De fleste vet at sparing er viktig, men mange er usikre på hvordan de skal spare. Hvilken sparemåte passer deg og din livssituasjon? Prøv veilederen og finn sparing som passer dine behov.
I spareveilederen får du anbefalt et utvalg av produkter som kan passe for deg. Anbefalingen settes ut fra hvor mye du ønsker å spare, hvor mange år du ønsker å spare, hensikten med sparingen din og hvor høy risiko du er villig til å ta.
Du kan velge mellom aksjefond, rentefond og kombinasjonsfond.
Aksjefond: Et aksjefond består av eierandeler i flere børsnoterte selskaper. Dette betyr at du ved å spare i et aksjefond indirekte eier aksjer i de ulike selskapene som fondet har investert i. Du tjener penger hvis den samlede verdien av selskapene i fondet stiger. Aksjefond passer for deg som ønsker høy avkastning, skal spare i 10 år eller mer, og tåler at sparepengene svinger i verdi.
Aksjefond kan være indeksfond eller aktivt forvaltede fond. Her kan du lese mer om forskjellen på aktivt forvaltet fond og fond som følger en index.
Rentefond: Ved å spare i rentefond låner du i praksis bort pengene dine til flere selskaper. Du tjener penger på renten som selskapene betaler på lånet. I et rentefond tjener man ikke like mye som i et aksjefond, men det er en mer forutsigbar spareform fordi risikioen er lav.
Kombinasjonsfond: Et kombinasjonsfond består av både aksjefond og rentefond. Fondet passer for deg som ønsker å tilpasse hvor stor risiko du ønsker å ta. Jo høyere aksjeandel kombinasjonsfondet har, jo høyere er forventet verdistigning på sparepengene. Kombinasjonsfond som har mer enn 80 prosent aksjeandel kan du kjøpe innenfor aksjesparekonto, hvis ikke kjøpes det i den ordinære fondsløsningen.
Se også:
Hva er fond?
Hva er indeksfond?
Oversikt over alle fond vi tilbyr
Hva er forskjellen på fond og aksjer?
ODIN aksje (aksjefond)
100 % aksjer. For deg som ønsker høy avkastning, og tåler at sparepengene svinger i verdi.
ODIN rente (rentefond)
100 % renter. For deg som vil unngå store svingninger, men likevel ønsker høyere avkastning enn på konto.
ODIN horisont (kombinasjonsfond)
75 % aksjer og 25 % renter. For deg som forventer høy avkastning, men ønsker å ta noe mindre risiko enn i et aksjefond.
ODIN flex (kombinasjonsfond)
50 % aksjer og 50 % renter. For deg som ønsker en balansert tilnærming, med halvparten aksjer og resten i renter.
ODIN konservativ (kombinasjonsfond)
25 % aksjer og 75 % renter. For deg som er forsiktig, men samtidig ønsker høyere avkastning enn på konto.
Et aksjefond består av eierandeler i flere børsnoterte selskaper. Dette betyr at du ved å spare i et aksjefond indirekte eier aksjer i de ulike selskapene som fondet har investert i. Når den samlede verdien av selskapene i fondet stiger, stiger også verdien på pengene du har spart i fondet.
Aksjefond passer for deg som ønsker høy avkastning, skal spare i 10 år eller mer, og tåler at sparepengene svinger i verdi. Du tar mindre risiko ved å spare i aksjefond fremfor enkeltaksjer, siden du ikke setter alle pengene dine i kun ett selskap.
Aksjefond bør du kjøpe innenfor en aksjesparekonto. Da får du frihet til å kjøpe, selge og bytte fond og aksjer uten å betale skatt underveis.
Velger du å spare i aksjefond kan du velge hvordan pengene dine skal plasseres, og forvaltes. Det er i hovedsak to kategorier aksjefond du kan velge mellom: indeksfond og aktivt forvaltede fond.
Rentefond
Rentefond er en samlebetegnelse på fond hvor pengene dine plasseres i lånepapirer fra selskaper, myndigheter og kommuner. I et rentefond eier du obligasjoner, som er et verdipapir som beviser at du har lånt bort penger. Du tjener penger på renta som selskapene betaler på lånet.
Å spare i rentefond passer for deg som skal spare i minst 2 år, og som ønsker høyere avkastning enn på sparekonto, uten å ta for stor risiko.
Rentefond kommer i ulike varianter, og noen forventes å svinge mer enn andre. Hvor høy avkastning du kan forvente å få i et rentefond avhenger av hvor høy risiko fondet tar. Likevel har rentefond normalt sett lavere svingninger og risiko enn hvis du skulle spart i et 100 prosent aksjefond.
Det skilles mellom aktiv og passiv fondsforvaltning, også kalt aktivt forvaltede fond og indeksfond.
Indeksfond er passivt forvaltede aksjefond, hvor fondet har som mål å følge utviklingen til en referanseindeks, for eksempel Oslo Børs. Det er ingen forvaltere som aktivt tar stilling til hvilke aksjer eller verdipapirer som skal kjøpes og selges. Denne type forvaltning krever lite oppfølging, noe som gir lavere kostnader.
Risikoen i fondet følger den generelle risikoen i referansemarkedet over tid.
Til sammenligning har aktivt forvaltede fond en forvalter, eller et team av forvaltere, som bestemmer hvilke aksjer eller verdipapirer som skal kjøpes og selges. På denne måten har forvalteren mulighet til å ta ansvarlige valg for dine investeringer. Målet er å gi deg som eier fond høyere avkastning enn referanseindeksen fondet måles mot.
Se også:
Ja, det kan du. Det er ingen bindingstid på sparing i fond. Du kan selge fondsandeler når du selv ønsker det.
Husk på at overføring eller salg av fond kan gi skattemessige konsekvenser.
Kort om avkastning
Historisk avkastning for fond er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning avhenger blant annet av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
For deg som handler fond og verdipapir
Se avtaler og retningslinjer
Tips og råd
Tips og råd
Tips og råd
Du kan sammenligne våre priser med priser fra andre selskaper på Finansportalen.no
