For deg over 62 år:

Snart pensjonist?

Skal du gå av med pensjon eller ønsker du å ta ut pensjon mens du fortsatt er i jobb?

Råd for din livsfase

Hvor mye du kommer til å få i pensjon er påvirket av mange forhold gjennom livet. Valg av arbeidsgiver, antall jobbskifter, lønn, pensjonsalder, antall barn, år i deltid og permisjoner påvirker hvor mye pensjonspenger du har den dagen du går av med pensjon.

Det er viktig at du skaffer deg oversikt over din pensjon, vurderer hva som er viktig for deg og legger en plan for din pensjonstilværelse.

Få oversikt over din pensjon

Ikke kunde i banken? Få oversikt over din pensjon her

Sjekk om egen pensjonskonto gjelder for deg

Har du innskuddspensjon gjennom jobben din får du egen pensjonskonto. Der får du samlet all innskuddspensjon du har opparbeidet deg fra du startet å jobbe.

Egen pensjonskonto gjør det enklere for deg å få oversikt over pensjonen din.

Du får automatisk egen pensjonskonto der din arbeidsgiver sparer til pensjon, men du kan selv velge å flytte pensjonen din til en annen leverandør.

Jobber i offentlig sektor, eller har hybrid- eller ytelsespensjon gjelder ikke egen pensjonskonto for deg.

Les mer om egen pensjonskonto

Samle pensjonskapitalbevis

Pensjonskapitalbevis er et "bevis" på pensjonspenger du har opparbeidet deg i tidligere jobber du har hatt. Beviset blir opprettet hver gang du slutter i en bedrift som har innskuddsbasert pensjonsordning.

Fra 1. februar 2021 vil tidligere opptjent pensjon automatisk samles på din egen pensjonskonto med mindre du reserverer deg. Les mer om egen pensjonskonto.

Dersom egen pensjonskonto ikke gjelder for deg, og du fortsatt har flere pensjonskapitalbevis kan du samle dem hos oss. Da får du lavere gebyrer, bedre oversikt og det blir mer i pensjon til deg.

Samle dine pensjonskapitalbevis

Sjekk pensjon fra arbeidsgiver

Vet du hvor god pensjonsordning du har gjennom din arbeidsgiver?

Det er store forskjeller på hvor mye arbeidsgivere sparer i pensjon til sine ansatte. Arbeidsgiver er pliktig til å spare minst 2 % av din årlige lønn inntil 12 G. Sparer arbeidsgiveren din 2 % har du en minimumsordning. I de beste ordningene kan arbeidsgiver spare 7 % av lønnen inntil 12 G, pluss inntil 18,1 % ekstra for ansatte med lønn over 7,1 G. Beløpet trekkes ikke fra lønnen og utbetales først når du pensjonerer deg. I dag tilsvarer 1G= 118.620

Vi anbefaler at du sjekker hva din arbeidsgiver faktisk sparer for deg og hvordan disse sparepengene er plassert. Forskjellen på en minimumsordning og en maksimumsordning vil ha stor betydning for deg og din fremtidige pensjon, og det vil også ha innvirkning på hvor mye du bør spare selv.

Les mer om pensjon fra arbeidsgiver.

Jobber du i offentlig sektor?

Ansatte i stat, fylke og kommune som er født før 1959 har en offentlig tjenestepensjon som sammen med folketrygdens alderspensjon utgjør omtrent 2/3 av lønn ved 67 år. Er du født mellom 1959 og 1962 får du noe mindre på grunn av levealdersjustering. For full tjenestepensjon kreves minst 30 år i full stilling i det offentlige. Pensjonen beregnes etter siste lønn før du slutter i jobben og samordnes med folketrygden.

Er du født etter 1962 får du din pensjon beregnet etter hvor mange år du har jobbet i offentlig virksomhet før 2020 etter tilsvarende regler som nevnt over og hvor mange år du jobber i det offentlige etter 2020. Pensjonen som tjenes opp etter 2020 er bestemt av lønnen år for år ved at det bygges opp en pensjonsbeholdning på tilsvarende måte som folketrygdens alderspensjon.

Pensjonsbeholdningen utgjør 5,7 % av samlet lønn inntil 12 G per år og benytter samme regler som folketrygden for å beregne hvor stor pensjonen blir på uttakstidspunktet.

I tillegg til ordinær offentlig tjenestepensjon kan du ha rett til offentlig AFP eller Særalderspensjon. Reglene for disse ytelsene er i endring og for ytterligere detaljer bør man kontakte sitt tjenestepensjonsselskap eller egen HR–avdeling.

Hva består pensjonen min av?

Ønsker du å spare mer?

Du må tenke over hva slags liv du ønsker å leve når du blir pensjonist. De fleste ønsker et aktivt liv, men mange vil oppleve at samlet pensjon blir lavere enn de hadde sett for seg. Dersom du ønsker god økonomi og frihet som pensjonist er det mye å hente på å spare selv.

Les mer om Pensjonssparekonto

Les mer om Pensjonssparing med skattefordel (IPS)

Nedbetaling av lån er også sparing

Er det smartest å spare i bolig, bank eller fond? Det kommer an på hvor gammel du er, hvor stort lån du har, om du har flere lån og dine planer for fremtiden. Det viktigste målet med sparing på lang sikt er å ha råd til å leve det livet du ønsker som pensjonist.

