Konjunkturbarometer

Gjennom vårt årlige konjunkturbarometer for Trøndelag og Møre og Romsdal, presenterer vi prognoser for økonomisk vekst i landsdelen vår – en kunnskap som bidrar til å videreutvikle det lokale næringslivet.

Næringsdriv i Trondheim 2021

I fjor så vi på de dramatiske virkningene av koronapandemien og presenterte en koronaindeks som viste hvordan dette kunne slå ut for næringslivet. Hvordan gikk det egentlig? Se presentasjonen av konjunkturbarometeret 2021.

Video placeholder image

Bransjeindikator første halvår 2022

Omsider bedring i offshore

Økt aktivitet innenfor olje & gass og havvind gir bedring for offshore – fremdeles rødt flagg, men utsiktene endres til positive. Økt usikkerhet og redusert global vekst som følge av krigen i Ukraina gir nøytrale makroøkonomiske utsikter. Utsiktene på tolv måneders sikt for øvrige bransjer vurderes uendret fra forrige kvartal som følge av en solid norsk økonomi.

Trykk på fanene under for å lese mer om hver enkelte bransje.

  • Makroøkonomien har hentet seg inn etter Covid-19 pandemien, men det er skyer i horisonten. Vi ser økt usikkerhet mht. global vekst som følge av Russlands invasjon av Ukraina, og det er utfordringer med forsyningskjeder, tilgang på råvarer, høy inflasjon og økte energi- og råvarepriser. Norsk økonomi ser likevel solid ut – positiv drahjelp fra økte olje- og gasspriser demper negative globale effekter. Vi ser at renten er stigende fra et lavt nivå. Global vekst var som forventet tilbake til god vekst på 6% i 2021, men forventes å bli nesten halvert til 3,6% i 2022 og 2023. USA har økt risiko for resesjon som følge av inflasjonsutfordringer og Kina opplever nye koronautfordringer med nedstenginger og forsyningsutfordringer som resultat.

    Norsk BNP er høyere enn før pandemien og Norges Bank forventer norsk BNP vekst på rundt 4% i 2022. Det er utfordringer mht prisøkning, produksjonskapasitet og knapphet på innsatsfaktorer. Samtidig vurderes den norske økonomien som solid da kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi er høyere enn normalt og vi drar nytte av en vesentlig sterkere oljepris. Norges Bank har oppjustert anslagene for både foretaksinvesteringer og petroleumsinvesteringer (15% vekst i 2024) og melder om fortsatt vekst i boliginvesteringer. Anslag for privat konsum er redusert, men forventes likevel å øke med solide 6% i 2022, i tillegg til årlig forventet vekst i husholdningenes realinntekt på 1-2%. Arbeidsledigheten faller videre og det er sterk etterspørsel etter, og til dels mangel på, arbeidskraft. Den norske styringsrenten er nå på 0,75% og rentebanen er hevet med inntil 80 rentepunkter. Den norske kronen er fortsatt på et relativt svakt nivå og gir tilfredsstillende konkurransekraft. Samlet sett beholdes gul status, men utsiktene endres fra positiv til nøytral retning.

  • I offshore service ser vi økende aktivitet, men det er fortsatt utfordrende for supplyrederne. Økt oljepris, behov for nye investeringer, fokus på å bremse klimaendringene og en forbedret kontantstrøm hos oljeselskapene, gir økte investeringer både innenfor olje og gass segmentet og fornybar energi (særlig havvind).

    Spotmarkedet er bedre, vi ser flere lange kontrakter og bedre rater innenfor supply. For supply segmentet endrer vi til positive utsikter på bakgrunn av økt aktivitet fra olje & gass og noe redusert tilbud av fartøy som følge av ombygging av supplyfartøy til havvind. Det er dog best utsikter for de største fartøyene.

