IPS eller pensjonssparekonto - hva bør du velge?

Du kan velge mellom to gode ordninger for privat pensjonssparing, IPS og pensjonssparekonto.

Vi hjelper deg med valget.

Mann som får tommel opp når han starter sparing til pensjon

Enkel sammenligning

De viktigste forskjellene på IPS og pensjonssparekonto

IPS (individuell pensjonssparing med skattefordel)

Pengene er låst til pensjonsalder
Månedlig utbetaling kan tidligst starte fra du er 62 år
Skattefordel på 22 % i form av utsatt skatt
Maks sparebeløp er 25.000 kroner i året
Du betaler ikke formuesskatt
Hele utbetalingen (spart beløp + avkastning) beskattes som alminnelig inntekt

Les mer om IPS

Pensjonssparekonto

Ingen bindingstid
Du kan ta ut hele eller deler av sparebeløpet når som helst
Ingen skattefordel
Du kan spare så mye du vil
Du betaler formuesskatt
Når du tar ut pengene, beskattes aksjeavkastning som aksjer og renteavkastning som renter

Les mer om pensjonssparekonto

Fleksibilitet eller skattefordel?

IPS er et insentiv fra staten som skal hjelpe nordmenn med å sette av penger til pensjonstiden. Du kan spare inntil 25.000 kroner i året og får en skattefordel på 22 % av sparebeløpet. Skattefordelen er utsatt skatt – for det er først når du begynner å ta ut pengene, at du skatter. Men med IPS binder du også sparebeløpet til pensjon, og kan tidligst starte uttak når du er 62 år.

Med pensjonssparekonto står du derimot mye friere. Du bestemmer selv hvor mye du skal spare underveis, og du velger selv når du ønsker å ta ut pengene du har spart.

Skal du låse pengene til pensjon?

Det ser ut som det er nettopp her, ved bindingstiden, det avgjørende valget tas. En undersøkelse gjennomført av Respons analyse på vegne av SpareBank 1, viser at skattefordelen er svært attraktiv, men at mange ser ut til å tenke mer kortsiktig om sparingen sin.

Mor og datter med koffert - når må man begynne å tenke på pensjon?

Marianne Christensen

Pensjonsekspert

SpareBank 1 Forsikring

Pensjon, Sparing, Økonomi, Ledelse

marianne.christensen@sparebank1.no

Når vi forteller at sparingen i IPS er bundet til pensjon og tidligst kan tas ut ved 62 år, sier 21 % at det er mindre aktuelt å starte sparing. Det kan tyde på at mange ønsker mer kortsiktig tilgang på sparepengene sine. For disse vil pensjonssparekonto være et godt alternativ.

Derfor må vi spare ekstra til pensjon

Pensjonsreformen som kom i 2011 gjør at vi får mindre i pensjon fra folketrygden. Tidligere undersøkelser har vist at hele 48 % av oss har urealistiske forventninger til hvor høy pensjon vi kommer til å få, og mener at pensjonen burde utgjøre minst 70 % av lønnen.

Faktum er at for de fleste av oss vil pensjonen utgjøre rundt 50 % av lønnen – om vi ikke sparer på egenhånd i tillegg. Vi kan kompensere for dette ved å fortsette å jobbe også etter 67 år, men for de som ikke vil eller kan det, er rådet å starte sparingen nå.

I pensjonskalkulatoren kan du beregne din pensjon. Se pensjon fra folketrygden, arbeidsgiver og hvor mye du må spare selv.

Se dine pensjonstall i kalkulatoren

Hva lurer andre på?

Din pensjonsutbetaling vil bestå av tre deler. En del fra folketrygden, en del fra nåværende og tidligere arbeidsgivere, og den delen du har spart selv.

Fra folketrygden (NAV)

Hvert år settes det av et beløp av lønnen din til pensjonssparing. For de fleste av oss utgjør det ca. halvparten av det vi har i lønn.

Fra arbeidsgiver

Arbeidsgiver sparer minst 2 % av lønnen din i pensjon, beløpet trekkes ikke fra lønnen. Beløpet utbetales først når du pensjonerer deg. Offentlig ansatte har som oftest en tjenestepensjon som sammen med pensjonssparing fra folketrygden utgjør 66 % av lønnen.

Egen sparing

Våre erfaringer tilsier at de fleste ønsker 80 % eller mer av lønnen som pensjonist. For å få til dette må du også spare litt selv.

