Tips og råd
TIPS OG RÅD
Korleis rekne ut eigarbrøk?
Har de kjøpt bustad saman og er usikre på kor stor del av bustaden kvar av dykk eig? Vi viser dykk alternativa for å finne ein rettferdig fordeling av eigardel.
TIPS OG RÅD
Har de kjøpt bustad saman og er usikre på kor stor del av bustaden kvar av dykk eig? Vi viser dykk alternativa for å finne ein rettferdig fordeling av eigardel.
Når to personar køper bustad saman, er det ikkje alltid slik at begge har like mykje eigenkapital eller kan betale like mykje på lånet i månaden. Derfor er det viktig å ha klare avtalar om eigarforhold, for å unngå konfliktar ved samlivsbrudd eller dødsfall.
Er de gift er hovudregelen at de eig halvparten av bustaden kvar, med mindre de har ektepakt – då er det den som gjeld. Ved skilsmisse delast det som er opparbeidd saman likt (felleseige), medan verdiar de hadde med inn i ekteskapet kan haldast utanfor delinga (skeivdeling).
Er de sambuarar, regulerast eigarforholdet vanlegvis av eigarbrøk. Dersom ein av partane har bidratt med meir eigenkapital, er utgangspunktet at denne personen også eig ein større andel av bustaden.
Viss de har like mykje eigenkapital og betaler like mykje på lånet, vil eigarbrøken naturleg nok vere 50/50. Men kva gjer de hvis dette ikkje er tilfelle? Då kan de velje mellom å ha ein ulik eigarfordeling, eller avtale å eige 50/50 uavhengig av forskjellane.
Eigarandelen blir bestemt av to faktorar: kor mykje de bidrar med i eigenkapital, og kor mykje kvar av dykk betener av lånet.
Døme:
Marthe og Ole kjøper ein bustad til 4 millionar kroner. Dei har 1 million i samla eigenkapital og må låne 3 millionar kroner.
Då kan eigarandelen fordelast på denne måten:
Altså eig Marthe 57,5 prosent av bustaden, medan Ole eig 42,5 prosent.
Dersom de vel å gå for løysinga med ulik eigarfordeling, bør alle kostnadar – ikkje berre lånet – fordelast etter same brøk. Det kan til dømes gjelde oppussing eller kommunale avgifter.
Det er mogleg å eige 50/50 med ulik eigenkapital, og det er fleire måtar å lage ein rettferdig avtale på.
Døme:
Marthe og Ole bidrar med ulik eigenkapital, men ønsker å dele bustaden likt (50/50). Bustaden kostar 4 millionar kroner, og ein 50 prosent eierandel tilsvarer 2 millionar kroner kvar.
For å fordele kostnadane rettferdig bør Ole betale 60 prosent av lånekostnadane og avdraga kvar månad, medan Marthe betaler 40 prosent.
Andre alternativ:
Alle slike avtalar bør skrivast ned i ein sambuarkontrakt.
Eigarbrøken kan endre seg over tid, for eksempel dersom ein av dykk arvar pengar. Då må de bli einige om korleis de ønsker å gjere det – om personen som har arva kjøper seg inn eller betalar ned sin del av gjelda – og deretter oppdatere sambuaravtalen dykkar.
Noko anna som er lurt å gjere er å tinglyse ny eigarandel hos Statens Kartverk, sjølv om ein gyldig sambuaravtale uansett vil gå føre ved eventuell usemje.
Viss de er sambuarar, er det smart å få på plass ein sambuarkontrakt som inkluderer eigarbrøken de har bestemt dykk for. Når det er tydeleg avtalt «kven som eig kva», unngår de mykje rot og krangling viss de skulle gå frå kvarandre eller velje å selje bustaden. Det gjer ting mykje enklare – både no og i framtida.
Denne kan sjølvsagt oppdaterast seinare om til dømes ein av dykk bruker arv til å betale ned på lånet, bidrar meir til oppussing, eller dekker ein større del av lånekostnadane fordi inntekta aukar.
Når eit par flyttar saman, skjer det ofte at éin eig bustaden de skal bu i. I slike tilfelle vil ofte den som eig bustaden dekke kostnadar som bustadlån og vedlikehald, mens den andre tar seg av løpande utgifter som mat og straum.
Denne ordninga kan verke grei i starten, men over tid kan den skape økonomisk ubalanse. Bustadeigaren får oppspart verdi i bustaden, medan den andre berre bidrar til daglege utgifter og risikerer å sitte igjen utan noko viss forholdet tar slutt.
For å unngå dette kan de planlegge for ei meir rettferdig fordeling. Eit forslag er at den som betaler forbruksutgifter får ein eigarandel i bustaden som gjenspeglar bidraga, eller at bustadeigaren kompenserer på ein annan måte slik at den som ikkje har eigarandel kan setje av meir pengar til bustadsparing.
Det er lurt å lage ein avtale om økonomi tidleg, spesielt viss éin eig bustaden. Då kan de unngå unødige konfliktar og sørge for at begge blir behandla rettferdig viss forholdet skulle ryke.
Nokre gongar vil ein av partane i eit forhold vere heimeverande, til dømes etter de har fått barn. Då er det viktig å hugse at også arbeid i heimen har stor verdi og bør reflektereast i eigarskapet til felles verdiar, slik som bustaden.
