Tips og råd
TIPS OG RÅD
Hvordan regne ut eierbrøk?
Har dere kjøpt bolig sammen og er usikre på hvor stor del av boligen hver av dere eier? Vi viser dere alternativene for å finne en rettferdig fordeling av eierandel.
Vi er flere banker med rådgivere i hele Norge
Laster bankliste
TIPS OG RÅD
Har dere kjøpt bolig sammen og er usikre på hvor stor del av boligen hver av dere eier? Vi viser dere alternativene for å finne en rettferdig fordeling av eierandel.
Når to personer kjøper bolig sammen, er det ikke alltid slik at begge har like mye egenkapital eller kan betale like mye på lånet i måneden. Derfor er det viktig å ha klare avtaler om eierforhold, for å unngå konflikter ved samlivsbrudd eller dødsfall.
Er dere gift er hovedregelen at dere eier halvparten av boligen hver, med mindre dere har ektepakt – da er det den som gjelder. Ved skilsmisse deles det som er opparbeidet sammen likt (felleseie), mens verdier dere hadde med inn i ekteskapet kan holdes utenfor delingen (skjevdeling).
Er dere samboere, reguleres eierforholdet vanligvis av eierbrøk. Dersom en av partene har bidratt med mer egenkapital, er utgangspunktet at denne personen også eier en større andel av boligen.
Hvis dere har like mye egenkapital og betaler like mye på lånet, vil eierbrøken naturlig nok være 50/50. Men hva gjør dere hvis dette ikke er tilfelle? Da kan dere velge mellom å ha en ulik eierfordeling, eller avtale å eie 50/50 uavhengig av forskjellene.
Eierandelen bestemmes av to faktorer: hvor mye dere bidrar med i egenkapital, og hvor mye hver av dere betjener av lånet.
Eksempel
Marthe og Ole kjøper en bolig til 4 millioner kroner. De har 1 million i samlet egenkapital og må låne 3 millioner kroner.
Da kan eierandelen fordeles på denne måten:
Altså eier Marthe 57,5 prosent av boligen, mens Ole eier 42,5 prosent.
Hvis dere velger å gå for løsningen med ulik eierfordeling, bør alle kostnader – ikke bare lånet – fordeles etter samme brøk. Det kan for eksempel gjelde oppussing eller kommunale avgifter.
Det er mulig å eie 50/50 med ulik egenkapital, og det er flere måter å lage en rettferdig avtale på.
Eksempel
Marthe og Ole bidrar med ulik egenkapital, men ønsker å dele boligen likt (50/50). Boligen koster 4 millioner kroner, og en 50 prosent eierandel tilsvarer 2 millioner kroner hver.
For å fordele kostnadene rettferdig bør Ole betale 60 prosent av lånekostnadene og avdragene hver måned, mens Marthe betaler 40 prosent.
Andre alternativer:
Alle slike avtaler bør skrives ned i en samboerkontrakt.
Eierbrøken kan endre seg over tid, for eksempel hvis en av dere arver penger. Da må dere bli enige om hvordan dere ønsker å gjøre det – om personen som har arvet kjøper seg inn eller betaler ned sin del av gjelden – og deretter oppdatere samboeravtalen deres.
Noe annet som er lurt å gjøre er å tinglyse ny eierandel hos Statens Kartverk, selv om en gyldig samboeravtale uansett vil gå foran ved eventuell uenighet.
Hvis dere er samboere, er det smart å få på plass en samboerkontrakt som inkluderer eierbrøken dere har bestemt dere for. Når det er tydelig avtalt «hvem som eier hva», unngår dere mye rot og krangling hvis dere skulle gå fra hverandre eller velger å selge boligen. Det gjør ting mye enklere – både nå og i fremtiden.
Denne kan selvfølgelig oppdateres senere om for eksempel en av dere bruker arv til å betale ned på lånet, bidrar mer til oppussing, eller dekker en større del av lånekostnadene fordi inntekten øker.
Når et par flytter sammen, skjer det ofte at én eier boligen dere skal bo i. I slike tilfeller vil ofte den som eier boligen dekke kostnader som boliglån og vedlikehold, mens den andre tar seg av løpende utgifter som mat og strøm.
Denne ordningen kan virke grei i starten, men over tid kan den skape økonomiske skjevheter. Boligeieren får oppspart verdi i boligen, mens den andre bare bidrar til daglige utgifter og risikerer å sitte igjen uten noe hvis forholdet tar slutt.
For å unngå dette kan dere planlegge for en mer rettferdig fordeling. Et forslag er at den som betaler forbruksutgifter får en eierandel i boligen som gjenspeiler bidragene, eller at boligeieren kompenserer på en annen måte slik at den som ikke har eierandel kan sette av mer penger til boligsparing.
Det er lurt å lage en avtale om økonomi tidlig, spesielt hvis én eier boligen. Da kan dere unngå unødvendige konflikter og ser til at begge behandles rettferdig hvis forholdet skulle ryke.
Noen ganger vil en av partene i et forhold være hjemmeværende, for eksempel etter dere har fått barn. Da det er viktig å huske at også arbeid i hjemmet har stor verdi og bør reflekteres i eierskapet til felles verdier, sånn som boligen.
