Makroøkonomien preges av reduserte vekstutsikter og økt usikkerhet. Rentenivået er økt ytterligere for å bekjempe inflasjon, og norsk rentebane er vesentlig hevet.

Den norske kronen er historisk svak og skaper utfordringer med hensyn til importert inflasjon og risiko for at rentebanen kan måtte heves ytterligere. Vekstutsiktene er
redusert internasjonalt, noe oppjustert for norsk økonomi – men veksten skal ned.

Det forventes at norsk økonomi unngår en hard landing, men usikkerheten er stor. Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt, men arbeidsledigheten vil øke noe framover. Økt uro i finansielle markeder gir økte innlånskostnader for både banker og ikke-finansielle foretak, men noen omfattende bankkrise er lite trolig.

Enkelte bransjer/bransjesegmenter får utfordringer som økt politisk risiko med hensyn til rammebetingelser. Risikoen er på nedsiden, og vi opprettholder gul status og negative utsikter.

Sterk etterspørsel, lite produksjonsvekst og en svak krone har ført til at lakseprisen har økt ytterligere i 2023. Dette bidrar til fremdeles god lønnsomhet i havbruksbransjen.

Prisen på innsatsfaktorene fortsetter å øke, men dagens høye laksepris er fremdeles godt over produksjonskostnadene. Regjeringen har nylig justert forslaget om grunnrenteskatt i havbruk. Selv med redusert skattesats fra 40% til 35% (dette i tillegg til selskapsskatt på 22%), mener vi dette vil kunne føre til reduserte investeringer siden kontantstrøm etter skatt vil bli lavere.

Reduserte investeringer hos oppdretterne vil føre til mindre aktivitet for leverandørene til oppdrettsselskapene, og det er leverandørene vi er mest bekymret for framover. Det forventes tilpasninger i selskapsstrukturen og kostnadsfordeling for å fordele overskuddet over hele verdikjeden, så skattetrykket fra grunnrenteskatten vil nok bli lavere enn først fryktet for oppdretterne.

Vi beholder grønt flagg, men endrer til stabile utsikter grunnet avklaringer i den foreslåtte grunnrentebeskatningen. Dette er en bransje med god lønnsomhet som følge av sterk etterspørsel i markedet og liten produksjonsvekst.

Fiskeribransjen nyter godt av sterk etterspørsel etter sjømat, svak krone og høye salgspriser. I hvitfisksegmentet er det særlig godt marked for torsk og sei, og på pelagisk side er det fremdeles høye salgspriser til tross for manglende MSC sertifisering.

Samtidig er det skyer i horisonten i form av stigende renter for denne kapitalintensive næringen samt økte bunkers- og transportkostnader. Den nye kvotemeldingen, der temaet blant annet er hvordan strukturkvoter blir fordelt innad i gruppene, er ytterligere utsatt, noe som medfører fortsatt usikkerhet rundt kvotenivå for enkelte aktører.

Samtidig er det frykt for at det også kan innføres økt skattetrykk på fiskeri gjennom en eventuell fremtidig grunnrenteskatt, slik som for havbruk.

CO2 avgiftene for næringen øker, og kompensasjonen bortfaller gradvis innen 2026. Det er god etterspørsel etter sjømatprodukter globalt, og vi ser at sterk etterspørsel, svak krone og begrenset volum vil støtte fiskeprisene.

Samlet sett beholder vi grønn status og negative utsikter som følge av økt nedsiderisiko.

Vi forventer at varehandelen vil få et svakere år som følge av dempet kjøpekraft hos forbrukerne i tillegg til økte kostnader innen innkjøp og drift for varehandelsbedriftene.

Etter to gode år under pandemien forventes konsumnedgang i 2023 (1,1%). Norges Bank har oppjustert forventet rentebane i forhold til tidligere prognoser. Dette kommer i tillegg til høy prisvekst og allerede økte renter og vil sette press på kjøpekraften til husholdningene, som trolig har mindre eller lite igjen av de oppsparte midlene som de bygget opp under pandemien.

Høyere levekostnader og dyrere varer vil nok føre til at husholdningene vil prioritere nødvendig forbruk. Samtidig øker kostnadene til bedriftene fortsatt mye – mange vil derfor ifølge Regionalt Nettverk prøve å sette opp utsalgsprisene ytterligere i første halvår i år.

Spørsmålet er om bedriftene vil klare å øke salgsprisene til forbrukerne nå som de har mindre romslig økonomi. Konkursnivået er stigende, men fortsatt overraskende lavt.

Vi beholder gul status og negative utsikter.

