For deg over 62 år:
Snart pensjonist?
Skal du gå av med pensjon eller ønsker du å ta ut pensjon mens du fortsatt er i jobb?
Råd for din livsfase
Sjekk hva du får i pensjon
Hvor mye du kommer til å få i pensjon avhenger av mange forhold gjennom livet. Valg av arbeidsgiver, antall jobbskifter, lønn, pensjonsalder, antall barn, år i deltid og permisjoner påvirker hvor mye du vil få i pensjon.
Ikke kunde i banken?
Få oversikt over din pensjon her
Sjekk hvordan jobben din sparer til pensjon
Vet du hvor god pensjonsordning du har gjennom arbeidsgiver?
Det er store forskjeller på hvor mye arbeidsgivere sparer i pensjon for sine ansatte. Arbeidsgiver er pliktig til å spare minst 2 % av din årlige lønn inntil 12 G (1 G = 130.160). Sparer arbeidsgiveren din 2 %, har du en minimumsordning. I de beste ordningene kan arbeidsgiver spare 7 % av lønnen inntil 12 G, pluss inntil 18,1 % ekstra for ansatte med lønn over 7,1 G. Beløpet trekkes ikke fra lønnen og utbetales først når du pensjonerer deg.
Les mer om pensjon fra arbeidsgiver
Jobber du i offentlig sektor?
Er du født etter 1962, blir pensjonen din beregnet etter hvor mange år du har jobbet i offentlig virksomhet før 2020, og hvor mange år du jobber i det offentlige etter 2020. Pensjonen som tjenes opp etter 2020 er bestemt av lønnen år for år ved at det bygges opp en pensjonsbeholdning på tilsvarende måte som folketrygdens alderspensjon. Pensjonsbeholdningen utgjør 5,7 % av samlet lønn inntil 12 G per år og benytter samme regler som folketrygden for å beregne hvor stor pensjonen blir på uttakstidspunktet.
I tillegg til ordinær offentlig tjenestepensjon kan du ha rett til offentlig AFP eller Særalderspensjon.
Sjekk om du har egen pensjonskonto
De fleste arbeidsgivere sparer til pensjon gjennom ordningen som kalles innskuddspensjon. Da har du også egen pensjonskonto. Det gjør det enklere for deg å få oversikt over pensjonen din.
Du får automatisk egen pensjonskonto der din arbeidsgiver sparer til pensjon, men du kan selv velge å flytte pensjonen din til en annen leverandør.
Jobber du i offentlig sektor eller har hybrid- eller ytelsespensjon, gjelder ikke egen pensjonskonto for deg.
Ønsker du å spare mer?
Du må tenke over hva slags liv du ønsker å leve når du blir pensjonist. De fleste ønsker et aktivt liv, men mange vil oppleve at samlet pensjon blir lavere enn de hadde sett for seg. Dersom du ønsker god økonomi og frihet som pensjonist er det mye å hente på å spare selv.
Juster risiko etter ditt behov
Når du sparer i IPS eller pensjonssparekonto, plasseres pengene dine i fond. Du går gjennom en spareveileder der du blir stilt spørsmål om din risikovilje, spareperiode og bærekraftspreferanser. Basert på dine spørsmål, anbefaler vi deg en spareprofil. Du velger selv om du ønsker å følge denne anbefalingen.
Etter at du har opprettet sparingen, står du også fritt til å endre din spareprofil. Dette kan du enkelt gjøre selv i mobilbanken eller nettbanken.
Samle pensjonskapitalbevis
Pensjonskapitalbevis er et "bevis" på pensjonspenger du har opparbeidet deg i tidligere jobber du har hatt. Beviset blir opprettet hver gang du slutter i en bedrift som har innskuddsbasert pensjonsordning og samles automatisk på egen pensjonskonto.
Om egen pensjonskonto ikke gjelder for deg og du fortsatt har flere pensjonskapitalbevis, kan du samle dem hos oss. Da får du lavere gebyrer, bedre oversikt og det blir mer i pensjon til deg.
Sett deg inn i fordeler og ulemper med AFP
Drømmer du om å gå av tidlig med pensjon? Reise, gå i fjellet og ta igjen alt du ikke har hatt tid til mens du har vært i jobb?
