Mottakere av Samfunnsløftets kunstnerstipend 2023

Samfunnsløftets kunstnerstipend går til yrkesaktive kunstnere bosatt i Nord-Norge. Her er årets mottakere.

Tine Surel Lange.foto

Kjersti G. Andvig, Svolvær

Billedkunst

Kjersti er oppvokst i Lofoten, men har siden 2003 bodd store deler av tiden i  utlandet, før hun returnerte til hjembyen Svolvær for ett år siden.

Kjersti jobber med utgangspunkt i en idé, som kan resultere i ulike uttrykk, medium og bruk av materialer. Skulptur og lyd har imidlertid vært gjentagende i hennes kunstnerskap.

Prosjektet hun skal jobbe med i stipendperioden er Hacking Wagner – en digital opera.

Prosjektet tar utgangspunkt i Richard Wagner sin opera Die Meistersinger von Nürnberg. Målet er å gjenskape hele den fem timer lange operaen, ved bare å bruke korte lydklipp fra kjente stemmer. Utgangspunktet er stemmen til Wikileaks grunnleggeren Julian Assange.

Verket er en kommentar til aktuelle sosiale og politiske spørsmål og omhandler temaene masseovervåking, ytringsfrihet, falske nyheter og måten nye digitale verktøy former livene våre på.

Niels Nielsen, Tromsø

Billedkunst

Niels sin kunstneriske praksis har sitt utgangspunkt i en interesse for hverdagspropaganda. Gjennom lydinstallasjoner, skulptur og webdesign utforsker han de formelle og subtile karakteristikkene som gir og opprettholder autoritet når offentlige institusjoner og kommersielle aktører kommuniserer. 

I stipendperioden skal Niels utvikle et prosjekt som utforsker myten om Arktis og drar paralleller mellom renessansens kunsthistorie og dagens influencer-avbildninger av nord. Gjennom kunstnerisk tilnærming i video og lyd, vil han utforske mytens makt og bidra til å skape nye bærekraftige fortellinger for Nord-Norge. Dette prosjektet kan resultere i fysiske manifestasjoner og online-avtrykk.

Ina Otzko, Sandnessjøen

Billedkunst

Inas kunstnerskap drar veksel på fordypning, kurs og erfaringsbaserte metoder som krever full tilstedeværelse – som dyp lytting, yoga, meditasjon. Hun arbeider med fotografi (hennes hovedmedium), video, lyd, tekst, skulptur og performancekunst. 

Hun fokuserer på problemstillinger rundt den subjektive og objektive opplevelsen av verden i relasjon til identitet, arv, minne, hukommelse og bevissthet, lengsel og tilhørighet.

Ina skal bruke stipendperioden til å utforske live performancekunst som en selvstendig del og videreutvikling fra sin performance-for-kamera, og hvordan de to kan dra veksel på og utfordre hverandre i uttrykk, avtrykk og omfang – her konseptuelle, estetiske og praktiske aspekter. Det er et dynamisk skjæringspunkt mellom to kunstformer: kroppsbasert performancekunst og video/film.

Silje Figenschou Thoresen, Kirkenes

Billedkunst

Siljes arbeid kommer fra en samisk design- eller håndverkstradisjon der man selv improviserer fram det man trenger. Dette er basert på situasjonen, de materialene som finns for hånden, og de kunnskaper og ferdigheter man har. Hun gjør sjelden store endringer på de materialene hun har for hånden. 

Hun skal bruke stipendperioden til å fordype seg i sin egen evne til å improvisere. Hun mener selv at det som er best er de verkene hun føler oppstår i et samarbeid mellom henne og materialene, det som bare kommer, ikke det hun tenker fram. Og, for å bli god å improvisere må man øve. Målet vil være å jobbe med å finslipe teknikken (improvisasjonen), men utvikle resultatet av teknikken i nye retninger.

Ramona Irene Salo Myrseth, Birtavarre

Design

Ramona er utdannet klesdesigner med master i design, men definerer seg selv som kunsthåndverker og tekstilkunstner i tillegg til klesdesigner, fordi hennes praksis i stor grad omhandler tekstilet som historieforteller. Hun arbeider i det liminale landskapet mellom kunst og design, og kunst på kropp, og forsøker å være en motvekt til motebransjen, der mye handler om kommersialitet og masseproduksjon.

Hennes mest kjente arbeid er "Den samiske halvtimen", et masterprosjekt på Kunsthøgskolen som ble til et livsprosjekt. Prosjektet viser hennes perspektiv av samiskhet, og ikke på en åpenbar måte, i form av reiseklær.

