Slik går du frem i et arveoppgjør

Når en person dør er det ofte mange følelser inne i bildet, og arven skal fordeles til de etterlatte. Arveloven sier noe om hvem som har arverett og hvor mye hver arving skal arve i verdi - hvis den som dør ikke har satt opp testament.

Slik fordeles arven

Arven etter en person er det avdøde etterlater etter seg. Etter at gjeld og utgifter er betalt, fordeles det som blir igjen på arvingene. Dersom avdøde ikke har opprettet et testament, vil arven fordeles etter arverekkefølgen i arveloven.

Loven setter klare grenser som gjør at du selv ikke fritt kan bestemme hvem som skal få arven etter deg. Blant annet har man noe som heter pliktdelsarv, som er den delen av arven som avdøde ikke kan ta fra arvingene i et testament. 

Du finner arveloven i Lovdata.

Hvem har rett til arv i følge arveloven?

Dersom avdøde hadde barn (slektsarvinger i første rekke eller livsarvinger), har du som ektefelle uansett rett på 1/4 av arven (legalarv).

Hadde avdøde ingen barn, men søsken eller foreldre (slektsarvinger i annen rekke), har du som ektefelle rett på 1/2 av avdødes etterlatte formue. Hadde avdøde ingen arvinger i første eller annen rekke, har du rett på hele arven til avdøde. 

Du har imidlertid krav på minimum 4 ganger grunnbeløpet (4G) om det er livsarvinger i boet, uansett om dette overstiger en fjerdedel av nettoverdien av boet. Dersom det ikke er livsarvinger, men arvinger i annen rekke, har ektefellen krav på minimum 6 ganger grunnbeløpet (6G). Dette gjelder også om det blir mer enn halvparten av nettoverdien av boet.

1G = 99.858 kroner per 2019, og blir justert hvert år. Retten til minstearv går foran livsarvingenes pliktdelsrett, og kan ikke begrenses ved testament.

Er du sønn eller datter til avdøde (livsarving), har du ifølge arveloven sammen med eventuelle andre livsarvinger rett på minst 2/3 av boets verdi (pliktdelsarv). Denne retten kan ikke tas fra deg. Pliktdelsarven er likevel ikke større enn 1 000 000 kroner per livsarving, slik at avdøde (arvelater) har rett til å testamentere bort verdier som overskrider dette beløpet. 

Barnet til avdøde arver i utgangpunktet likt. Dersom en sønn eller datter er død, fordeles vedkommendes pliktdelsarv på hans eller hennes barn. Så lenge det finnes livsarvinger, blir det ingen slektsarv til andre slektninger. 

De resterende 1/3 av arven kan avdøde disponere fritt i testamentet sitt.

Som samboer til avdøde, skilles det mellom hvorvidt dere har, har hatt, venter eller ikke har barn sammen. Dersom du har, har hatt eller venter barn med arvelater, har du rett til 4 ganger grunnbeløpet i arv. Denne arven går foran livsarvingers arverett, også pliktdelsarven.

Dersom du ikke har, har hatt eller venter barn med avdøde - men dere var samboere i over fem år - kan det i testamentet til arvelater være bestemt at gjenværende samboer skal ha tilsvarende arverett på 4 ganger grunnbeløpet. Denne går da også foran livsarvingers pliktdelsarv.

Disse reglene innebærer altså at noen samboere har krav på en minimumsarv som går foran livsarvinger, mens andre samboere (uten barn, men samboere i fem år) ved testament kan bestemme en slik arverett og fortrinnsrett. Samboere uten livsarvinger står fritt til å bestemme i testament hvordan arven skal fordeles.  

For enslige personer uten barn, er regelen kort: avdøde kan testamentere hele sin formue til hvem som helst. Er det ikke skrevet testament, går arven til andre slektninger. Her kommer foreldre i førsterekke, så søsken. Avdødes fettere og kusiner er de fjerneste arveberettigede slektningene. Er det bare fjernere slektninger, og avdøde ikke har skrevet noe testament, går arven til staten.

Endringer i ny arvelov

I mai 2019 vedtok Stortinget ny arvlov som gir barna krav på mer - samtidig som du kan fordele eiendelene mer som du vil. Det er forventet at loven trer i kraft i 2020. De største endringene vil være:

  • Barn (livsarvinger) kan arve opp til 1,5 millioner (pliktdelsarven økes til 15 G). Dette var tidligere 1 million. 
  • Man kan testamentere bestemte eiendeler til en livsarving, selv om eiendelen er verdt mer enn hva han/hun skal arve. 
  • Vitnene trenger ikke være tilstede samtidig for at testamentet skal være gyldig.

Hva skjer med bankforholdet?

Lurer du på hva som skjer med bankforholdet til den avdøde, og hva du må gjøre med dødsboet? Vi anbefaler deg å avtale et møte med en rådgiver for en gjennomgang av praktiske gjøremål i forbindelse med avdødes bankforhold. 

Hvordan bør jeg organisere arvefordelingen?

Hvem skal arve hytta? Bilen? Maleriet? Båten? Det finnes ulike måter å fordele arven på. Her er tre råd som kan gjøre det enklere for dere i arveoppgjøret:

  1. Se til at dere er enige om at gaver eller penger dere har mottatt mens avdøde levde var forskudd på arv eller gave som ikke skal medregnes arveoppgjøret.
  2. Sørg for at dere er enige om verdien på alle gjenstandene. 
  3. Blir det vanskelig, kan det være en løsning å fordele arven gjennom loddtrekning - enkelt og greit! Få en advokat til å sette opp en forpliktende avtale, møt på kontoret for å trekke lodd om hver eiendel. Flere detaljer om skifteloven finner du hos Lovdata.

Tips

Blir det for vanskelig, og kommer dere aldri til enighet, anbefaler vi at dere ber om offentlig skifte. Da tar tingretten seg av jobben. 

Hvem kan hjelpe meg videre?

Som vi har nevnt tidligere, er det god hjelp å få hos tingretten. Ellers vil du finne nyttig informasjon hos:

Vi håper våre råd har gjort det klarere for deg, og at arveoppgjøret vil gå fint uten noen konflikter. Lykke til videre i prosessen!