Avtalefestet pensjon (AFP) er en pensjonsordning for deg som er ansatt i privat sektor med avtalefestet pensjon i tariffavtalen. AFP-pensjonen utbetales i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og er livsvarig. Tar du ut AFP før 67 år, vil pensjonen være høyere før 67 år enn etter. Sett deg inn i fordeler og ulemper med tidlig uttak før du bestemmer deg for hva som er riktig pensjonsalder for deg.
Nedbetaling av lån er også sparing
Er det smartest å spare i bolig, bank eller fond? Det kommer an på hvor gammel du er, hvor stort lån du har, om du har flere lån og dine planer for fremtiden. Det viktigste målet med sparing på lang sikt er å ha råd til å leve det livet du ønsker som pensjonist.
Når bør jeg ta ut pensjon?
Noen er fast bestemt på å gå av med pensjon ved 62 år, noen ønsker seg en gradvis nedtrapping på tampen av arbeidslivet, og noen kan slett ikke tenke seg å pensjonere seg før de blir bedt om det. Hva som er best for deg må du selv vurdere.
Fordeler ved å ta ut pensjon tidlig
- Kombinasjonen full lønn og full pensjon gir en økonomisk frihet.
- Løsningen kan passe for deg som ønsker å bruke mer penger mens helsen fortsatt er god. Tidlig uttak gir større mulighet for reiser og hygge som ung pensjonist og gir deg bedre mulighet til selv å prioritere mellom forbruk og sparing til sen alderdom.
- Tidlig uttak kan ses på som en forsikring for familien ved tidlig død. Familien arver den pensjonen som er tatt ut, og som ikke er brukt.
- Fullt uttak av alderspensjon i folketrygden utløser en skattereduksjon på inntil 30.000 kroner per år.
- Har du fortsatt gjeld med høy rente som 62-åring, kan det være en fordel med tidlig uttak, slik at du kan betale ned mest mulig av gjelden.
Fordeler ved å ta ut pensjon senere
- Du har større behov for pensjonspengene senere. Dette er veldig viktig å huske på hvis du har lav pensjonsopptjening.
- Det er større avkastning ved å la pengene stå, istedet for å ha dem selv. Pensjonsbeholdningen reguleres i takt med grunnbeløpet frem til uttaket starter, altså i takt med samfunnets gjennomsnittlige lønnsvekst. Dette er langt over den avkastningen noen annen risikofri sparing kan tilby.
- Om du ikke har livsarvinger er det ikke samme behov for tidlig uttak for å sikre arvingene. Da er det isolert sett en fordel av å utsette uttaket.
- Du betaler ikke formuesskatt på pensjon som du ikke har tatt ut. Kombinasjonen av lønn og pensjon gir høyere skatt i form av økt trinnskatt (toppskatt), ettersom pensjon og lønn legges sammen når trinnskatten beregnes.
Skatt på pensjon
En dag skal lønnen din erstattes med pensjon. Men hva skjer med skatten din når du går av med pensjon? Hvor mye må du betale i skatt på pensjonsutbetalingene dine?
I hvilken rekkefølge skal jeg ta ut pensjonen?
Hvilken rekkefølge du bør ta ut pensjonen din er avhengig av hvilke pensjonsprodukter du har, når du ønsker å gå av med pensjon og hvor mye du føler at du trenger som pensjonist. Rådene her må derfor sees på som generelle og veiledende.
Har du en avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor kan det lønne seg å ta ut den først ettersom dette er en livsvarig utbetalingsavtale.
Et av vilkårene for å starte uttak på avtalefestet pensjon (AFP) er at du må starte uttak på alderspensjonen fra folketrygden med minst 20 %. Du har mulighet til å stoppe eller endre denne etter en måned uten at det påvirker utbetalingen av din avtalefestet pensjon (AFP).
Etter å ha startet avtalefestet pensjon (AFP) vil vi anbefale å starte uttak på din alderspensjon fra folketrygden. Denne betales ut av NAV. Dette er ofte den største delen av pensjonen og er et resultat av hvor mange år du har vært i arbeid og hvor høy inntekt du har hatt.
Slutter du i jobben eller bytter arbeidsgiver blir ytelsespensjonen din gjort om til en fripolise - disse produktene stammer derfor fra samme type pensjonsordning.
Etter avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon fra folketrygden, kan det være fornuftig å starte utbetaling på fripoliser og ytelsespensjon. Årsaken er at dine etterlatte ikke arver pengene fra en ytelsesordning. Om du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.