I stipendperioden skal hun arbeide med tekstilene hun har utviklet og videreutvikle kolleksjonen, men også fortelle nye historier. Hun vil se hvordan hun kan kombinere duodji mer i sitt design, på en etisk og bevisst måte. Formidling blir også et viktig tema. Hvordan fortelle historier og hvilken plattform å fortelle gjennom? Hun skal utarbeide flere klær til samlingen for å søke på utstillinger og internasjonale visningsplattformer, men også for å gjøre mer samarbeid lokalt. 

Siri Broch Johansen, Tana

Dramatikk

Siri skriver tekster for scene, hun skriver essay, romaner og hun skriver sakprosa. Hun er spesielt opptatt av makt og avmakt, og alle scenetekstene hun har skrevet hittil, behandler slike spørsmål. alt handler om makt og avmakt, og ofte om hvordan de avmektige kan finne rettferdighet - eller lære å leve med fraværet av det. Hun har også jobbet i mange år med å skape kontrafaktiske, samiske land - dette som en del av undersøkelsen av makt og avmakt.

I sin stipendperiode skal hun skrive en scenetekst som handler om hvordan vi kommuniserer med hverandre og landskapet, og hvilke dype traumer inngrep i landskapet vi tilhører, skaper i oss mennesker. Inngrep i menneskets oppvekst er også en del av disse traumene – for eksempel internaterfaringene, som vi ikke blir ferdige med sjøl om alle internatgenerasjonene dør.

Teksten blir skrevet fram på nordsamisk og norsk, slik alle hennes tekster blir, og en del av arbeidsprosessen vil være å vurdere hvilke deler av teksten som dramaturgisk sett løper best på hvilket språk.

Mohamed Aljabali, Tromsø

Film

Mohammed er en palestinsk filmskaper og kunstner, kjent for sitt tankevekkende dokumentariske arbeid. Hans bakgrunn og praksis er dypt forankret i den palestinske erfaringen, og han har oppnådd anerkjennelse for sin overbevisende historiefortelling og evne til å bringe søkelys på viktige tema.

Kontrasten mellom roen i Norge og uroen i hans hjemby Gaza, er blitt gjenstand for inspirasjon og refleksjon hos Mohammed. Det har gjort at han har jobbet med å utforske de universelle temaene motstand, håp og menneskers styrke i møte med motstand.

I stipendperioden skal Mohammed forsette sitt dokumentariske prosjekt, "Efforts," som utforsker erfaringene hos de norske veteranene som tjenestegjorde i FN’s beredskapsstyrker i Midt-Østen  fra 1956-1967. Gjennom "Efforts" ønsker han å fange de menneskelige historiene, motstanden og å gjennomleve konsekvenser fra en kritisk periode i historien. Målet er blant annet å skape bro mellom perspektivene hos de norske veteranene og palestinerne, for å skape en dypere forståelse for vår delte fortid.

Toni Nordli, Bardufoss

Film

Toni har lang og variert erfaring fra filmbransjen, både gjennom studier og praktisk utøvelse. Han har blant annet jobbet i locationavdelingen både i Norge og England, på BAFTA, Emmy, Golden Globe og Oscar-vinnende produksjoner. Han sier selv at han finner glede i å lage kjærlighets-historier med sterke budskap som vekker publikums følelser, og i å leke og eksperimentere med ulike formater som kan få frem disse budskapene på unike måter.

I stipendperioden skal han jobbe med en spillefilm, som tar utgangspunkt i spørsmålet: «Hvilken side ville du stått på hvis din aller kjæreste i hele verden ble anmeldt for voldtekt?»

Han har valgt historien fordi den belyser et svært komplekst tema og som sjelden fremstilles på en nyansert måte. Den berører også etiske og moralske spørsmål knyttet til dokumentariske fremstillinger av overgrepssaker. Ideen er å fullføre og distribueres filmen i løpet av to år på lavt budsjett og med lite crew, få locations og få skuespillere.

Kristin Nicolaysen, Alta

Film

Kristin er utdannet visuell antropolog, og har siden 2007 arbeidet som dokumentarfilmskaper fra Alta. Hun jobber ofte i tverrfaglige prosjekter, i samarbeid med kunstnere, forskere, institusjoner og organisasjoner. Krysskulturelle møter i samtiden og nordkalottens kultur og historie, er hennes hovedfelt. Hennes kunstneriske ambisjoner er å lage dokumentarfilmer om samtida i dagens Troms og Finnmark. 