Den som er heime og tar vare på hus, barn og andre daglege oppgåver legg til rette for den andre si karriere og inntekt. Derfor er det rimleg at også den heimeverande får medeigarskap i familien sine verdiar, då dei vert skapt gjennom felles innsats.
Utan klare avtalar kan forskjellig ansvar for økonomi skape skeivfordeling over tid. Den eine står for hushaldning og omsorg, medan den andre sparer og investerer. Dette kan få konsekvensar dersom forholdet skulle ta slutt, og den eine parten plutseleg står på bar bakke.
For å unngå desse utfordringane løner det seg å planlegge framover. Lag gode avtalar som sikrar ei rettferdig løysing som tar omsyn til begge partar sitt bidrag, anten det er økonomisk eller arbeid i heimen. Det gjer at begge kan føle seg trygge og anerkjent for sin innsats.
Når de eig saman er det viktig å tenke smart rundt økonomi og sikre kvarandre viss det skulle skje noko. Vi anbefaler sterkt å ha livsforsikring når de har felles gjeld. Dette er ei forsikring som dekker den etterlatne viss du døyr. Denne forsikringa blir ofte omtalt som gjeldsforsikring.
Det finst fleire forsikringar som vil sikre dykk økonomisk dersom noko skulle skje med ein av dykk, for eksempel uføreforsikring og kritisk sjukdom.
Om du tar opp lån saman med nokon blir de ofte omtalt som medlåntakar og hovudlåntakar. De blir samskyldnarar for lånet. Enklare forklart: De har like stort ansvar for at lånet blir nedbetalt. Medlåntakaren er som oftast sambuar eller ektefelle.
Fordelen med ein medlåntankar er at du kan få eit større handlingsrom enn om du låner åleine. Når du tar opp bustadlån kan ikkje samla gjeld vere høgare enn 5 gonger inntekta di. Med to eller fleire låntakarar vil det vere den samla inntekta (og gjelda) som blir vurdert når lånesøknaden blir behandla.
Sjå også
Kor mykje eigenkapital må eg ha for å kjøpe bustad?
Kva er forskjellen på medlåntakar og kausjonist?
Som ein hovudregel skal bankane ikkje låne ut meir enn 90 % av kjøpesummen. Det betyr at du må ha 10 % eigenkapital når du skal kjøpe bustad. I tillegg må du dekke kostnadane ved kjøpet. Kor mykje du må betale i omkostningar, avheng av kva type bustad du kjøper.
Kjøper du ein einebustad til 4 millionar kroner, må du altså ha 400 000 kroner i eigenkapital. I tillegg må du betale ca. 100 000 kroner i omkostningar.
Du kan bruke BSU som eigenkapital når du skal kjøpe bustad. Merk at du ikkje kan spare meir på BSU-kontoen etter at du har begynt å bruke BSU-pengane, med mindre det er pengar du har spart tidlegere i år.
Det er mogleg å låne meir enn 90 % av kjøpesummen viss du har nokon som kan stille som kausjonist.
Korleis skaffe eigenkapital?
Sjå også:
Eigenkapital og finansiering
Ta opp bustadlån utan eigenkapital
Du kan ikkje låne meir enn fem gonger inntekta di. Dette kallast gjeldsgrad, og det betyr all gjeld – også studielån, billån, forbrukslån, kredittkortgjeld og fellesgjeld. Du kan sjå heile den samla gjelda di i Gjeldsregisteret.
Døme:
Skattefri inntekt blir tatt med i utrekninga av årsinntekt, så lenge du kan dokumentere den og at den er stabil over tid. Det betyr at inntekter frå utleige, barnetrygd og liknande blir inkludert i reknestykket.
I tillegg til gjeldsgrad vil banken også vurdere din beteningsevne. Banken legg til grunn at du må tole ein renteauke på minimum 3 prosentpoeng frå dagens nivå eller minst 7 prosent. Dette kallast «stressrente». Den kan gjere at personar og familiar med låg inntekt (og låge inntekstutsikter) kanskje ikkje får låne fullt fem gonger inntekta.
I Norge er det utlånsforskrifta som seier kor mykje du kan få i lån, og alle bankar i Noreg må følge dei same reglane.
Det er utlånsforskrifta som legg føringar for kor mykje du kan få i bustadlån. Forskrifta seier mellom anna at du som ein hovudregel må ha minst 10 % eigenkapital, og at du kan låne maks fem gonger inntekta di.
Du må også tole ei renteauke på 3 prosentpoeng frå dagens nivå eller minst 7 prosent. Denne blei justert ned frå 5 prosent til 3 prosent frå 1. januar 2023.
I tillegg til å sjå på kor mykje dukanlåne, bør du òg vurdere kor mykje dubørlåne. Det er viktig å ta omsyn til den samla økonomien i familien, både no og i framtida. Hugs – du skal leve også, ikkje berre overleve. Du bør kunne leve komfortabelt med lånet over tid.
Moglegheitene dine og kor mykje akkurat du kan låne er noko du finn ut saman med rådgjevaren din. Er du nysgjerrig akkurat no kan du teste lånekalkulatoren vår. Den gir deg ein peikepinn på kor mykje du kan låne.
Sjå også:
Kva er eit finansieringsbevis?
Kor mykje eigenkapital må eg ha for å kjøpe bustad?