Innenfor bygg og anlegg er det fremdeles høy aktivitet, men veksten har stoppet opp og antall igangsatte boligprosjekter er rekordlavt. Kostnadsøkning og makroøkonomisk usikkerhet gir høy risiko for avlyste eller utsatte prosjekter.

Renteøkning og fortsatt høye byggekostnader reduserer investeringsviljen og skaper stor usikkerhet, noe som gjør at vi forventer lavere aktivitet framover. Veksten forventes å avta ytterligere, og regionalt nettverk forventer en nedgang for bygg og anlegg på 1,2% neste 3 måneder (4,8% annualisert). Dette er drevet av redusert boligbygging og færre oppdrag for offentlig sektor.

Norges Bank forventet 4% reduksjon i boliginvesteringer i 2023, men vi frykter at nedgangen blir større.

Konkursnivået øker igjen, både for landet og i bankens region (spesielt Trøndelag). Konkursene er fortsatt lavere enn før pandemien, men forventes å øke videre.

Gult flagg og forventning om negative utsikter de neste 12 månedene opprettholdes.

Aktiviteten i norsk økonomi er fortsatt høy, og siste oppdatering fra Norges Bank tyder på at resesjon unngås.

Samtidig er arbeidsledigheten lav, det er forventning om svak sysselsettingsvekst, kontorledigheten er lav og det er få konkurser blant næringseiendomsforetakene.

Vi ser imidlertid flere mørke skyer i horisonten; rentebanen er økt ytterligere, og kombinert med at dyrere bankfunding forventes å øke kundemarginene, vil dette gi ytterligere svekket kontantstrøm for næringseiendomsforetak. Yieldnivået har økt, og eiendomsverdiene har sannsynligvis falt. Det har medført redusert, og i verste fall, tapt egenkapital for flere eiendomsselskap.

Vi forventer strammere tider for varehandelsbedriftene som følge av økte kostnader og forventet lavere konsum blant forbrukere framover, noe som gir økt risiko for eiendomsaktører med stort innslag av varehandelsareal.

Gult flagg videreføres, og vi vurderer fortsatt utsiktene som negative.

Innen offshore service ser vi god aktivitet og bedring i ratenivå for supply og subsea. Supplysegmentet har nå et bedre spotmarked og flere lengre kontrakter.

Økt etterspørsel og ingen nye kontraheringer gir forventet utnyttelsesgrad på 90% rundt 2025-26. Vi ser et godt marked for subsea der det nå inngås lange kontrakter for å sikre tilgang på fartøy, og prosjektmarkedet er til tider «utsolgt». Ordrereservene blant subsea kontraktørene øker og ratene er gode.

Der er ingen nye kontraheringer av betydning, og markedsprognosene tyder på at det blir mangel på fartøy framover innenfor subsea. Innen seismikk er det fortsatt overkapasitet, men tilbudet kontrolleres av to aktører. Vi ser økt etterspørsel etter seismikk siden oljeselskapene øker sine letebudsjetter etter flere år med underinvestering.

Det grønne skiftet gir også muligheter til ny aktivitet knyttet til karbonfangst, kartlegging for havvind og mineralleting. Kombinasjonen økt etterspørsel fra olje og gass, økt etterspørsel fra havvind og lite nye kontraheringer, gjør at markedsbalansene innenfor supply og subsea tilsier fortsatt gult flagg for bransjen og endring til positive utsikter.

Hvordan den globale økonomien vil utvikle seg framover (på kort sikt) og utfordringer knyttet til det grønne skiftets påvirkning på etterspørselen etter fossile brensler (på lengre sikt), er viktigste usikkerhetsmomenter.

Kostnadsøkninger rammer lønnsomheten for landbruk, men markedsbalansene er bra. Det er bra kontroll på produksjonsmengde i forhold til etterspørsel for de fleste
produksjoner. Markedsbalansen på egg er forventet å bedre seg i løpet av 2023. 

Preferansen på norsk mat har vært god, og salg av lokalmat har økt over tid, men kan falle nå når privatøkonomien blir strammere. Samtidig blir matsikkerhet og -beredskap viktigere som følge av pandemi og krig.

Landbruket har påtatt seg en stor oppgave i å redusere klimagassutslippene frem til 2030, i tillegg er dyrevelferd i søkelyset. Hovedoppgaven til landbruket framover blir å produsere nok mat på en så bærekraftig måte som mulig.

Kostnadsøkninger rammer lønnsomheten og fordyrer vedlikehold og investeringer, i tillegg vil renteøkningen kjennes for fullt framover sett beholdes gul status og nøytrale utsikter.