Pensjonsbevis er en hybridpensjon fra en tidligere arbeidsgiver. Etterlatte vil heller ikke arve pengene fra en hybridordning. Om du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene på samme måte som en ytelsespensjon tilfalle forsikringskollektivet. Hybridpensjon er en ny ordning som gjør at det stort sett er begrenset med opptjening. Dette kan tale for å vente med uttaket.
Pensjonskapitalbevis er en opptjent innskuddspensjon fra en tidligere arbeidsgiver og er, sammen med egen sparing, avtalene du bør vente lengst med å ta ut.
Årsaken til dette er at dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på avtalen gå til dine arvtakere. I tillegg har disse avtalene som regel ikke livsvarig utbetaling, det kan derfor være en fordel å vente med disse.
Arv eller dødsfall
Hva som skjer med pensjonen din etter dødsfall er avhengig av hvilken pensjonsavtale du har.
Hva lurer andre på?
Pensjon er pengene du skal leve av når du slutter å jobbe. Din pensjonsutbetaling kommer fra tre steder:
- Fra folketrygden (NAV)
- Fra arbeidsgiver: Det jobben din har spart for deg
- Egen sparing
De fleste kan forvente å få rundt halvparten av dagens lønn i samlet pensjon fra folketrygden og arbeidsgiver. Med andre ord; skal du leve som du gjør i dag, må du spare selv.
Bruk pensjonskalkulatoren og se hvor mye du får i pensjon:
Din pensjonsutbetaling vil bestå av tre deler. En del fra folketrygden, en del fra nåværende og tidligere arbeidsgivere, og den delen du har spart selv.
Fra folketrygden (NAV)
Hvert år settes det av et beløp av lønnen din til pensjonssparing. For de fleste av oss utgjør det ca. halvparten av det vi har i lønn.
Fra arbeidsgiver
Arbeidsgiver sparer minst 2 % av lønnen din i pensjon, beløpet trekkes ikke fra lønnen. Beløpet utbetales først når du pensjonerer deg. Offentlig ansatte har som oftest en tjenestepensjon som sammen med pensjonssparing fra folketrygden utgjør 66 % av lønnen.
Egen sparing
Våre erfaringer tilsier at de fleste ønsker 80 % eller mer av lønnen som pensjonist. For å få til dette må du også spare litt selv.
Fra staten eller folketrygden
Hvert år settes det av et beløp tilsvarende 18,1 % av lønnen din i en pensjonsbeholdning. Av dette betaler du selv en del i trygdeavgift, arbeidsgiver betaler arbeidsgiveravgift og staten betaler resten. Jo flere år du jobber, jo større blir pensjonen fra staten eller folketrygden. Pensjon fordeles på antall år du forventes å leve. Pensjonerer du deg tidlig blir det flere år å fordele pensjonen på og dermed mindre utbetalt hvert år. Du finner en oversikt over hva du får utbetalt på nav.no. Det er kun inntekt under 7,1G som staten setter av pensjon til.
Fra arbeidsgiver
I det private finnes det tre typer pensjonsordninger, og det er arbeidsgiver som bestemmer hvilken ordning du får. Det må minst være en innskuddpensjon på 2% av lønnen. Det er dette som kalles Obligatorisk tjenestepensjon eller OTP. Ansatte i stat, fylke og kommune har som hovedregel en offentlig tjenestepensjon som sammen med alderspensjon utgjør 66% av lønnen.
Innskuddspensjon: Arbeidsgiver sparer en fastsatt prosent av lønnen din. Størrelsen på pensjonen avhenger av hvor mye som er innbetalt og avkastningen. Du bestemmer selv hvor høy risiko du vil ha på sparingen. Når du slutter får du et pensjonskapitalbevis.
Ytelsespensjon: Arbeidsgiver betaler for at du skal få en garantert fast utbetaling. Når du slutter får du en fripolise.
Hybridpensjon: Arbeidsgiver sparer en fast prosent av lønnen din, og du får en garantert fast utbetaling. Størrelsen på pensjonen avhenger av hvor mye som er innbetalt og avkastningen. Når du slutter får du et pensjonsbevis.
Hvilken rekkefølge du bør ta ut pensjonen din er avhengig av hvilke pensjonsprodukter du har, når du ønsker å gå av med pensjon og hvor mye du føler at du trenger som pensjonist. Rådene her må derfor sees på som generelle og veiledende. Det viktigste er at du skaffer deg oversikt over din pensjon, vurderer hva som er viktig for deg og legge en plan for din pensjonstilværelse. Vi vil på et generelt plan anbefale følgende rekkefølge.