Betale lån eller spare? Se våre tips

Juster risiko etter dine behov

Når du sparer til pensjon i pensjonskonto eller IPS hos oss får du en alderstilpasset spareprofil. Da er det alderen din som bestemmer hvordan pengene investeres. Hvis du vil endre spareprofilen tilknyttet pensjonssparingen, kan du gjøre det i nettbanken eller mobilbanken. Starter du sparingen når du er ung kan det lønne seg å ha høy aksjeandel, som kan gi høyere avkastning. Når du blir eldre bør du vurdere en mindre andel aksjer, for å minske risiko for tap.

Vurder om AFP er en mulighet

Ønsker du å gå av med pensjon helt eller delvis før 67 år kan Avtalefestet pensjon (AFP) være en mulighet for deg. AFP er en pensjonsordning for deg som er ansatt i privat sektor med avtalefestet pensjon i tariffavtalen. AFP-pensjonen utbetales i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og er livsvarig. Tar du ut AFP før 67 år, vil pensjonen være høyere før 67 år enn etter. Ordningen gjelder tidligst fra du er 62 år. Les mer om fordeler og ulemper med tidlig uttak.

Når bør jeg ta ut pensjon?

Noen er fast bestemt på å gå av med pensjon ved 62 år, noen ønsker seg en gradvis nedtrapping på tampen av arbeidslivet, og noen kan slett ikke tenke seg å pensjonere seg før de blir bedt om det. Hva som er best for deg må du selv vurdere.

Fordeler ved å ta ut pensjon tidlig

Kombinasjonen full lønn og full pensjon gir en økonomisk frihet.
Løsningen kan passe for deg som ønsker å bruke mer penger mens helsen fortsatt er god. Tidlig uttak gir større mulighet for reiser og hygge som ung pensjonist og gir deg bedre mulighet til selv å prioritere mellom forbruk og sparing til sen alderdom.
Tidlig uttak kan ses på som en forsikring for familien ved tidlig død. Familien arver den pensjonen som er tatt ut, og som ikke er brukt.
Fullt uttak av alderspensjon i folketrygden utløser en skattereduksjon på inntil 30.000 kroner per år.
Har du fortsatt gjeld med høy rente som 62-åring, kan det være en fordel med tidlig uttak, slik at du kan betale ned mest mulig av gjelden.

Fordeler ved å ta ut pensjon senere

Du har større behov for pensjonspengene senere. Dette er veldig viktig å huske på hvis du har lav pensjonsopptjening.
Det er større avkastning ved å la pengene stå, istedet for å ha dem selv. Pensjonsbeholdningen reguleres i takt med grunnbeløpet frem til uttaket starter, altså i takt med samfunnets gjennomsnittlige lønnsvekst. Dette er langt over den avkastningen noen annen risikofri sparing kan tilby.
Om du ikke har livsarvinger er det ikke samme behov for tidlig uttak for å sikre arvingene. Da er det isolert sett en fordel av å utsette uttaket.
Du betaler ikke formuesskatt på pensjon som du ikke har tatt ut. Kombinasjonen av lønn og pensjon gir høyere skatt i form av økt trinnskatt (toppskatt), ettersom pensjon og lønn legges sammen når trinnskatten beregnes.

I hvilken rekkefølge skal jeg ta ut pensjonen?

Hvilken rekkefølge du bør ta ut pensjonen din er avhengig av hvilke pensjonsprodukter du har, når du ønsker å gå av med pensjon og hvor mye du føler at du trenger som pensjonist. Rådene her må derfor sees på som generelle og veiledende.

Avtalefestet pensjon (AFP)

Har du en avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor kan det lønne seg å ta ut den først ettersom dette er en livsvarig utbetalingsavtale.

Et av vilkårene for å starte uttak på avtalefestet pensjon (AFP) er at du må starte uttak på alderspensjonen fra folketrygden med minst 20 %. Du har mulighet til å stoppe eller endre denne etter en måned uten at det påvirker utbetalingen av din avtalefestet pensjon (AFP).

Alderspensjon fra folketrygden/NAV

Etter å ha startet avtalefestet pensjon (AFP) vil vi anbefale å starte uttak på din alderspensjon fra folketrygden. Denne betales ut av NAV. Dette er ofte den største delen av pensjonen og er et resultat av hvor mange år du har vært i arbeid og hvor høy inntekt du har hatt.

Fripolise og Ytelsespensjon

Slutter du i jobben eller bytter arbeidsgiver blir ytelsespensjonen din gjort om til en fripolise - disse produktene stammer derfor fra samme type pensjonsordning.

Etter avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon fra folketrygden, kan det være fornuftig å starte utbetaling på fripoliser og ytelsespensjon. Årsaken er at dine etterlatte ikke arver pengene fra en ytelsesordning. Om du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.

Hybridpensjon og pensjonsbevis

Pensjonsbevis er en hybridpensjon fra en tidligere arbeidsgiver. Etterlatte vil heller ikke arve pengene fra en hybridordning. Om du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene på samme måte som en ytelsespensjon tilfalle forsikringskollektivet. Hybridpensjon er en ny ordning som gjør at det stort sett er begrenset med opptjening. Dette kan tale for å vente med uttaket.

Innskuddspensjon, pensjonskapitalbevis og egen sparing

Pensjonskapitalbevis er en opptjent innskuddspensjon fra en tidligere arbeidsgiver og er, sammen med egen sparing, avtalene du bør vente lengst med å ta ut.

Årsaken til dette er at dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på avtalen gå til dine arvtakere. I tillegg har disse avtalene som regel ikke livsvarig utbetaling, det kan derfor være en fordel å vente med disse.