I stipendperioden skal hun i hovedsak arbeide med siste filmopptaksfase av filmen Isä og aftenstjernen. Filmen inviterer publikum inn i en levende språkprosess, som tar kvensk samtid på pulsen gjennom en bestefar – barnebarn relasjon. Isä og aftenstjernen er en coming of age film, der vi følger hennes sønn Iver Isak Nicolaysen Sundelin (11) som lærer kvensk fra sin bestefar Egil Sundelin (78). De startet filmingen i 2017 og Kristin ønsker å filme til omkring 2025. Målet er å lage en leken film, med rom for alvor og undring.

Thor Brenne, Bodø

Film

Etter en toårig generell filmutdanning på Stockholms Filmskola, jobbet Thor i ulike assistentroller på film og tv-produksjoner i Oslo. På samme tid oppdaget han at toneangivende regissører som David Fincher og Spike Jonze regisserte musikkvideoer før de laget kort- og spillefilmer. Dette ble hans vei inn i bransjen som regissør, som igjen førte han inn i kort- og dokumentarfilmverden. Temaer rundt identitet og minner er det Thor ønsker å formidle, og han er opptatt av å søke “enkelheten” i en historie, men likevel opprettholde en følelsesmessig kompleksitet. 

I stipendperioden skal han jobbe med en spillefilm satt til Nord-Norge. Filmen er inspirert av hans egen ungdomstid og utforsker temaer som identitet, selvoppdagelse, å overvinne motgang og finne sin plass i verden. Ønsket er også at den fanger ånden av ungdommelig motstandskraft og den transformative kraften i å følge ens lidenskap, og viser viktigheten av å finne tilflukt og støtte når man har det vanskelig hjemme.

Ida Larmo, Kabelvåg

Illustrasjon

Ida debuterte som forfatter i 2016 med billedboken «Putekrigen». Tre år senere kom tegneseriebok-debuten med «Bow & Arrow, en tegneseriedagbok fra London» i 2019, og i 2022 utga hun «RIGEL – Urettens ekko». For denne mottok hun Brageprisen i åpen klasse, Pondusprisen og Kulturdepartementets fagbokpris for barn og unge. 

Hennes lidenskap som kunstner handler om å berøre, underholde og formidle visuelle historier på en nær og personlig måte. Målet og motivasjon er å lage bøker som berører. Både for barn, ungdom og voksne. 

I stipendperioden skal Ida lage en historisk sakprosategneserie om skarpretteren Samson Isberg, som var virksom fra 1849-1868. Isberg assosieres særlig med henrettelsene av Aslak Hætta og Mons Somby, lederne for Kautokeinoopprøret. Gjennom tegneserien ønsker hun at leseren skal gjøre seg noen tanker rundt dødsstraff, og stille noen spørsmål. 

Herborg Rundberg, Tromsø

Komposisjon

Herborg er en sjøsamisk pianist med både klassisk og rytmisk utdanning og med lang erfaring fra flere felt og sjangre. Hun komponerer og arrangerer musikk for både seg selv og andre, og som musiker har hun sitt virke innen både egen og andres musikk.

Hennes identitet, bakgrunn og utdanning innenfor både klassisk og rytmisk har formet hennes musikalske uttrykk. For tiden opererer hun for det meste innen jazzfeltet, noe hun ønsker å fortsette med.

I stipendperioden skal hun jobbe med prosjekt "Ráhkadus" (nordsamisk for struktur, noe som er laget) som skal skape ny, samisk samtidsmusikk med utgangspunkt i visuell kunst. Hun holder på med å utvikle en metode for komponering ved å ta utgangspunkt i samisk, visuell samtidskunst. Metoden går ut på å betrakte og analysere utvalgte visuelle verk, og anvende informasjonen hun finner ved å tolke og oversette det visuelle formspråket til musikalske verktøy og motiver, og ved dette sette i gang komponering av musikk der til slutt de estetiske valgene står fremst. 

Benjamin Mørk, Tromsø

Komposisjon

Benjamin er komponist og pianist med bakgrunn fra metallindustrien. Han er opphavsmann til pianometoden «Mekanisk Piano», som handler om å gjøre de normalt uønskede mekaniske lydene fra instrumentet til den sentrale rytmiske delen av pianospill.  Benjamin har som den første i verden kvantifisert bruken av disse lydene, og gitt det navnet – Mekanisk Piano. 

I 2023 bygde han opp musikkinstallasjonen Music On Display, som har turnet rundt i hele landet og som skal ende opp på Bodø2024 Europeisk Kulturhovedstad. Han har komponert musikk for hovedsceneforestillinger på flere norske regionteatre, sist nå i 2023 Brageteatret i Viken fylke, og har gitt ut musikk sammen med Mari Boine og Aurora.