Fra staten eller folketrygden

Hvert år settes det av et beløp tilsvarende 18,1 % av lønnen din i en pensjonsbeholdning. Av dette betaler du selv en del i trygdeavgift, arbeidsgiver betaler arbeidsgiveravgift og staten betaler resten. Jo flere år du jobber, jo større blir pensjonen fra staten eller folketrygden. Pensjon fordeles på antall år du forventes å leve. Pensjonerer du deg tidlig blir det flere år å fordele pensjonen på og dermed mindre utbetalt hvert år. Du finner en oversikt over hva du får utbetalt på nav.no. Det er kun inntekt under 7,1G som staten setter av pensjon til.

Fra arbeidsgiver

I det private finnes det tre typer pensjonsordninger, og det er arbeidsgiver som bestemmer hvilken ordning du får. Det må minst være en innskuddpensjon på 2% av lønnen. Det er dette som kalles Obligatorisk tjenestepensjon eller OTP. Ansatte i stat, fylke og kommune har som hovedregel en offentlig tjenestepensjon som sammen med alderspensjon utgjør 66% av lønnen.

Innskuddspensjon: Arbeidsgiver sparer en fastsatt prosent av lønnen din. Størrelsen på pensjonen avhenger av hvor mye som er innbetalt og avkastningen. Du bestemmer selv hvor høy risiko du vil ha på sparingen. Når du slutter, får du et pensjonskapitalbevis.

Ytelsespensjon: Arbeidsgiver betaler for at du skal få en garantert fast utbetaling. Når du slutter, får du en fripolise.

Hybridpensjon: Arbeidsgiver sparer en fast prosent av lønnen din, og du får en garantert fast utbetaling. Størrelsen på pensjonen avhenger av hvor mye som er innbetalt og avkastningen. Når du slutter, får du et pensjonsbevis.

En pensjonssparekonto er en konto for deg mellom 18 og 65 år som vil spare ekstra til pensjon. Kontoen er fleksibel, og du bestemmer selv hvor mye og hvor ofte du ønsker å spare. Du kan starte månedlig sparing fra 300 kroner, eller gjøre et engangsinnskudd fra 1000 kroner.

Pengene du sparer plasseres i fond, slik at de kan vokse over tid og gi deg mer å leve av som pensjonist.

Når du oppretter en pensjonssparekonto, får du hjelp av vår digitale rådgiver til å velge en spareprofil som passer din tidshorisont og hvor mye risiko du er komfortabel med. Du kan når som helst bytte spareprofil hvis du ønsker en annen risiko.

Pengene du sparer på en pensjonssparekonto er ikke låst, og du kan ta dem ut når du ønsker.

Pensjonssparekontoen inneholder også en forsikring. Hvis du dør, vil 105 % av pengene på kontoen utbetales til dine etterlatte. Du kan selv bestemme hvem som skal få pengene.

Spareprofil

En spareprofil, også kalt investeringsprofil, forteller hvordan sparingen din er satt sammen. Det er typisk en blanding av aksje- og rentefond. Du kan selv velge denne fordelingen, noe som vil påvirke risiko og avkastning på sparepengene dine.

Opprett pensjonssparekonto

Se også:

Når starter utbetaling fra pensjonssparekontoen?

Kan jeg gjøre en ekstra innbetaling til pensjonssparekonto?

Hvor mye må jeg skatte av penjonssparekonto?

Hvor mye pensjonen din øker, kommer an på om du allerede får pensjon utbetalt, eller om du fortsatt tjener opp pensjon.

Pensjon under utbetaling
Når pensjonen din først er under utbetaling, er det begrenset hvor mye du kan påvirke økningen selv. I stedet avhenger økningen av hvilken type pensjon du har:

Folketrygd, AFP og offentlig tjenestepensjon: Øker i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i samfunnet. Det betyr gjerne en økning på rundt 3-5 % per år, men dette kan variere.
Egen pensjonskonto og privat sparing i fond: Følger utviklingen i fondene du sparer i. Det betyr at verdien kan gå både opp og ned. Over tid kan forsiktig fondsvalg ofte gi rundt 3–5 % årlig, men med store variasjoner. Med forsiktig fondsvalg mener vi at aksjeandelen trappes gradvis ned i pensjonssparingen. Les mer om nedtrapping og våre spareprofiler her.
Fripoliser og garanterte pensjonsavtaler: Øker som regel lite, fordi pensjonen bare justeres når avkastningen er høyre enn det som allerede er garantert. I praksis betyr det ofte rundt 0-1 % økning i året.

Pensjon under opptjening
I denne fasen har du mange muligheter til å påvirke pensjonen din. Du kan for eksempel øke pensjonen din ved å

jobbe lenger eller vente med å ta ut pensjon
jobbe mer heltid framfor deltid
velge arbeidsgiver med god pensjonsordning
starte sparing tidlig og dra nytte av rentes rente over tid
velge langsiktige fond og tilpasse risikoen
få med deg opptjening fra foreldrepermisjon og militærtjeneste
samle pensjonen for bedre oversikt og kontroll

Vil du se hva dette betyr for deg? Bruk pensjonskalkulatoren på Nav.no eller få oversikt i Min pensjon.

