Konjunkturbarometer

Gjennom vårt årlige konjunkturbarometer presenterer vi prognoser for økonomisk vekst i landsdelen vår. Denne kunnskapen bidrar til å videreutvikle det lokale næringslivet.

Hovedfunn 2022 

  • Regionen kom godt ut av pandemien. Regnskapsanalysen for 2021 viser god vekst og lønnsomhet i midtnorsk næringsliv.
  • Vår forventningsundersøkelse per september 2022 viser at stemningen har snudd.
  • Flere bedrifter vil merke press på kontantstrømmen fremover. 
  • Økt rente og skattetrykk kombinert med høy inflasjon gir usikre vekstutsikter og nedjusterte fremtidsutsikter for flere bransjer.

 

Konjunkturbarometeret 2022: Vi kom godt ut av pandemien. I høst har stemningen snudd.

2021 ble et godt år for næringslivet i Midt-Norge. Regnskapsanalysen for de 15.000
største bedriftene viser høy vekst (11,2 prosent) og god lønnsomhet (8,8 prosent i
driftsmargin). 

Nå har stemningen snudd. Det viser både vår forventningsundersøkelse og vår bransjeindikator. 

Med unntak av koronaens utbrudd i mars 2020 har ikke optimismen blant midtnorske bedriftsledere vært lavere siden finanskrisen i 2008. Og for fem av sju bransjer er fremtidsutsiktene endret fra stabile til negative. 

Så langt beholder husholdningene derimot roen. Mens nasjonale tall viser rekordlav forbrukertillit og lavere konsum peker kurven i vår region fortsatt oppover, både når det gjelder forventninger og forbruk. Så langt i høst har privat forbrukt økt med 14 prosent sammenliknet med i fjor. 

Boligmarkedet preges av usikkerhet. Det er større avstand mellom selgers prisønske og kjøpers betalingsvilje. Dette kan føre til lengre omløpshastighet og lavere priser enn det vi har vært vant med de siste to årene. 

 


Bransjeindikator andre halvår 2022

Usikre vekstutsikter betyr dels store utfordringer, spesielt for enkelte bransjer. Økt rente- og skattetrykk kombinert med høy inflasjon preger bildet. Endring til negative utsikter for bygg og anlegg, næringseiendom, varehandel, fiskeri og havbruk.

  • Landbruksnæringen har for tiden gode markedsbalanser i de fleste produksjoner, bortsett fra egg.

    Melkebønder med oppdatert driftsapparat viser god lønnsomhet. For kjøtt forventes det i 2023 god markedsbalanse etter en lengre periode med underdekning for norskprodusert svin og storfe. Vi ser gode priser på gris for andre år på rad, men det er stort etterslep på investeringer i driftsbygninger. Vi ser økt etterspørsel etter kylling, samtidig som endret standard for arealkrav hos Norsk Kylling gir behov for mer produksjonsareal. Det er god markedsbalanse på sau og lam etter overdekning i flere år, og det er gode priser og positive utsikter innen frukt og grønt.

    Men kostnadsøkningene rammer jordbruket og investeringer i nybygg er krevende. Kostnadsøkninger på innsatsmidler kombinert med økte levekostnader kan bli krevende for noen. Økt rentekostnad vil også påvirke landbrukskundene negativt.

    Markedsutsiktene for landbruk er relativt gode, men kostnadsøkninger og økte renteutgifter rammer lønnsomheten og det er usikkerhet med hensyn til volum framover. Samtidig har både pandemi og krig gitt økt søkelys på matsikkerhet og -beredskap. 2023 kan ifølge FN bli det første året hvor vi ikke har nok matproduksjon i verden.

    Samlet sett beholdes gul status og nøytrale utsikter.

  • Havbruksbransjen har hatt god lønnsomhet, som følge av sterk etterspørsel og begrenset produksjonsvekst, med påfølgende høy laksepris. Dette har også leverandørindustrien nytt godt av. Men det nylige forslaget om grunnrenteskatt, i tillegg til økt produksjonsavgift, ny naturressursskatt og økt formuesskatt, vil påvirke gjeldsbetjeningsevnen og fremtidige investeringer.