    For subsea ser vi bedring i markedsbalansen med økt aktivitet fra kontrakter innenfor olje & gass i tillegg til havvind. Det rapporteres om økte ordrereserver fra subsea kontraktørene. Det forventes at investeringene innenfor offshore olje og gass øker med ca. 10% årlig fram mot 2025, i tillegg til sterk oppbygging av havvind. Subsea var det segmentet som gikk inn i offshore krisen med den beste markedsbalansen, og vi ser økt etterspørsel fra både olje & gass og havvind. Vi endrer fra rødt til gult flagg for subsea. For seismikk er det fortsatt krevende – tiden for omfattende leting i nye områder synes forbi, men det er gode utsikter mht. leting rundt eksisterende felt og 4D seismikk. Samtidig gir karbonfangst og havvind nye muligheter. For bransjen som helhet beholder vi rød status, men utsiktene oppgraderes fra nøytral til positiv retning.

  • Innenfor bygg og anlegg er det fremdeles høy aktivitet og få konkurser. Nedgangen som kom i 2020 flatet ut mot slutten av året og ble snudd til vekst og aktiviteten er nå på prepandemi-nivå. Registrerte igangsettingstillatelser av både boliger og andre bygg enn boliger holder seg høyt. Veksten i nyboligsalget er imidlertid snudd til nedgang, og antall solgte nyboliger siste 3 måneder er 19% under nivået i fjor. Lageret av ferdigstilte usolgte boliger i bankens region holder seg imidlertid lavt. Dog er kostnadsøkningen vi så i 2021 vedarende, og forsterkes ytterligere som følge av krigen i Ukraina.

    Anleggsektoren har hittil vært mye mindre rammet av økte kostnader enn byggsektoren, men i det siste har økte drivstoff- og materialpriser gitt betydelig høyere utgifter også for anleggsektoren. Kombinert med utfordringer med å skaffe råvarer og arbeidskraft gir dette økte risiko for utsatte eller avlyste prosjekter, og svekket lønnsomhet for entreprenørene. Samtidig er det forventet økte boliginvesteringer og mange nye offentlige bygg- og infrastrukturprosjekter fremover. Det er enkelte faresignaler i bransjen, men vi opprettholder gul status og nøytrale utsikter.

  • Gjenåpningen etter pandemien har isolert sett gitt mer positive utsikter for næringseiendom, men samtidig medfører økonomisk uro og renteøkning økt usikkerhet.  Gode prognoser for norsk økonomi gir imidlertid forventning om fortsatt gode tider fremover. Vi ser fortsatt relativt høy kontorledighet, men mange «kontorbransjer» øker antall lønnstakere. Når det gjelder bærekraft er det en utfordring med eldre bygg som blir mindre attraktive grunnet høyere fokus på ESG og energieffektivitet og flere nye næringsbygg som tilfredsstiller ESG krav som f eks Breeam sertifisering. Aktiviteten i hotell-, reiseliv-/restaurant øker, men det er fortsatt langt igjen til prepandeminivå – rekordlavt konkursnivå ventes å øke, og kan bli en utfordring for eiendomsbesittere med leietakere i dette segmentet.

    Konkursnivået blant varehandelsbedriftene er rekordlavt, og vesentlig under historisk snitt. Det kan se ut til at varehandelen har kommet seg bedre unna pandemien enn andre næringer og mange segment har gått bedre, noe som kan ha medført økt soliditet blant varehandelsleietakere. Renteøkning gir økt gjeldsbelastning for eiendomsbesitterne fremover og  økning i avkastningskrav / yield, men Norges Bank tror ikke det vil medføre fall i markedsverdier. Gode prognoser for norsk økonomi medfører imidlertid at vi opprettholder nøytrale utsikter.

  • Norges Bank har reduserte sine anslag for privat konsum, men har fremdeles forventninger om økning i 2022 (6%) og 2023 (3,4%), noe som vil bidra positivt for varehandelbransjen. Høyere renter og økte priser på strøm, mat og varer generelt vil bidra til lavere vekst i husholdningenes kjøpekraft (+1,5%). Men Norges Bank forventer at lav arbeidsledighet og høy lønnsvekst vil dempe den negative effekten. I tillegg har husholdningene spart midler gjennom pandemien. Gjennom pandemien har det vært uvanlig høy omsetning i deler av varehandelen og kundene forventes fremover å vri deler av forbruket sitt fra varer og tilbake til tjenester, utenlandsreiser og grensehandel. Mange varehandelbedrifter tror at økte varekostnader, lengre forsyningskjeder, høye strømregninger og økt lønn vil bidra til høyere kostnader, og spørsmålet er om detaljhandelen vil klare å øke prisen tilsvarende til forbrukerne.