I stipendperioden skal han komponere 20-30 minutter musikk for et album som utforsker den felles kvenske bakgrunnen til han selv og den norske trompetisten Arve Henriksen. Prosjektet er navngitt "The Rivers" og har som mål å tonesette minner fra elver som har vært og er sentrale i både egne og forfedres liv.

Trond Ansten, Tromsø

Kunsthåndverk

Trond arbeider med skulptur, film og relasjonelle verk i en symbiose av biologi, håndverkstradisjoner, hybride sammensetninger og innovasjon. Han er kunsthåndverker, billedkunstner og naturforvalter utdannet ved Kunstakademiet i Karlsruhe, Tromsø Kunstakademi og Universitetet i Telemark. 

I sitt arbeid utforsker han sider ved vårt forhold til naturen og ressursgrunnlaget. Sanking og bearbeiding av organisk materiale står sentralt, og arbeidene hans balanserer mellom det symbolske og det relasjonelle i transformasjon av naturens materialer.

I stipendperioden ønsker han å skape skulpturer i en tilstand av spenning, der samtalen mellom hender, verktøy og materialet danner grunnlag for refleksjon om vår plass i økosystemet. Med utgangspunkt i serien «WOODSPHERE» (tidligere verk) skal Trond jobbe med treverk som omdreiningspunkt og kombinere uttrykket med elementer fra seriene «SKIN TREE BONES» og «FANGSTARKITEKTUR». I prosjektet vil han arbeide ut fra tradisjonen, men løfte treverket inn i vår tid med nye utrykk. 

Cathinka Mæhlum, Kabelvåg

Kunsthåndverk

Cathinka har jobbet som glasskunstner siden 1996, og har siden den gang deltatt på en rekke utstillinger nasjonalt og internasjonalt. Hun har bred erfaring med svenske glasshåndverket, noe som har hatt stor påvirkning for hennes arbeider. Hun jobber med å belyse, reflektere over eller gi assosiasjoner til økologi, næringsnett eller skjøre sammenhenger i vår natur. Et gjennomgående tema er den ekstra dimensjonen hun ønsker å gi til betrakteren.

I stipendperioden ønsker hun å jobbe videre i utendørsarenaer. Prosjektet konsentrerer seg hovedsakelig om innsamling, sortering og gjenbruk av glasset vi daglig finner på strendene våre. Disse glassrestene er kjent som " sea glass" når de kommer fra sjøvann, eller " water glass" når de bringes til kysten av søtt vann.

Fenomenet forekommer over hele verden, og utbredelsen tyder på at det sannsynligvis er snakk om millioner av tonn. Når glasset er samlet inn og sortert, skal hun skape nye kunstverk av glasset hun har funnet.

Ingrid Larssen, Dverberg

Kunsthåndverk

Ingrid har vært aktiv kunstner kunstner siden 1987. Hun har arbeidet med smykker og objekter i forskjellige teknikker og materialer, og har gjennom sitt kunstnerskap vært opptatt av tradisjon og fornyelse. Hun forsker på og fornyer den over 800 år gamle tekstile broderiteknikken vaffelsøm, og anvender teknikken til å forme florlette objekter i silke organza og større verk i ull på vegg. 

Tema for mange av hennes verker er havet. Uro for hvor stor skade forurensing og økt havtemperatur har på livet i havet og langs kysten. Golfstrømmen er svekket. Vil den forsvinne? Kan vi fortsette å bo i Nord-Norge? I sin stipendperiode skal hun utforske teknikken kurvmaking, gjennom et fireukers kurs på Prince Edward Island, hos en lokal kunstner. Etter endt kurs skal hun eksperimentere med andre materialer som kasserte fiskegarn og tare, som på sikt kan bli til nye verk. 

John-Kåre Hansen, Alta

Musikk

John-Kåre jobber som musiker, produsent, arrangør, tekstforfatter og komponist. Han har en mastergrad i jazzgitar og er leder for flere band innnfor jazz og samisk musikk, som Dávás Duo, Sigrid Brennhaug, England Brooks, Northern Concept og Ánnásuolo.

Han har jobbet med en rekke kjente musikere og artister gjennom årene, har skrevet musikk og tekster for kor og orkestre og vært kapellmester for flere konsertforestillinger, i tillegg til å produsere og utgi en rekke plater med egen musikk. I 2022 ga han ut sin første soloplate, «Finnmark Fantasia», som er den første i en serie på tre planlagte utgivelser over de kommende årene. Det er dette prosjektet som er hans hovedsatsing fremover, og som han skal fortsette på i stipendperioden.  Musikken består av arktisk kammerjazz og tunge beats. Den blander elementer av kald og hard elektronikk, et lunt teppe av strykere og en varm og lyrisk jazzgitartone på toppen, som hovedforteller av små, musikalske historier. Verket er en hyllest til fylket og til menneskene som har vært prøvet gjennom generasjoner, men som stadig står støtt. 