    Produksjon av laks er forventet å gå ned i 2022 både globalt (-0,5%) og i Norge (-0,9%). Det er høy laksepris grunnet lite tilbudsvekst, samt at premium segmentet er tilbake. Vi ser en bred kostnadsøkning også i denne bransjen, og særlig fôrpriser har økt inneværende år (30%). Hittil har det blitt kompensert gjennom økte salgspriser. Generelt har andre proteiner som kylling og biff også økt i pris.

    Regjeringen har nylig foreslått en grunnrentebeskatning på 40% på produksjon av laks, ørret og regnbueørret, som nå er på høring. Skatten på laks skal beregnes fra spotpriser på Nasdaq, og ikke faktiske salgspriser, som kan være lavere. I forslaget er det heller ingen fradrag for finanskostnader. Den foreslåtte grunnrenteskatten medfører økt risiko for betydelig reduserte investeringer, og generelt høyt kostnadsfokus hos oppdretterne.

    Dette kan få store konsekvenser for den havbruksrelaterte leverandørindustrien. Utformingen av grunnrenteskatten skjer i Stortinget til våren, men den midlertidige usikkerheten medfører brems i investeringer på kort sikt.

    Sannsynligheten for innføring av grunnrenteskatt i en eller annen form er dog stor og som følge av dette endres utsiktene til negative.

  • Vi ser sterk etterspørsel og høye salgspriser også innenfor fiskeri. Men det er skyer på horisonten i form av stigende renter for denne kapitalintensive næringen samt økte bunkers- og transportkostnader.

    Hittil har forbrukerne betalt for kostnadsøkningen, men det er usikkert om dette vil vedvare. Den nye kvotemeldingen, der temaet blant annet er hvordan strukturkvoter blir fordelt innad i gruppene, er nå utsatt til våren.

    Markedsforholdene er gode med betydelig prisøkning på hvitfisk så langt i år - særlig for torsk. På pelagisk side er det høye priser på både sild og makrell, til tross for manglende MSC sertifisering. Det er varslet høyere CO2-avgifter for næringen, med bortfall av kompensasjon fra 2026. I tillegg kan forslag på grunnrenteskatt i bransjene havbruk og kraft medføre at ressursskatt på fiskeri kommer på bordet i løpet av neste årene.

    Samlet sett beholder vi grønn status, men vi endrer fra nøytral til negative utsikter.

  • Innen offshore service ser vi fortsatt god aktivitet med flere og lengre kontrakter og bedring i ratenivå for supply og subsea. Det understøttes av en forventet gjennomsnittlig vekst i investeringer innenfor offshore på 9% de neste 4-5 årene.

    Supplysegmentet har nå et bedre spotmarked, økt aktivitet og flere lengre kontrakter enn tidligere. Etterspørselsøkning og ingen nykontrahering gjør at vi forventer et marked med god utnyttelse av fartøyene – særlig for de største PSV fartøyene.

    Subsea markedet ser fortsatt sterkt ut med god aktivitet både innenfor olje og gass og havvind og selskapene rapporterte om svært god aktivitet i 2. kvartal. Innenfor seismikk uteblir etterspørselsøkningen med fortsatt overkapasitet i fartøymarkedet, til tross for rekordhøy oljepris og videre utsikter er usikre selv om det grønne skiftet også her innebærer muligheter.

    Hvordan den globale økonomien vil utvikle seg framover (på kort sikt) og utfordringer knyttet til det grønne skiftets påvirkning på etterspørselen etter fossile brensler (på lengre sikt), er de viktigste usikkerhetsmomenter.

    For bransjen som helhet endrer vi nå, for første gang siden 2015, status fra rød til gult og med nøytrale utsikter.

  • Innenfor bygg og anlegg er det fremdeles høy aktivitet, men veksten er avtagende. Planlagte prosjekter møter utfordringer både som følge av høye
    byggekostnader, mangel på arbeidskraft, men ikke minst redusert etterspørsel.

