Pensjonssparekonto og Fondskonto

Pensjonssparekonto og fondskonto utbetales til begunstiget. Hvis det ikke finnes begunstiget utbetales forsikringssummen til ektefelle, deretter arvinger etter arveloven eller testament.

Individuell pensjonssparing (IPS) og LOfavør Pensjon

Saldoen vil bli brukt som “barnepensjon” til barn under 21 år. Dersom saldoen er større enn det som trengs for å sikre barn en årlig utbetaling lik folketrygdensgrunnbeløp (G) frem til de er 21 år, brukes resten av saldoen til å sikre etterlattepensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner i minst ti år. Resterende saldo vil utbetales som et engangsbeløp til dødsbo.

Avtalefestet pensjon (AFP)

Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor er en livsvarig utbetalingsavtale. Når du dør vil verdiene på avtalen tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.

Folketrygden

Folketrygden er ingen sparing i tradisjonell forstand, men for hvert år du jobber opparbeider du deg en pensjonsrettighet. Denne utgjør 18,1 prosent av inntekten din opp til 7,1 G. (G) betyr grunnbeløpet i folketrygden. Dersom du dør opphører folketrygden. Det utbetales ingen arv på disse pengene. Dersom du ønsker å lese mer om folketrygden kan du gjøre det på NAV sine hjemmesider.

Pensjon til din livsfase

Din pensjon er pengene du skal leve av i fremtiden. Å spare smart kan gi deg en bedre hverdag som pensjonist. Velg den livsfasen du er i, så hjelper vi deg i gang.