Berit Norbakken, Tromsø

Musikk

Berit er en av Skandinavias mest allsidige sopraner. Hun behersker et repertoar som strekker seg fra barokk til samtidsmusikk, inkludert folkemusikk. Hun er stadig solist i oratorier og pasjoner og arbeider jevnlig med ledende ensembler, orkester og dirigenter i kjente konsertsaler over hele verden. Her hjemme er hun aktuell i høstens produksjon sammen med Arktisk Filharmoni: Gripende Barokk, som også ble spilt inn på plate (oktober 2023) og skal lanseres høsten 2024. 

I stipendperioden skal hun blant annet videreføre sitt pågående arbeid med å utforske spenningsfeltet som oppstår mellom ulike teknikker og tradisjoner når disse konfronteres med hverandre og hybridiseres. Dette innebærer å jobbe med variasjon, improvisasjon og forflytninger mellom ulike musikalske områder og sjangere. 

Samtidig vil hun jobbe videre med et prosjekt som fokuserer på en musikalsk reise gjennom den engelske musikkhistorien, og finne forbindelser mellom gammel og ny musikk. 

Herman Rundberg, Tromsø

Musikk

Herman er født og oppvokst i Gáivuotna-Kåfjord, en bygd der det samiske skapte store kontroverser i hans oppvekst. Derfor har søken etter hans egen samiske identitet vært særdeles viktig i hans kompositoriske virke, og siden 2003 har han jobbet med samisk musikk, både som komponist, produsent, musiker og artist. 

De siste syv årene har han jobbet med utviklingen av prosjektet «Manne», et svært personlig prosjekt med utgangspunkt i hans sjøsamiske identitet. I sin musikk tar Herman ofte i bruk elementer av vokal i lydbildet med komposisjoner basert på improvisering og eksperimentering med vokalister, kor og barnekor. 

I det personlige prosjektet «Manne» har Herman gjort et undersøkende arbeid innenfor den sjøsamiske joiketradisjonen, og tilegnet seg kunnskap ved å studere bøker, utgivelser og gjennom samtaler med sentrale personer hjemme i Gáivuotna. En av de viktigste erfaringene fra dette arbeidet, er det faktum at det dessverre ikke er mye joik som har overlevd fornorskningen i dette område. Men, heldigvis er det en del sjøsamiske salmer som er nedskrevet og brukes den dag i dag. I stipendperioden skal Herman derfor fortsette å utvikle sjøsamisk joik og ta dette videre gjennom å komponere flere joiker som til slutt skal ende opp i et tradisjonelt, sjøsamisk joikealbum. 

Ragnhild Furebotten, Målselv

Musikk

Ragnhild arbeider som utøvende musiker og komponist, og har siden første plateutgivelse i 2003 utgitt 17 album. Det har til sammen blitt syv Spellemann-nominasjoner og to har resultert i Spellemannpris. Hun skriver mye musikk, noe teatermusikk og bestillingsverk, men ofte skriver hun ny musikk til sine egne soloprosjekt eller til bandprosjektet hennes, Hekla Stålstrenga. 

Konserten og møtet med publikum er hovedmotivasjonen hennes, drivkraften for å skape nytt.

Deler av stipendperioden skal hun bruke til å skrive ny musikk, der ny musikk til Hekla Stålstrenga vil ha et hovedfokus. Videre vil hun skrive musikk for seg og andre prosjekt hun gjør. Sammen med ikke-publisert materiale som hun jobber med skal dette resultere i et nytt album. For å finne retning på dette, er det en idé å søke tilbake til hennes tid i Danmark, hvor hun tilbragte de to siste årene på Norges Musikkhøgskole. Her opplevde hun et stort slektskap mellom den nordnorske kystmusikken og den danske tradisjonsmusikken. Egentlig større slektskap her enn til musikken i Sør-Norge med fjellstrøk og hardingfele. I stipendperioden vil det være mulig å ta opp igjen denne tilknytninga og musikalske slektskapet.

Erling Ramskjell, Hamarøy

Musikk

Erling debuterte som plateartist i 1993, og har de siste par tiårene vært profesjonell innen musikk som låtskriver/artist/musiker/produsent. Han har virket mest i Norge det siste tiåret, men også turnert i Norden og Sentral-Europa. Noen kaller han den mest produktive musikeren i Norge. 

