Rentefond
Rentefond passer for deg som ønsker høyere avkastning enn på sparekonto, uten å ta for stor risiko.
Hva er rentefond?
Rentefond er en samlebetegnelse på fond hvor pengene dine plasseres i lånepapirer fra selskaper, myndigheter og kommuner.
Mens du i et aksjefond indirekte eier aksjer i selskapene fondet investerer i, vil du i et rentefond eie obligasjoner. En obligasjon er et verdipapir som beviser at du har lånt bort penger. Verdipapiret sier hvilken rente du får på lånet, og når lånet forfaller.
Enkelt fortalt betyr det at når du sparer i et rentefond, låner du i praksis bort pengene dine. Du tjener penger på rentene selskapet betaler deg for lånet. Rentene du tjener, kalles ofte for avkastning.
Ulike typer rentefond
Det finnes flere ulike typer rentefond med forskjellige egenskaper.
Rentefond deles opp i tre hovedkategorier:
- Pengemarkedsfond – rentefond med kort løpetid (som regel under ett år), har lav risko, men også lav forventet avkastning.
- Obligasjonsfond – rentefond med lenger løpetid (som regel over ett år), har større risiko og forventet avkastning enn pengemarkedsfond.
- Andre rentefond – fond som ikke hører hjemme i en av de to andre kategoriene.
Avkastning på rentefond
Hvor høy avkastning du kan forvente å få i et rentefond avhenger av hvor høy risiko fondet tar. Jo høyere risiko, jo høyere er forventet avkastning .
Rentefond kommer i ulike varianter, og noen forventes å svinge mer enn andre. For eksempel kan høyrentefond (en type obligasjonsfond) svinge like mye i verdi som et aksjefond, mens et pengemarkedsfond svinger lite. Over tid kan du likevel forvente høyere avkastning enn hvis du setter pengene dine på en sparekonto.
Spare i fond eller på sparekonto?
Det kan føles trygt å ha sparepengene på en sparekonto fremfor i fond. Men i dagens marked taper sparepengene dine seg gradvis i verdi når de står på en konto.
Velger du å spare i fond, må du tåle å se pengene dine svinge i verdi. Men over tid øker også sjansen for å oppnå høyere avkastning enn på sparekonto.
Å spare penger på en konto passer for deg som vil sette penger til side for kortsiktig sparing. Skal du spare langsiktig, og ønsker at pengene dine skal vokse over tid, er sparing i fond et godt alternativ.
Hva lurer andre på?
Det er en viss risiko forbundet med fond og aksjer, men du kan selv velge hvor stor risiko du vil ta for sparepengene dine. Som regel vil høyere risiko gi deg mulighet til bedre avkastning.
Risiko
Ønsker du at sparepengene skal vokse mye i verdi må du tåle perioder med store verdisvingninger, selv om dette kan gi negativ verdi i perioder. Risiko betyr at det i teorien kan gå dårlig med et selskap du har investert i, og at verdien av investeringen din da vil synke. Holder du deg til planen, også i dårlige tider, vil du sannsynligvis oppnå større avkastning enn ved andre spareformer.
Aksjeandelen bestemmer
Aksjer kan gi høy avkastning, men innebærer altså en viss risiko. Derfor er størrelsen på aksjeandelen i et fond med på å påvirke risiko og forventet avkastning. Å eie aksjer i fond gir lavere risiko enn å eie aksjer i bare ett selskap. Fordi et fond kjøper biter av mange forskjellige selskaper spres risikoen. Hvis ett selskap gjør det dårlig trenger du ikke merke noe til det, fordi det kan gå bra med alle de andre.
Se også:
Hva er fond?
Sparing i fond
Historisk avkastning for fond er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning avhenger blant annet av markedsutvikling, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
Ja, det kan du. Det er ingen bindingstid på sparing i fond. Du kan selge fondsandeler når du selv ønsker det.
Husk på at overføring eller salg av fond kan gi skattemessige konsekvenser.
Et aksjefond består av eierandeler i flere børsnoterte selskaper. Dette betyr at du ved å spare i et aksjefond indirekte eier aksjer i de ulike selskapene som fondet har investert i. Du tjener penger hvis den samlede verdien av selskapene i fondet stiger.
Aksjefond passer for deg som ønsker høy avkastning, skal spare i 10 år eller mer, og tåler at sparepengene svinger i verdi. Du tar mindre risiko ved å spare i aksjefond fremfor enkeltaksjer, siden du ikke setter alle pengene dine i kun ett selskap. Aksjefond bør du kjøpe innenfor aksjesparekonto.
