Renteoppgangen ryster aksje- og obligasjonsmarkedet
Etter mange år med unormalt god avkastning og relativt få korreksjoner, har pilene pekt kraftig nedover stort sett på alle verdens børser så langt i 2022. De tre nøkkelindeksene i USA er ned 17 % (S&P 500), 29 % (Nasdaq) og 17 % (Dow Jones). Også på børsene i Europa, Asia og fremvoksende markeder ser vi røde tall så langt i år. Her hjemme har hovedindeksen på Oslo Børs klart seg relativt bra, men i skrivende stund er også denne indeksen ned ca. 5 % siden nyttår.
Det er flere årsaker til korreksjonen, men mye kan forklares med at rentene har steget mye på kort tid. Nylig hevet både den amerikanske og europeiske sentralbanken styringsrenten med 0,75 % til henholdsvis 3,25 % og 1,25 %. Her hjemme fulgte Norges Bank opp med en renteøkning på 0,50 % og styringsrenten ligger nå på 2,25 %. Også de lange 10-års rentene er mye opp så langt i år. Fra sentralbankene sitt ståsted er det ikke utviklingen i aksjemarkedene, men bekjempelse av skyhøy inflasjon som har førsteprioritet. Aktørene i finansmarkedene frykter derfor at de skal stramme såpass kraftig til at det hele ender i resesjon. Høye renter gir også lavere verdsettelse av selskapenes framtidige inntjening, som igjen påvirker aksjekursen. Spesielt gjelder dette såkalte vekstselskaper, der en stor del av forventet inntjening ligger langt fram i tid.
De kraftige rentebevegelsene har også bidratt til svak avkastning i obligasjonsmarkedet, og spesielt gjelder dette obligasjoner med lang rentedurasjon (rentebinding). Forklaringen er at eiere av obligasjoner med fast rente ikke har fått med seg renteoppgangen vi har sett. Kursen på disse obligasjonene har falt siden disse obligasjonene etter renteoppgang gir dårligere løpende avkastning enn andre alternativer med flytende rente. Jo lengre renten har vært sikret, jo mer har kursen falt. Et utvalg av store norske obligasjonsfond viser avkastningstall fra – 6 % til – 8 % så langt i år.
I tillegg til renteoppgangen har 2022 vært preget av geopolitisk uro, krig og energikrise, og disse elementene har medvirket til fallende aksjekurser og økte kredittpåslag. Svak kursutvikling så langt i 2022 er på ingen måte ensbetydende med at utviklingen framover vil bli svak. Tvert imot er det nå et betydelig bedre utgangspunkt for god avkastning i obligasjonsmarkedet. Etter den siste tids renteoppgang og økning i kredittpåslag får man i dag en yield (løpende avkastning) i rentefond som vi ikke har sett på mange år. I pengemarkedsfond, obligasjonsfond og høyrentefond er det i dag mulig å få en yield på hhv. 3-4 %, 4-6 % og 9-12 %. Selv om yielden på ingen måte er en garanti for framtidig avkastning, gir den en god indikasjon på hva det er realistisk å forvente innenfor de ulike aktivaklassene. Avkastningen i aksjemarkedet på kort sikt er det som alltid umulig å spå, men at aksjer er billigere enn ved inngangen til året er det ingen tvil om.
På generelt grunnlag anbefaler vi alle våre kunder å forholde seg til sin investeringsstrategi i både opp -og nedgangstider. En god strategi har ingen verdi dersom man med jevne mellomrom velger å legge den til siden og i stedet basere investeringsbeslutninger på følelser og avisoverskrifter. Ta gjerne kontakt med din investeringsrådgiver dersom du er usikker på om du har riktig porteføljesammensetning.