    Nyboligsalget på landsbasis har vist nedgang i en lengre periode og er nå på nivå med det vi hadde i etterkant av finanskrisen. Også i Midt-Norge er det fallende nyboligsalg. Høye byggekostnader og økte utgifter til husholdningene, blant annet gjennom renteøkninger, forventes å gi lavere aktivitet fremover.

    På næringssiden er registrerte igangsettingstillatelser til næringsareal i vår region på et høyt nivå, og over årssnittet siste 10 år. Økte materialkostnader og økte renter gir imidlertid høy risiko for avlysing eller utsetting av prosjekter, og vi tror at aktiviteten blir vesentlig lavere enn igangsettingstallene tilsier.

    Anleggsektoren har fått en betydelig kostnadsøkning det siste året, med blant annet økte stålpriser, økte drivstoffpriser og dyrere produksjon av asfalt som følge av økt oljepris. Dette medfører økt risiko for avlysning / utsettelse av prosjekter også for dette segmentet.

    Samlet beholder vi gul status, men flere faresignaler gjør at utsiktene endres fra nøytrale til negative.

  • Etter to sterke år i med konsumvekst i 2021 og 2022 (est. 5,8%) i varehandelsbransjen, er det nå forventninger om svak nedgang (-1%) for 2023.

    Fra et veldig høyt varekonsum under pandemien er det nå mer normal fordeling mellom vare- og tjenestekonsum. Samtidig vil høyere levekostnader for forbrukerne (renter, varer og energi) bidra til å dempe kjøpekraften. Ifølge Norges Bank er det høy prisvekst på både importerte varer og på norskproduserte varer og tjenester.

    Vi forventer betydelig nedgang i salget av «kapitalvarer» som bil, bobil/campingvogn og båt fremover ettersom mer av husholdningens inntekt vil gå til høyere levekostnader. Et lyspunkt er at flere av husholdningene har spart under pandemien og at detaljhandelen er høyere enn i normalåret 2019, dog hjulpet av prisøkning.

    Fremover forventer vi imidlertid at varehandelsbedriftene vil få det strammere som følge av lavere konsum. Samtidig opplever bedriftene økte kostnader til innkjøp og drift, og spørsmålet er om detaljhandelen vil klare å øke salgsprisen tilsvarende og selge sine til dels velfylte varelagre til forbrukeren som nå har fått mindre romslig økonomi.

    Vi beholder status på gul, men endrer utsiktene fra nøytrale til negative.

  • Vi ser fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, med noe lavere arealledighet i kontormarkedet og gode leiepriser innenfor næringseiendom.

    Samtidig har de makroøkonomiske utsiktene svekket seg betraktelig den siste tiden, og rentenivået er betydelig høyere. Dette medfører svekket kontantstrøm for næringseiendomsforetakene samt at økte avkastningskrav forventes det å gi en reduksjon i eiendomsverdiene.

    Kontormarkedet ser bra ut foreløpig med økning i antall lønnstakere i typiske kontorbransjer både i Trøndelag og Møre og Romsdal og stabilt til økende leiepriser i Trondheim. Innenfor hotell- og restaurantsegmentet ser vi at omsetningen til restaurantene har passert nivået før pandemien, mens overnattingsvirksomheten henger litt etter.

    Økte kostnader for husholdningene og redusert etterspørsel fra bedriftene kan påvirke utviklingen negativt. Redusert kjøpekraft til husholdningene medfører negative utsikter for næringseiendomsaktører med leietakere innenfor varehandelssegmentet, spesielt for de med omsetningsbasert leie.

    Vi forventer det vil bli mest utfordrende for eldre bygg som blir mindre attraktive grunnet høyere fokus på ESG og energieffektivitet.

    Gult flagg videreføres, men vi endrer til negative utsikter.

Nedlastbare rapporter og analyser


Konjunkturbarometeret er en viktig del av arbeidet vi gjør for og med våre næringslivskunder.

Å støtte lokalt næringsliv er en viktig del av vårt samfunnsansvar som regionens ledende bank og konjunkturbarometeret blir muliggjort av vårt samfunnsutbytte.

Du kan lese mer om vårt samfunnsutbytte her.