IPS eller pensjonssparekonto - kva bør du velje?
No kan du velje mellom to gode ordningar for individuell pensjonssparing. Vi hjelper deg med valet.
Enkel samanlikning
Dei viktigaste forskjellane på IPS og pensjonssparekonto
IPS (individuell pensjonssparing med skattefordel)
- Pengane er låst til pensjonsalder
- Månadleg utbetaling kan tidlegast starte frå du er 62 år
- Skattefordel på 22 % i form av utsett skatt
- Maks sparebeløp er 15.000 kroner i året
- Du betaler ikkje formuesskatt
- Heile utbetalinga (spart beløp + avkastning) beskattast som alminneleg inntekt
Pensjonssparekonto
- Inga bindingstid.
- Du kan ta ut heile eller delar av sparebeløpet når som helst
- Ingen skattefordel
- Du kan spare så mykje du vil.
- Du betaler formuesskatt
- Når du tar ut pengane, blir aksjeavkasting skattlagt som aksjar og renteavkasting som renter
IPS er eit insentiv frå staten som skal hjelpe nordmenn med å setje av pengar til pensjonstida. Du bestemmer sjølv om du vil spare lite eller mykje. Du kan spare inntil 15.000 kroner i året. Uavhengig av kor mykje du vel å spare, får du ein skattefordel på 22 % av sparebeløpet. Skattefordelen er utsett skatt – for det er først når du begynner å ta ut pengane, at du skattar. Du skattar som ved alminneleg inntekt, som i 2025 er 22 %.
Men med IPS bind du også sparebeløpet til pensjon, og kan tidlegast starte uttak når du er 62 år. Her står du mykje friare når det kjem til pensjonssparekonto. Då bestemmer du sjølv når du ønsker å ta ut beløpet du har spart.
Fleksibilitet eller skattefordel?
Det ser ut som det er nettopp her, ved bindingstida, det avgjerande valet blir teke. Ei undersøking gjennomført av Respons analyse på vegne av SpareBank 1, viser at skattefordelen er veldig attraktiv, men at mange ser ut til å tenke meir kortsiktig om sparinga si.
– Når vi fortel at sparinga er bunden til pensjon og tidlegast kan takast ut ved 62 år, seier 21 % at det er mindre aktuelt å starte sparing. Det kan tyde på at mange ønsker meir kortsiktig tilgang på sparepengane sine. For desse vil pensjonssparekonto vere eit godt alternativ, seier Wenche Seljeseth, leiar for Pensjon i SpareBank 1.
Derfor må vi spare ekstra til pensjon
Pensjonsreforma som kom i 2011 gjer at vi får mindre i pensjon frå folketrygda. Tidlegare undersøkingar har vist at heile 48 % av oss har urealistiske forventningar til kor høg pensjon vi kjem til å få, og meiner at pensjonen burde utgjere minst 70 % av løna.
Faktum er at for dei fleste av oss vil pensjonen utgjere rundt 50 prosent av løna – om vi ikkje sparer på eigahand i tillegg. Vi kan kompensere for dette ved å halde fram å jobbe også etter 67 år, men for dei som ikkje vil eller kan det, er rådet å starte sparinga no.