Pensjon fra arbeidsgiver

Pensjonsalderen i Norge er 67 år. Har du nok pensjonsopptjening, kan du også ta ut pensjon fra 62 år. 

For å ta ut pensjon før 67 år må du ha tjent opp nok pensjon til at den samlede utbetalingen når et fastsatt minstenivå. Dette kravet er der for å sikre at du har en trygg inntekt også senere i livet. Men husk at en tidlig start av pensjonsutbetalingen som regel vil gi mindre utbetalt i årlig pensjon.

Se også
Når kan jeg pensjonere meg? 
Pensjon fra arbeidsgiver
Pensjonsutbetaling

Hvilken rekkefølge du bør ta ut pensjonen din er avhengig av hvilke pensjonsprodukter du har, når du ønsker å gå av med pensjon og hvor mye du føler at du trenger som pensjonist. Rådene her må derfor sees på som generelle og veiledende. Det viktigste er at du skaffer deg oversikt over din pensjon, vurderer hva som er viktig for deg og legge en plan for din pensjonstilværelse. Vi vil på et generelt plan anbefale følgende rekkefølge.

1. Avtalefestet pensjon (AFP)

Dersom du har en avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor kan det lønne seg å ta ut den først ettersom dette er en livsvarig utbetalingsavtale. Et av vilkårene for å starte uttak på avtalefestet pensjon (AFP) er at du må starte uttak på alderspensjonen fra folketrygden med minst 20 prosent. Du har muligheten til å stoppe eller endre denne etter en måned uten at det påvirker utbetalingen av din avtalefestet pensjon (AFP).

2. Alderspensjon fra folketrygden/NAV

Etter å ha startet avtalefestet pensjon (AFP) vil vi anbefale å starte uttak på din alderspensjon fra folketrygden. Denne betales ut av NAV. Dette er ofte den største delen av pensjonen og er et resultat av hvor mange år du har vært i arbeid og hvor høy inntekt du har hatt. 

3. Fripolise og Ytelsespensjon

Dersom du slutter i jobben eller bytter arbeidsgiver blir ytelsespensjonen din gjort om til en fripolise, disse produktene stammer derfor fra samme type pensjonsordning.

Etter avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon fra folketrygden, kan det være fornuftig å starte utbetaling på fripoliser og ytelsespensjon. Årsaken er at dine etterlatte ikke arver pengene fra en ytelsesordning. Dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.

4. Hybridpensjon og pensjonsbevis

Pensjonsbevis er en hybridpensjon fra en tidligere arbeidsgiver. Etterlatte vil heller ikke arve pengene fra en hybridordning. Dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene på samme måte som en ytelsespensjon tilfalle forsikringskollektivet. Hybridpensjon er en ny ordning som gjør at det stort sett er begrenset med opptjening. Dette kan tale for å vente med uttaket.

5. Innskuddspensjon, pensjonskapitalbevis og egen sparing

Pensjonskapitalbevis er en opptjent innskuddspensjon fra en tidligere arbeidsgiver og er, sammen med egen sparing, avtalene du bør vente lengst med å ta ut. Årsaken til dette er at dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på avtalen gå til dine arvtakere. I tillegg har disse avtalene som regel ikke livsvarig utbetaling, det kan derfor være en fordel å vente med disse.

Hva som skjer med pensjonen din etter dødsfall er avhengig av hvilken pensjonsavtale du har. Her er en forenklet oversikt over reglene på de vanligste produktene. For å få fullstendig oversikt må du lese i avtalens forsikringsbevis og forsikringsvilkår.

Innskuddspensjon og Pensjonskapitalbevis (PKB)

Dersom du har en innskuddspensjonsavtale gjennom din arbeidsgiver vil verdien av avtalen gå til dine etterlatte. Saldoen vil først bli brukt som “barnepensjon” til barn under 21 år. Dersom saldoen er større enn det som trengs for å sikre barn en årlig utbetaling lik folketrygdens grunnbeløp (G) frem til de er 21 år, brukes resten av saldoen til å sikre etterlattepensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner i minst ti år. Resterende saldo vil utbetales som et engangsbeløp til dødsbo.

Ytelsespensjon, Hybridpensjon, Pensjonsbevis og Fripolise

Verdiene på disse produktene vil tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.

IPA

Saldo utbetales til den/de som du har registrert som begunstiget. Hvis ikke det er registrert begunstiget går saldo til andre kunder med samme avtale som deg, det såkalte forsikringskollektivet.

Pensjonssparekonto og Fondskonto

Pensjonssparekonto og fondskonto utbetales til begunstiget. Hvis det ikke finnes begunstiget utbetales forsikringssummen til ektefelle, deretter arvinger etter arveloven eller testament.

Individuell pensjonssparing (IPS) og LOfavør Pensjon

Saldoen vil bli brukt som “barnepensjon” til barn under 21 år. Dersom saldoen er større enn det som trengs for å sikre barn en årlig utbetaling lik folketrygdensgrunnbeløp (G) frem til de er 21 år, brukes resten av saldoen til å sikre etterlattepensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner i minst ti år. Resterende saldo vil utbetales som et engangsbeløp til dødsbo.

Avtalefestet pensjon (AFP)

Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor er en livsvarig utbetalingsavtale. Når du dør vil verdiene på avtalen tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.

Folketrygden

Folketrygden er ingen sparing i tradisjonell forstand, men for hvert år du jobber opparbeider du deg en pensjonsrettighet. Denne utgjør 18,1 prosent av inntekten din opp til 7,1 G. (G) betyr grunnbeløpet i folketrygden. Dersom du dør opphører folketrygden. Det utbetales ingen arv på disse pengene. Dersom du ønsker å lese mer om folketrygden kan du gjøre det på NAV sine hjemmesider.

Innskuddspensjon er den vanligste formen for pensjonssparing til deg som ansatt. Arbeidsgiveren din betaler en fast prosentsats som settes av til pensjonen din. Her kan du lese mer om innskuddspensjon som pensjonsordning.

Størrelsen på din fremtidige alderspensjon avhenger av hvor mye som spares, hvor lenge det spares, avkastningen og lengden på utbetalingsperioden.

Det er arbeidsgiveren din som bestemmer hvordan første innskudd skal investeres. Når sparingen er i gang kan du selv velge blant de investeringsvalgene og spareprofilene arbeidsgiveren har åpnet for. Dette kan du gjøre under pensjonsområdet i mobilbanken og nettbanken, eller i pensjonsportalen. 

Ønsker du flere investeringsmuligheter enn arbeidsgiveren din har åpnet for, kan du velge oss som selvvalgt leverandør for egen pensjonskonto. Da vil du få mulighet til å velge fritt blant våre investeringsalternativer.

Egen pensjonskonto
På egen pensjonskonto får du samlet all innskuddspensjon du har opparbeidet deg fra du startet å jobbe. Du får automatisk egen pensjonskonto der din arbeidsgiver har innskuddspensjon. Hvis jobben din ikke har innskuddspensjon hos oss, kan du flytte den hit. Les mer om egen pensjonskonto.

Egen pensjonskonto er en lovbestemt konto. Her får du samlet all innskuddspensjon fra arbeidsgivere.

En pensjonssparekonto er en konto der du selv sparer ekstra til pensjonen din. Pengene plasseres i fond. Det er alderen din som avgjør andelen aksjer i fondet. Hvis du vil endre spareprofil kan du gjøre det i nettbanken eller mobilbanken etter at avtalen er opprettet.