Han skriver veldig konseptuelt, på den måten at materialet på platene som utgis, henger sammen tematisk og musikk-dramaturgisk. Som soloartist har han sluppet 13 studioalbum siden 2008. De siste årene har han vært aktiv i bandet «Hva er det som spiser meg om natten», et samarbeid med rapper Jon -Are Masternes (kjent under navnet Klish).

I sine tekster kommer det til uttrykk en forkjærlighet og fascinasjon for de og det som er litt utenfor den vanlige, rette og godt opplyste veien inn i fremtiden. Og alt det som beveger seg inne i mennesker: Både det som binder oss sammen, og det som lar oss føle på annerledesheten.

I stipendperioden skal han skrive en utgivelse som består av ei plate og ei bok med prosatekster. I utgangspunktet er det tenkt ti låter som har ti prosa-motsvar, i form av noveller. Alle delene både på plate og i bok vil henge sammen som en forståelig helhet, men samtidig vil enkeltdelene fungere som selvstendige enheter Rent musikalsk vil det bli en plate der intimiteten trumfer den høylytte energien- og tekstformidlingen er i fokus. En slags visepop 2.0.

Bernt Bjørn, Tromsø

Scenekunst

I 1983 starta Bernt Bjørn Nord Norges første frie scenekunstgruppe, Totalteatret som han var med på å drive i nesten tjue år. Fra 2003 og fram til i dag har hans viktigste kunstneriske arena vært scenekunstkompaniet Ferske Scener. Som fornorsket sjøsame har spørsmål om hva som skaper en identitet vært sentral i hans kunstnerskap. Kunnskap og analyse, for å finne fram til idéinnhold som engasjerer dypere enn det dagsaktuelle og underholdende, er viktig. Som en del av et kreativt kunstnerfelleskap er han involvert i utviklingen av nye prosjekter, oftest med nyskreven scenetekst, hvor hans viktigste bidrag er skuespillerfaget. 

I sin stipendperiode skal han jobbe med prosjektet «Siida: Bukta», som tar utgangspunkt i den lille grenda Bukta, i Čuollonjárga/Rasteby/Suolloniemi i Storfjord kommune i Lyngen.

For bare to generasjoner siden var Bukta et livskraftig sjøsamisk samfunn, bebodd og driftet av en storfamilie, der folk behersket tre språk og drev fiske fra Finnmark til Lofoten. Så ble kvotesystemet endret og kvoten til den felleseide fiskeskøyta ble for liten til å livberge seg av.  

I Siida:Bukta skal han ikke grave i det tunge og traumatiske i historien, men heller ha fokus på hva vi kan ta vare på av det gamle og hva vi bør legge bak oss. En feiring av mangfoldig kultur, av mangfoldig kunnskap.

Simone Grøtte, Tromsø

Scenekunst

Simone er koreograf fra Lakselv. Arbeidet hennes bærer sterkt preg av hennes nordnorske og samiske bakgrunn, samt å bo og jobbe i et arktisk område. Dette veves inn i et moderne uttrykk i både tematikk, scenografi og musikk.

I sitt arbeide ønsker hun å utforske spørsmål rundt identitet og tilhørighet. Formidlet gjennom dans som kommuniserer med sterke visuelle og audiovisuelle elementer. En innfallsvinkel har vært bruk av autentiske lydopptak fra arkivmateriale og nye intervjuer som en integrert del av forestillingen. Hun har skapt seks verk gjennom samproduksjoner med Norrdans i Sverige, Hålogaland Teater, Varangerfestivalen og Festspillene i Nord-Norge. De siste årene har hun blant annet jobbet med Den Norske Opera & Ballett, med base i nord.

I sin stipendperiode skal hun jobbe med prosjektet "Den stygge lille Danseungen", som tar utgangspunkt i egen oppvekst på et lite sted. Forestillingen utforsker spørsmål rundt det å ikke finne sin plass og trekker paralleller til det å vokse opp som en minoritet i samfunnet. 

Maya Mi Samuelsen, Hammerfest

Scenekunst

Å bli født og vokse opp på Karlsøy i Troms har preget Maya Mi, hennes meninger og hennes kunstnerskap. Hun er kunstner og aktivist, og ofte begge deler på samme tid. Hun jobber med egne prosjekter, både alene og i samarbeid med andre kunstnere. Menneskenes mange og store inngrep i naturen har vært et gjennomgående tema for henne de siste årene, med utgangspunkt fra hennes øyrike og lokalsamfunn. Hun arbeider ofte med alvorlige tematikker, men humor er en viktig del av formidlingen. De seneste årene har hun blant annet gjennomført et Barents samarbeid OUT OF URGENCY på oppdrag for Stellaris DansTeater Hun har også jobbet som utøver for Elle Sofe Sara og de Naive / Roza Moshtagi. 