    Kjøpesentrene har hatt rekordhøy omsetning i første kvartal i år med solid oppgang fra prepandemi- nivå. Ser vi på detaljomsetningen, så er det fremdeles flest segment med omsetningsvekst siste år. Kosmetikk, klær og skotøy har nå høy positiv vekst og henter igjen nedgangen fra fjoråret ettersom vi er mer på jobbkontoret og har mer sosial aktivitet. Netthandelen er fremdeles sterk mens dagligvarer ser en liten nedgang fra fjorårets rekordhøye omsetningsnivå. Det kan være utfordringer med vareleveranser i enkelte segment i varehandel, spesielt der det er innsatsfaktorer fra Russland og Ukraina. Høyere kostnader for husholdningene fremover og krigen i Ukraina gir større usikkerhet, men dette er en bransje som har nytt godt av forhøyet varekonsum gjennom pandemien. Det har gitt fallende antall varehandel konkurser i Norge og i bankens markedsområder. Vi beholder status på gul med nøytrale fremtidsutsikter.

  • Flesteparten av aktørene innenfor havbruk viste økt lønnsomhet i 2021. Lav tilbudsvekst og bortfall av Covid-19 restriksjoner bidrar til høyere etterspørsel og økt laksepris. Veldig sterke laksepriser førte til 33% høyere eksportverdi av laks fra Norge i 1. kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor. For 2022 anslås slaktevolumet globalt å reduseres med 1% mens norsk produksjon vil være uendret. Markedet forventer dermed fortsatt at de høye prisene vedvarer i 2022 og 2023.

    Lønnsomheten antas å fortsatt være god til tross for økte fôr- og fraktkostnader. Fiskehelse er en vedvarende utfordring; antall infeksiøs lakseanemi (ILA) er på et høyt nivå mens pankreassykdom (PD) er årets lyspunkt med en klar nedgang i antall nye rapporterte tilfeller. Den vedvarende gode utviklingen i næringen gir positive ringvirkninger for tjenesteleverandørene. For 2022 er det hittil kontrahert 13 nye brønnbåter (3 levert hittil), og 9 nye båter i 2023. På tross av kapasitetsøkningen viser norske brønnbåtrederier vekst i både lønnsomhet og marginer, og faste kontrakter gir forutsigbarhet. Samlet sett beholdes grønn status og nøytrale utsikter. 

  • Vi ser gode resultater i fiskeri, men høyere bunkers- og transportkostnader vil merkes. Reketrål er mest utsatt, og lineflåten vil sannsynligvis velge bort de mest marginale fiskeriene (brosme og lange). Hittil har konsumenten betalt for den generelle kostnadsøkningen, men det er usikkert om dette vedvarer. Høye kvoter på hvitfisk, samt bedring av priser etter nedgang under pandemien, medfører at 2021 forventes å bli et normalår for hvitfiskfartøy. For 2022 får vi noe kvotenedgang, men fiskeprisene har økt med 25-30% hittil i år. Pelagisk hadde et veldig godt år i 2021 som følge av økte makrell- og sildekvoter, i tillegg til høyere priser. Kvotene kommer noe ned i 2022, og prisene forventes da å
    stige. Både sild og makrell har hittil vist økte priser, men både Ukraina og Hviterussland er store markeder for sild og fisken må nå finne nye markeder. Når det gjelder fiskeindustrien så har den fremdeles lav lønnsomhet.

    Etter prisoppgang på hvitfisk så forventes fiskeindustrien å få et normalår i 2021. Eksportørene forventes å levere som normalt i 2022, med stabil vekst. Når det gjelder bærekraft, ser vi at det er fremdeles manglende MSC sertifisering for viktige fiskearter som makrell, NVG-sild, kolmule og kystnær torsk. I tillegg er det varslet høyere CO2 avgifter for næringen om et par år. Markedsmessig har manglende MSC sertifisering ikke fått konsekvenser på volum/pris men dette vil nok endre seg på sikt. Med bakgrunn i sterk etterspørsel etter sjømatprodukter og økende priser, opprettholder vi grønn status og nøytrale utsikter.

