Styringsrente

Hva er styringsrente? 

Styringsrente er renta som de norske bankene får for sine innskudd hos Norges Bank. Med andre ord er det ikke renta på pengene som bankene låner ut. Styringsrenta brukes for å styre inflasjon, økonomisk vekst og arbeidsledighet, og bestemmes av sentralbanken i et land. 

• Når sentralbanken ønsker å få fart på økonomien, senker de styringsrenta. Dette gjør det billigere å låne penger, og folk og bedrifter blir oppmuntret til å ta opp lån og investere. Når det blir investert mer, skapes det flere arbeidsplasser og økonomien vokser. 
• På den annen side, når sentralbanken ønsker å bremse økonomien eller bekjempe inflasjon, øker de styringsrenta. Dette gjør det dyrere å låne penger, og folk og bedrifter blir forsiktige med å ta opp lån og bruke penger. På den måten reduseres aktiviteten i økonomien, og inflasjonen kan holdes under kontroll.
  

Det tar vanligvis tid før endringer i styringsrenta får full effekt på økonomien, og resultatene kan også påvirkes av andre faktorer som politikk, handel og markedets forventninger.

Hvorfor er ikke styringsrenten lik boliglånsrenten?

Det er helt naturlig å spørre hvorfor bankene ikke følger styringsrenta helt på prosentpoenget. Svaret er at pengene som bankene låner ut, for eksempel til boliger, kommer fra andre steder enn Norges Bank. 

Bankene har grovt sett to kilder for pengene de skal låne ut: 

1. Den ene er innskudd fra kunder. 
2. Den andre er det vi kaller lån i pengemarkedet, altså fra aktører som andre banker, pensjonsforetak, staten (gjennom folketrygdfondet) og investorer. 

Utlånsrentene er derfor en konsekvens av både renta på innskuddene fra kundene – og rentene på lån i pengemarkeder. I urolige tider stiger prisene på lån i pengemarkedet. Når en bank låner må den i tillegg betale såkalte risikotillegg.

Kort fortalt, styringsrenta er ikke kostnaden banken har for å låne penger. Derfor blir heller ikke styringsrenta og bankenes utlånsrente helt lik.