I stipendperioden skal Maya Mi jobbe med danseforestillingen Wind-Wind Situation. Det skal bli ei danseforestilling om vinden og naturen sin kraft, og hvordan vindmøller påvirker natur og dreper fugler – med et spesielt fokus på Havørna, Rypa, Krykkja, Makrellterna, Ærfugl, Ravnen og Tranen.

Trond Peter Stamsø Munch, Tromsø

Scenekunst

Trond er skuespiller og regissør, utdannet ved Statens Teaterhøgskole. I 1982 var han med på å grunnlegge Totalteatret, friteatret som er blitt videreført til nåværende Ferske Scener. Han har vært fast ansatt ved Trøndelag Teater i 30 år, og har jobbet på Hålogaland Teater i flere runder. Han har også spilt i en rekke filmer og TV-serier. Et hovedtrekk som kunstner kan sies å være at prosjektene han har initiert eller vært medskapende i, har det til felles at de henvender seg direkte til publikum, med en tydelig vilje. Disse forestillingene søker å være aktuelle, og samtidig ha en høy kunstnerisk egenkvalitet.

I stipendperioden skal han jobbe med «Stilla – en forestilling». Dette skal bli en musikk- og samtaleforestilling om økosorg, sinne og stedstap, om sivil ulydighet og økoterrorisme. Forestillinga vil utformes som en samtale. I deres medbrakte lavvo, der aktørene og publikum sitter tett sammen i en sirkel. Samtalen vi ta utgangspunkt i egen erfaring, og søker å skape et fellesskap som kan by på mot, kunnskap og trøst. 

Morten Wintervold, Tromsø

Tekst

Morten er en Tromsøbosatt skjønnlitterær forfatter, poet på Cappelen Damm. Han har publisert fem egne diktsamlinger og en gjendiktning. Han debuterte i 2002 med diktsamlinga "Utfall" og så langt siste utgivelse er "Byen byen babyen" 2019. 

Ved siden av eget forfatterskap har han blant annet også vært bokanmelder, oversetter, skrivelærer på Forfatterstudiet UiT, medlem i Kulturrådets stipendkomité og vurderingsutvalg for bibliotekinnkjøp, lyrikk.

Gjennom det siste året har Morten «gjort opp boet», og samlet dikt og tekster han har jobbet med tidligere og restrukturert stoffet i et dokument som per nå teller i overkant av 350 sider. Målet er at disse igjen skal spaltes i to bøker som skal komme ganske fortløpende. Den ene av disse baserer seg på Tromsø museums rapportserie nr. 57 - om det arkeologiske funnet av Hillesøykvinna. Bok to, Elektrikeren, er en personlig fortelling om hans far som er elektriker, om en yrkesgruppe som knapt er nevnt i poesien. Koblinga mellom disse to prosjektene er landskapet. Hillesøykvinnas 800-tall og vårt 2023. 

Mari Sofie Andreassen, Tromsø

Tekst

Mari er forfatter og dramatiker, men hennes kunstnerskapet har alltid vært en blanding av mange kunstarter. Hun har skrevet to bøker, hatt mange kortere publikasjoner, skrevet og iscenesatte fire dramatiske verk og et hørespill, oppført ved forskjellige scener i Norge. Hennes bakgrunn er fra ulike kunstformer, for eksempel er hun utdannet både innen kunsthåndverk, teater, litteratur og performancekunst, og hun jobber på tvers av alle fire kunstformene. Hun henter utrykk og verktøy fra én kunstart, for å forsterke en annen. 

I stipendperioden skal hun skrive sin tredje bok. Denne gangen skal hun, i større grad enn ved de to forrige utgivelsene, leke med språket. Hun skal hente impulser fra hvordan hjernen vår er inndelt i hjernehalvdeler med hver sine språklige begrensninger og kvaliteter. Boka skal bli en kollektivroman om en ungdomsskoleklasse på et nordnorsk tettsted på 90-tallet. Romanen skal foregår over to tidsplan: en datid og en nåtid. 