Velger du å spare i aksjefond kan du velge hvordan pengene dine skal plasseres, og forvaltes. Det er i hovedsak to kategorier aksjefond du kan velge mellom: indeksfond og aktivt forvaltede fond.
Rentefond
Ved å spare i rentefond låner du i praksis bort pengene dine til flere selskaper. Du tjener penger på renten som selskapene betaler på lånet.
I et rentefond tjener du ikke like mye som i et aksjefond, men det er en mer forutsigbar spareform fordi risikioen er lav. Rentefond passer for deg som vil unngå store svingninger underveis, men likevel ønsker å få høyere avkastning enn på sparekonto.
Se også:
Hva er fond?
Sparing i fond.
Hvilke fondstyper kan jeg velge mellom?
Du kan velge mellom aksjefond, rentefond og kombinasjonsfond.
Aksjefond: Et aksjefond består av eierandeler i flere børsnoterte selskaper. Dette betyr at du ved å spare i et aksjefond indirekte eier aksjer i de ulike selskapene som fondet har investert i. Du tjener penger hvis den samlede verdien av selskapene i fondet stiger. Aksjefond passer for deg som ønsker høy avkastning, skal spare i 10 år eller mer, og tåler at sparepengene svinger i verdi.
Aksjefond kan være indeksfond eller aktivt forvaltede fond. Her kan du lese mer om forskjellen på aktivt forvaltet fond og fond som følger en index.
Rentefond: Ved å spare i rentefond låner du i praksis bort pengene dine til flere selskaper. Du tjener penger på renten som selskapene betaler på lånet. I et rentefond tjener man ikke like mye som i et aksjefond, men det er en mer forutsigbar spareform fordi risikioen er lav.
Kombinasjonsfond: Et kombinasjonsfond består av både aksjefond og rentefond. Fondet passer for deg som ønsker å tilpasse hvor stor risiko du ønsker å ta. Jo høyere aksjeandel kombinasjonsfondet har, jo høyere er forventet verdistigning på sparepengene. Kombinasjonsfond som har mer enn 80 prosent aksjeandel kan du kjøpe innenfor aksjesparekonto, hvis ikke kjøpes det i den ordinære fondsløsningen.
Se også:
Hva er fond?
Hva er indeksfond?
Oversikt over alle fond vi tilbyr
Hva er forskjellen på fond og aksjer?
ODIN aksje (aksjefond)
100 % aksjer. For deg som ønsker høy avkastning, og tåler at sparepengene svinger i verdi.
ODIN rente (rentefond)
100 % renter. For deg som vil unngå store svingninger, men likevel ønsker høyere avkastning enn på konto.
ODIN horisont (kombinasjonsfond)
75 % aksjer og 25 % renter. For deg som forventer høy avkastning, men ønsker å ta noe mindre risiko enn i et aksjefond.
ODIN flex (kombinasjonsfond)
50 % aksjer og 50 % renter. For deg som ønsker en balansert tilnærming, med halvparten aksjer og resten i renter.
ODIN konservativ (kombinasjonsfond)
25 % aksjer og 75 % renter. For deg som er forsiktig, men samtidig ønsker høyere avkastning enn på konto.
Når du sparer på konto får du renter på beløpet du har på kontoen, i fond kalles dette for avkastning.
Forventet avkastning sier noe om hvor mye du får tilbake for dine investeringer, og er basert på avanserte regnestykker og historiske data.
Størrelsen på aksjeandelen i et fond er med på å påvirke risiko og forventet avkastning for det fondet. Et aksjefond med 100 % aksjer har en forventet høyere avkastning enn rentefond, men innebærer altså en viss risiko.
God tid er nøkkelen til trygg sparing i fond. Jo lenger tidshorisont du har, jo høyere andel aksjer kan du ha uten at risikoen øker. Holder du deg til planen, også i dårlige tider, vil du sannsynligvis oppnå større avkastning enn ved andre spareformer.
Se også:
Hva er fond?
Kan jeg tape penger på å spare fond?
Hva er aksjefond og rentefond?
Hva er indeksfond?
Kort om avkastning
Historisk avkastning for fond er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning avhenger blant annet av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
For deg som handler fond og verdipapir
Se avtaler og retningslinjer