1. Avtalefestet pensjon (AFP)
Dersom du har en avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor kan det lønne seg å ta ut den først ettersom dette er en livsvarig utbetalingsavtale. Et av vilkårene for å starte uttak på avtalefestet pensjon (AFP) er at du må starte uttak på alderspensjonen fra folketrygden med minst 20 prosent. Du har muligheten til å stoppe eller endre denne etter en måned uten at det påvirker utbetalingen av din avtalefestet pensjon (AFP).
2. Alderspensjon fra folketrygden/NAV
Etter å ha startet avtalefestet pensjon (AFP) vil vi anbefale å starte uttak på din alderspensjon fra folketrygden. Denne betales ut av NAV. Dette er ofte den største delen av pensjonen og er et resultat av hvor mange år du har vært i arbeid og hvor høy inntekt du har hatt.
3. Fripolise og Ytelsespensjon
Dersom du slutter i jobben eller bytter arbeidsgiver blir ytelsespensjonen din gjort om til en fripolise, disse produktene stammer derfor fra samme type pensjonsordning.
Etter avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon fra folketrygden, kan det være fornuftig å starte utbetaling på fripoliser og ytelsespensjon. Årsaken er at dine etterlatte ikke arver pengene fra en ytelsesordning. Dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.
4. Hybridpensjon og pensjonsbevis
Pensjonsbevis er en hybridpensjon fra en tidligere arbeidsgiver. Etterlatte vil heller ikke arve pengene fra en hybridordning. Dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene på samme måte som en ytelsespensjon tilfalle forsikringskollektivet. Hybridpensjon er en ny ordning som gjør at det stort sett er begrenset med opptjening. Dette kan tale for å vente med uttaket.
5. Innskuddspensjon, pensjonskapitalbevis og egen sparing
Pensjonskapitalbevis er en opptjent innskuddspensjon fra en tidligere arbeidsgiver og er, sammen med egen sparing, avtalene du bør vente lengst med å ta ut. Årsaken til dette er at dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på avtalen gå til dine arvtakere. I tillegg har disse avtalene som regel ikke livsvarig utbetaling, det kan derfor være en fordel å vente med disse.
De aller fleste arbeidstakere kan starte utbetaling av sin pensjon fra dagen man fyller 62 år. Folketrygd, offentlig tjenestepensjon og obligatoriske tjenestepensjoner (OTP) fra private virksomheter tilbyr hel eller gradert uttak fra 62 år. Men husk at en tidlig start av pensjonsutbetalingen som regel vil gi mindre utbetalt i årlig pensjon.
Pensjon fra folketrygden, offentlig tjenestepensjon og obligatorisk tjenestepensjon fra private virksomheter skattes som pensjonsinntekt. Den er tilnærmet lik den du betaler som lønnsmottager, men med lavere trygdeavgifter. Det er den samlede inntekten din som avgjør hva du vil måtte betale i skatt på pensjon.
For å finne ut hvor mye skatt du skal betale på pensjonen din, må du se på tre ting: alminnelig inntekt, trygdeavgift og fradrag.
- Alminnelig inntekt er den totale inntekten din etter fradrag. Skatten på alminnelig inntekt er 22 % for de fleste. Bor du i Troms eller Finnmark er skatten 18,5 %.
- Trygdeavgift er en avgift som alle pensjonister må betale. For pensjonsinntekt er trygdeavgiften 5,1 %.
- Minstefradrag er et fradrag som reduserer den skattepliktige inntekten din. For pensjonsinntekt er minstefradraget 40 % av inntekten, men det kan ikke være mer enn 86.250 kroner.
Du kan lese mer om skatteregler for pensjonister hos Skatteetaten.
Se også
Skatt på pensjon
Ikke pensjonist helt enda?
Velg din alder nedenfor og få tips og råd om smart pensjonssparing.
Ser du etter skjema som hører til pensjonsløsningene våre?
Her finner du oversikt over våre pensjonsskjema,
enten det gjelder arbeidsuførhet, dødsfall, uttak eller annet.
Skal du starte utbetaling av din pensjon?
Sammenlign priser
Du kan sammenligne våre priser med priser fra andre selskaper på Finansportalen.no