Den som er hjemme og tar vare på hus, barn og andre daglige oppgaver legger til rette for den andres karriere og inntekt. Derfor er det rimlig at også den hjemmeværende får medeierskap i familiens verdier, da de skapes gjennom felles innsats.
Uten klare avtaler kan forskjellig ansvar for økonomi skape skjevheter over tid. Den ene står for husholdning og omsorg, mens den andre sparer og investerer. Dette kan få konsekvenser dersom forholdet skulle ta slutt, og den ene parten plutselig står på bar bakke.
For å unngå disse utfordringene lønner det seg å planlegge fremover. Lag gode avtaler som sikrer en rettferdig løsning som tar hensyn til begge parters bidrag, enten det er økonomisk eller arbeid i hjemmet. Det gjør at begge kan føle seg trygge og anerkjent for sin innsats.
Når dere eier sammen er det viktig å tenke smart rundt økonomi – også hvis det skulle skje noe. Vi anbefaler sterkt å ha livsforsikring når dere har felles gjeld. Dette er en forsikring som dekker den etterlatte hvis du dør. Denne forsikringen omtales også ofte som gjeldsforsikring.
Det finnes flere forsikringer som vil sikre dere økonomisk dersom noe skulle skje en av dere, for eksempel uføreforsikring og kritisk sykdom.
Om du tar opp lån sammen med noen blir dere ofte omtalt som medlåntaker og hovedlåntaker. Dere blir samskyldnere for lånet. Enklere forklart: Dere har like stort ansvar for at lånet blir nedbetalt. Medlåntakeren er som oftest samboer eller ektefelle.
Fordelen med en medlåntanker er at du kan få et større handlingsrom enn om du låner alene. Når du tar opp boliglån kan ikke samlet gjeld være høyere enn 5 ganger inntekten din. Med to eller flere låntakere vil det være den samlede inntekten (og gjelden) som vurderes når lånesøknaden behandles.
Se også:
Hvor mye egenkapital må jeg ha for å kjøpe bolig?
Hva er forskjellen på medlåntaker og kausjonist?
Som en hovedregel skal bankene ikke låne ut mer enn 90 % av kjøpesummen. Det betyr at du må ha 10 % egenkapital når du skal kjøpe bolig. I tillegg må du dekke omkostningene ved kjøpet. Hvor mye du må betale i omkostninger, avhenger av hvilken type bolig du kjøper.
Kjøper du en enebolig til 4 millioner kroner, må du altså ha 400 000 kroner i egenkapital. I tillegg må du betale ca. 100 000 kroner i omkostninger.
Du kan bruke BSU som egenkapital når du skal kjøpe bolig. Merk at du ikke kan spare mer på BSU-kontoen etter at du har begynt å bruke BSU-pengene, med mindre det er penger du har spart tidligere i år.
Det er mulig å låne mer enn 90 % av kjøpesummen hvis du har noen som kan stille som kausjonist.
Hvordan skaffe egenkapital?
Se også:
Egenkapital og finansiering
Ta opp boliglån uten egenkapital
Som hovedregel kan du ikke låne mer enn fem ganger inntekten din. Dette kalles gjeldsgrad, og med gjeldsgrad menes all gjeld – også studielån, billån, forbrukslån, kredittkortgjeld og fellesgjeld. Du kan se hele din samlede gjeld i Gjeldsregisteret.
Eksempel:
Skattefri inntekt tas med i beregningen av årsinntekt, så lenge du kan dokumentere den og at den er stabil over tid. Det betyr at inntekter fra utleie, barnetrygd og lignende blir inkludert i regnestykket.
I tillegg til gjeldsgrad vil banken også vurdere din betjeningsevne. Banken legger til grunn at du må tåle en renteøkning på minimum 3 prosentpoeng fra dagens nivå eller minst 7 prosent. Dette kalles «stressrente». Den kan gjøre at personer og familier med lav inntekt (og lave inntekstutsikter) kanskje ikke får låne fullt fem ganger inntekten.
I Norge er det utlånsforskriften som sier for hvor mye du kan få i lån, og alle banker i Norge må følge de samme reglene.
Det er utlånsforskriften som legger føringer for hvor mye du kan få i boliglån. Forskriften sier blant annet at du som en hovedregel må ha minst 10 prosent egenkapital, og at du kan låne maks fem ganger inntekten din.
Du må også tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng fra dagens nivå eller minst 7 prosent. Denne ble justert ned fra 5 prosent til 3 prosent fra 1. januar 2023.
I tillegg til å se på hvor mye du kan låne, bør du også vurdere hvor mye du bør låne. Det er viktig å ta hensyn til familiens samlede økonomi, både nå og i fremtiden. Husk – du skal leve også, ikke bare overleve. Boliglånet ditt er noe du bør kunne leve komfortabelt med over tid.
Dine muligheter og hvor mye akkurat du kan låne er noe du finner ut sammen med rådgiveren din. Er du nysgjerrig akkurat nå kan du teste lånekalkulatoren vår. Den gir deg en pekepinn på hvor mye du kan låne.
Se også:
Hva er et finansieringsbevis?
Hvor mye egenkapital må jeg ha for å kjøpe bolig?