Synnøve Persen, Indre Billefjord

Tekst

Synnøve har vært aktiv billedkunstner og forfatter i 45 år. Hennes kunstneriske utdannelse er fra Statens kunstakademi. Hun skriver på nordsamisk og norsk og diktene hennes er oversatt til flere språk. Hun har deltatt i utstillinger i mange land og har vært sentralt med i utviklingen og organiseringen av samisk kunstliv. Parallelt med billedkunsten arbeider hun som forfatter, og har nettopp utgitt sin sjuende diktsamling på ČálliidLágádus/ ForfatternesForlag i Karasjok, boka er tospråklig samisk/ norsk. 

I sin stipendperiode skal hun jobbe med et skriveprosjekt på norsk med intensjon om utgivelse på et større norsk forlag. Hun vil fortsette med deler av temaet hun har arbeidet med de siste årene, bl.a. historiene om noen av hennes formødre, men nå i prosaform. Samiske kvinners historier ruver ikke i litteraturen, de er en vond og ubeskrevet del av vår fortid, kvinnene som har født hauger med barn, stilltiende utført sine plikter, tatt seg av barn og hjem, vært til stede. Disse kvinnene er det hun tar for seg, i stor takknemlighet til hennes bestemødre som ga henne all den rikdom 20 års utdannelse i det norske utdanningssystemet aldri nevnte med et ord.

Svanhild Amdal Telnes, Andenes

Tekst

Svanhild er en 29 år gammel forfatter, med bakgrunn fra Telemark og utdannelse som psykolog. Hun bor nå på Andenes. I 2018 debuterte hun som skjønnlitterær forfatter med diktsamlinga “Om nettene brukar mor dråpeteljar”, som ble nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris. I 2021 fulgte hun opp med diktsamlinga “Å jage ein hjort i døden”. Begge samlingene utforsker mellommenneskelige relasjoner, minne, grenseoverskridelse og tap.

Parallelt med egne skriveprosjekter, har hun gjendiktet den amerikanske poeten Jenny Zhang til en antologi som kommer i 2024. Hennes arbeidsmetode er intuitiv og assosierende, og motivene og temaene hun utforsker, vokser som regel opp av arbeidet med teksten. I stipendperioden skal hun jobbe med en ny diktsamling og vil ferdigstille denne i løpet av 2024. Prosjektet har arbeidstittel “Morgonen som ein munn mot tømmeret” og er en diktsamling. Parallelt med diktmanuset har hun skrevet på et romanprosjekt med handling lagt til ei lita bygd i Nord-Norge. Felles for både diktsamlingen og romanen, er interessen for hva som driver og motiverer oss mennesker.

Caroline Kaspara Palonen, Harstad

Tekst

Caroline er en skjønnlitterær forfatter med seks skjønnlitterære utgivelser bak seg. Hun debuterte i 2011 med romanen Xeroxdager. Hun har også jobbet med flere tverrkunstneriske samarbeidsprosjekter, men i hovedsak skriver hun romaner. Tematikk som utenforskap og eksistensiell sorg kan sies å være et gjennomgangstema i forfatterskapet hennes.

I stipendperioden skal hun ferdigstille romanprosjektet "Kvitre". Det er en tostemt fortelling fra et familieliv, hvor den ene fortellerstemmen tilhører den syke, og den andre stemmen viser situasjonen fra et pårørende-perspektiv. I arbeidet skal hun blant annet vise frem avstanden mellom den syke og den pårørende, og se tilværelsen med to forskjellige blikk, som hun veksler mellom. Å skrive denne boka er et forsøk på å vise frem hvordan det å slite psykisk kan ramme hvem som helst, og med stor tro på at skjønnlitteraturen kan være med på å viske ut skillet mellom "dem" og "oss", samt tilføre den offentlige samtalen flere nyanser og nye perspektiver.

Juryens arbeid

I sitt arbeid med å tildele de 30 kunstnerstipendene, har juryen vektlagt:

  • kunstnerisk nivå
  • vilje til å utforske egen praksis 
  • hvordan stipendet kan bidra til kunstnerisk utvikling og produksjon
  • tematikk og innhold

De har også sett til et mangfold i sjanger- og uttrykksbredde, fordeling mellom etablerte og nye kunstnere og geografi.

Fra venstre: Brynjar Rasmussen, kunstnerisk leder i Scene Nord, Neal Cahoon, postdoktor ved Universitet i Lappland, Kristoffer Nohr Unstad, låtskriver, musiker og produsent i Den kulturelle skolesekken Nordland, juryleder Vilde Fjeldheim Wold i Samfunnsløftet Spare Bank 1 Nord-Norge, Therese Bakkevoll, forfatter,  Marte Fjellheim Sarre, skuespiller, danser og koreograf ved Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš og Eva Ch. Nilsen, regissør og filmskaper. (Foto: Jamie Michael Bivard)