Vurderer du en tilleggsnæring på gården din? Her finner du tips og råd til hva du bør tenke på før oppstart.
En tilleggs- eller attåtnæring til vanlig gårdsdrift blir mer og mer vanlig. Ofte er det den som gjør at gårdbrukere får en inntekt som er høy nok til å leve av, uten å finne seg en tilleggsjobb utenfor gården.
Skal du sette i gang med tilleggsnæring er det lurt å snakke både med landbruksrådgiver og regnskapsfører så tidlig i prosessen som mulig.
Tenk gjennom hva du har lyst til å gjøre og hvor mye tid og arbeid du kan legge i det. Pass på at du ikke bruker så mye tid på tilleggsnæringen at du mister fokus på hovednæringen.
Det beste er om du klarer å kombinere ressurser og kompetanse du allerede har med noe du brenner for og har lyst til å jobbe med.
Tilleggsnæringer kan være både store og små inntektskilder. Det er lurt å sette seg et mål for hva du ønsker å oppnå og hvor mye du håper å tjene på tilleggsnæringen.
Husk at om du tjener 30.000 kroner i tillegg til hovednæringen blir det regnet som en tilleggsnæring.
Ikke alle gode ideer er levedyktige. Undersøk markedet for tjenesten eller produktet du ønsker å tilby. Snakk med andre gårdbrukere for å få deres erfaringer og kontakt bedrifter, organisasjoner og næringsforum som kan være gode samarbeidspartnere.
Se nøye på økonomien din og lag en realistisk forretningsplan. Finn ut hva du trenger av startkapital og hvor stor inntjening du må du ha for at det skal være lønnsomt.
Snakk både med landbruksrådgiveren din i banken og regnskapsføreren din for å få hjelp og støtte til oppstarten. I SpareBank 1 Regnskapshuset SMN finner du regnskapsførere som er spesialister på landbruksregnskap.
Om du ikke passer på og er nøye med å skille hva som er hovednæring og hva som er tilleggsnæring kan det bli rotete. Det er fort gjort å gjøre feil og det er viktig at du rapporterer korrekt både til skatte- og landbruksmyndigheter.
Tett dialog med en regnskapsfører gjør det enklere å sørge for at bilagene havner på rett plass og at regnskapet ditt er i orden. Regnskapsføreren din kan også være en sparringspartner når du vurderer om tilleggsnæringen din bør være en del av enkeltpersonforetaket ditt eller om du bør opprette et separat AS.
Hilde Thunsør (bildet) er ansvarlig for landbruk i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN. Hun og flere andre regnskapsførere har spesialkompetanse på landbruk, i tillegg til at de fleste har vokst opp på, eller driver gård selv.
Hvis du starter et gårdsutsalg eller tilbyr overnatting på gården, vil det bety at mange mennesker potensielt kan komme tett på deg og familien. Noen ønsker seg liv og røre på gården, mens for andre kan det bli for mye.
Tenk også nøye gjennom hvor mye tid du kan avse til tilleggsnæringen og pass på at du har nok energi til å kunne drifte både hovednæring- og tilleggsnæring på en god måte.
Frosta er unik når det kommer til kvalitetsgrønnsaker. Det har Rågo visst å utnytte, og trønderne elsker matkassene deres.
For Bjørndal Gård ble Inn på Tunet løsningen - både på behovet for tilleggsnæring og ønsket om å hjelpe andre.
Grete elsket dyr da hun var liten, men hadde ingen selv. Nå sørger hun for at barn får møte dyr hos henne og mannen på Svedjan Gård.
Har du et ønske om å drive en tilleggsnæring som bidrar til å skape gode opplevelser for mennesker i nærmiljøet kan du vurdere å bli en Inn på Tunet (IPT)-gård.
IPT-gårdene bruker gårdsmiljøet og de mange mulighetene for aktiviteter til å skape gode opplevelser.
Vi heier på lokal verdiskapning og har samarbeidet med Inn på Tunet siden oppstarten.
Snakk med oss om gården din
Vi brenner for landbruket i Midt-Norge, og vil hjelpe deg å lykkes med drifta. Hos oss får du landbruks- og bedriftsrådgiver, regnskapsfører, spesialister og landbruksmegler. Alt på ett sted.
