Har du oversikt over din pensjon?

De fleste kan forvente å få rundt 50 % av lønnen sin i samlet pensjon fra Folketrygden og fra tjenestepensjon. Har du hatt gode pensjonsavtaler gjennom hele yrkeslivet, kan du forvente å få litt mer enn 50 % og motsatt.

Har du innskuddspensjon gjennom jobben din får du egen pensjonskonto. Der får du samlet all innskuddspensjon du har opparbeidet deg fra du startet å jobbe.

Egen pensjonskonto gjør det enklere for deg å få oversikt over pensjonen din.

Du får automatisk egen pensjonskonto der din arbeidsgiver sparer til pensjon, men du kan selv velge å flytte pensjonen din til en annen leverandør.

Jobber du i offentlig sektor, eller har hybrid- eller ytelsespensjon gjelder ikke egen pensjonskonto for deg.

Vet du hvor god pensjonsordning du har gjennom arbeidsgiver?

Det er store forskjeller på hvor mye arbeidsgivere sparer i pensjon til sine ansatte. Arbeidsgiver er pliktig til å spare minst 2 % av din årlige lønn inntil 12 G. Sparer arbeidsgiveren din 2 % har du en minimumsordning. I de beste ordningene kan arbeidsgiver spare 7 % av lønnen inntil 12 G, pluss inntil 18,1 % ekstra for ansatte med lønn over 7,1 G. Beløpet trekkes ikke fra lønnen og utbetales først når du pensjonerer deg. I dag tilsvarer 1G= 118.620

Vi anbefaler at du sjekker hva arbeidsgiver faktisk sparer for deg og hvordan disse sparepengene er plassert. Forskjellen på en minimumsordning og en maksimumsordning vil ha stor betydning for deg og din fremtidige pensjon, og det vil også ha innvirkning på hvor mye du bør spare selv.

Les mer om pensjon fra arbeidsgiver.

Jobber du i offentlig sektor?

Er du født etter 1962 blir pensjonen din beregnet etter hvor mange år du har jobbet i offentlig virksomhet før 2020, og hvor mange år du jobber i det offentlige etter 2020. Pensjonen som tjenes opp etter 2020 er bestemt av lønnen år for år ved at det bygges opp en pensjonsbeholdning på tilsvarende måte som folketrygdens alderspensjon. Pensjonsbeholdningen utgjør 5,7 % av samlet lønn inntil 12 G per år og benytter samme regler som folketrygden for å beregne hvor stor pensjonen blir på uttakstidspunktet.

I tillegg til ordinær offentlig tjenestepensjon kan du ha rett til offentlig AFP eller Særalderspensjon. Reglene for disse ytelsene er i endring og for ytterligere detaljer bør du kontakte ditt tjenestepensjonsselskap eller egen HR–avdeling.

Selv om det er en stund til, er det en fordel å tenke over hva slags liv du ønsker å leve når du en gang blir pensjonist. De fleste ønsker et aktivt liv, men mange vil oppleve at samlet pensjon blir lavere enn de hadde sett for seg. Hvis du ønsker deg god økonomi og frihet som pensjonist er det mye å hente på å spare selv. Jo tidligere du starter å spare til pensjon, jo mindre er det som skal til.

Å spare til pensjon er mye enklere enn du tror. Du kan velge mellom to ulike spareformer: IPS - Pensjonssparing med skattefordel eller Pensjonssparekonto.

For mange er økonomien strammere i etableringsfasen, med utgifter til både bolig og barn, enn den er i pensjonistfasen. Du kan spare store beløp i 30- og 40-årene i form av investering i egen bolig. Når du blir pensjonist er boliglånene ofte nedbetalt og utgiftene mye lavere enn tidligere i livet. 

Det viktigste målet med sparing på lang sikt er å ha bedre råd til å leve det livet du ønsker deg som pensjonist.

Betale lån eller spare? Se våre tips

Pensjonskapitalbevis er et "bevis" på pensjonspenger du har opparbeidet deg i tidligere jobber du har hatt. Beviset blir opprettet hver gang du slutter i en bedrift som har innskuddsbasert pensjonsordning. 

Fra 1. februar 2021 vil tidligere opptjent pensjon automatisk samles på din egen pensjonskonto med mindre du reserverer deg. Les mer om egen pensjonskonto.

Dersom egen pensjonskonto ikke gjelder for deg, og du fortsatt har flere pensjonskapitalbevis kan du samle dem hos oss. Da får du lavere gebyrer, bedre oversikt og det blir mer i pensjon til deg. 

Når du sparer i IPS eller Pensjonssparekonto plasseres pengene dine i fond. Du får en oppstartsprofil som heter alderstilpasset sparing. Det betyr at risikoen i sparingen tilpasses alderen din.

Som ung kan du spare over lang tid og ta større risiko for å få bedre avkastning. Det vil si at du har en høyere andel aksjer i sparingen din. Når du blir eldre reduseres andelen aksjer og det blir mindre risiko knyttet til sparingen. Nedtrapping starter automatisk når du passerer 40 år og varer frem til du fyller 67 år.

Du står fritt til å bytte til en annen profil etter at avtalen er opprettet. Dette kan du gjøre selv i mobilbanken og nettbanken.