  • For landbruksnæringen har lav grensehandel og lav reiseaktivitet økt salget av norske varer gjennom pandemien. Salg for storfe, melk og svin har hatt sterk salgsvekst. Etter overdekning i flere år er det nå god markedsbalanse for sau og lam. Det er økt etterspørsel etter kylling og økonomien er for øyeblikket god. For egg er markedsbalansen forverret, og det ventes økt overproduksjon i 2022. Innenfor frukt og grønt ble fjoråret et godt år med store avlinger og både priser og utsikter er gode. Overordnet forventes det noe lavere salg og priser nå når grensene har åpnet. Vi ser skyer i horisonten for landbruk i form av kostnadsøkninger i tillegg til stigende renter. Prisene på viktige innsatsmidler som gjødsel, kraftfôr og diesel har økt betydelig i starten av 2022, spesielt som følge av krigen i Ukraina. Det er for landbruket ikke mulig å få dekket inn kostnadsøkningene alene gjennom prisøkning, og det forventes at ekstraordinær kostnadsøkning i 2022 blir noe kompensert for i årets jordbruksoppgjør.

    Markedsutsiktene for landbruk er relativt gode, men det er usikkert hva normalen blir etter pandemien og krigen i Ukraina. Vi forventer noe lavere salg og priser nå når grensene har åpnet igjen. Samtidig har både pandemi og krig gitt økt søkelys på matsikkerhet og -beredskap. Samlet sett beholdes gul status og nøytrale utsikter.

Konjunkturbarometer 2021

Det er ti år siden sist vi så den samme optimismen

Koronapandemien sendte store deler av midtnorsk næringsliv ut i stor usikkerhet, og mange fikk omfattende problemer. Halvannet år senere er de fleste tall grønne og optimismen høyere enn på ti år.

Dette er hovedfunnene for regnskapsåret 2020:

  • Koronaåret 2020 gikk 30 milliarder bedre enn fryktet i Midt-Norge. Vi spådde 2 % nedgang i omsetning, men endte opp med en økning på 3,3 %  
  • Varehandelen overrasker stort og ble sammen med IT årets bansjevinner, mens reiseliv ble den store taperen.
  • Koronatiltakene har truffet veldig godt. I Midt-Norge unngikk 700 bedrifter med i alt 8300 årsverk underskudd og 400 bedrifter med i alt 4000 årsverk negativ egenkapital ved årets slutt.
  • Forventingsindikatoren til Sentio viser større optimisme enn på ti år, tredje høyeste nivå siden målingen startet i 2001.
  • Utfordringen fremover er at vi mangler kompetent arbeidskraft. Historisk lav arbeidsledighet i Midt-Norge, samtidig som antall ledige stillinger er økt med 64 % siste år.
  • Kortdata til og med oktober i år viser at forbruket er i ferd med å bli normalisert, med unntak av reiselivet. Forbruk til hus og hjem fortsetter derimot å øke.

Ifølge konjunkturbarometeret er det Trondheim og innlandet i søndre del av Trøndelag som har gjort det best i 2020, hvor det har slått hardere ut på Sunnmøre og Innherred. Det har vært en kostbar krise som har rammet enkelte næringer særlig hardt. Men når regnskapene gjøres opp er det imponerende å se hvordan midtnorske bedrifter har klart seg. 

– Vi har snakket med 600 bedriftsledere i Midt-Norge, og det er ingen tvil; optimismen er enorm. Faktisk må vi tilbake til 2011 for å se like stor optimisme. Det gir oss god grunn til å smile, etter den tøffe tiden midtnorsk økonomi har vært gjennom, sier Vegard Helland, konserndirektør for næringsliv i SpareBank 1 SMN.

Konjunkturbarometeret er en viktig del av arbeidet vi gjør for og med våre næringslivskunder. Det er også en stor del av vårt samfunnsansvar som regionens ledende bank.

Du kan lese mer om samfunnsutbytte i banken her.

Bransjeindikator, mai 2021

I årets første bransjeindikator oppjusterer vi status og utsikter for landbruket til grønn og stabil. Vi ser også klare tegn til oppgang innen bygg og anlegg.

Dette er hovedkonklusjonene for vår ferske oppdatering av bransjeindikatorene. Disse utarbeides halvårlig av bankens analytikerne innenfor næringsliv og bransjeansvarlige for næringsliv og landbruk.