Avkastningen på sparing i pensjonssparekonto er skattefri frem til du starter utbetaling. Når du tar ut pengene, beskattes aksjeavkastning som aksjer og renteavkastning som renter.

Skattesats på avkastning fra renter er 22 % i 2025. Skatt på avkastning fra aksjer er 37,84 % i 2025. Hva som skal beskattes som aksjer og hva som skal beskattes som renter, beregnes ved å finne gjennomsnittlig aksjeandel i hele avtaleperioden.

Du får skjerming (skattefritt grunnlag) på avkastningen fra aksjer. Saldoen din teller med når myndighetene beregner formueskatt, men den teller som 80 % av verdien. Du får altså en verdsettelsesrabatt på 20 % på den delen som gjelder aksjeformuen.

Det trekkes ikke forskuddsskatt på pensjonssparekonto.

Det er ikke mulig å bare ta ut investert beløp på pensjonssparekonto. Det beløpet som tas ut, vil være basert på fordelingen mellom investert beløp, avkastning og total saldo på avtalen.

Hva betyr dette i praksis?

Nedenfor er det to ulike tilfeller. I begge eksemplene har kunden 110.000 kroner i saldo og tar ut 11.000 kroner, men likevel skattes de ulikt.

Verdsettelsesrabatt

Verdsettelsesrabatt betyr at den skattemessige verdien av formuen blir lavere når du skal betale skatt. Rabatten gjelder eiendeler du eier direkte, som for eksempel bolig og aksjer, og regnes automatisk ut i skattemeldingen.

Eksempel 1:

Investert beløp: 100.000 kroner.
Avkastning: 10.000 kroner.
Uttak: 11.000 kroner.

I dette tilfellet tas det ut 10.000 kroner fra det investerte beløpet og 1000 kroner fra avkastningen.

Realisert avkastning er 1000 kroner, og det er dette beløpet det skal skattes av.

Eksempel 2:

Investert beløp: 10.000 kroner.
Avkastning: 100.000 kroner.
Uttak: 11.000 kroner.

I dette tilfellet tas det ut 1000 kroner fra det investerte beløpet og 10.000 kroner fra avkastningen.

Realisert avkastning er 10.000 kroner, og det er dette beløpet det skal skattes av.

Se også
Hva er skjermingsfradrag?
Skatt på pensjon
Pensjonssparekonto

Hvis du jobber i en privat bedrift med innskuddspensjon, får du automatisk en egen pensjonskonto. Her samles pensjonen som arbeidsgiveren din sparer til deg, og pensjon du har opptjent hos tidligere arbeidsgivere med innskuddspensjon.

Med egen pensjonskonto får du enklere oversikt over pensjonen arbeidsgiverne dine har spart til deg gjennom arbeidslivet.

Pengene som er spart til pensjon, er dine, og følger deg selv om du bytter jobb. De er øremerket pensjon og kan ikke tas ut før du blir pensjonist.

Egen pensjonskonto opprettes hos pensjonsselskapet arbeidsgiveren din har valgt, men du kan velge å flytte egen pensjonskonto til et annet selskap hvis du ønsker det.

Innskuddspensjon

Innskuddspensjon er den vanligste formen for pensjonssparing til deg som ansatt. Arbeidsgiveren din betaler en fast prosentsats som settes av til pensjonen din. Arbeidsgiver er pliktig til å spare minst to prosent av din årlige lønn opp til 12 G.

Logg inn og få oversikt

Se også:

Hva er innskuddspensjon?
Hvem gjelder egen pensjonskonto for?
Hva skjer med egen pensjonskonto når jeg bytter jobb?

Se flere svar

Hvor i livet er du?

Din pensjon er pengene du skal leve av i fremtiden. Å spare smart kan gi deg en bedre hverdag som pensjonist. Velg den livsfasen du er i, så hjelper vi deg i gang.

Ung

For deg mellom 18 - 34 år

Voksen

For deg mellom 34 - 50 år

Godt voksen

For deg mellom 50 - 62 år

Snart pensjonist

For deg som er over 62 år

Ser du etter skjema som hører til pensjonsløsningene våre?
Her finner du oversikt over våre pensjonsskjema, enten det gjelder arbeidsuførhet, dødsfall, uttak eller annet.

Skal du starte utbetaling av din pensjon?
Her finner du informasjon og kan starte utbetaling.

IPS eller pensjonssparekonto - hva bør du velge?

Enkel sammenligning