Førstegangskjøper
Jeg skal kjøpe min første bolig
Det å kjøpe bolig er spennende, men kan også føles overveldende. Slik går du frem, steg for steg.
Slik går du frem
Du har spart opp egenkapitalen, og du er nå klar for å ta steget ut i boligmarkedet.
1. Skaff finansieringsbevis
Før du begynner å lete etter drømmeboligen, må du finne ut hvor mye du kan kjøpe bolig for. Det ordner du enkelt og uforpliktende ved å søke om finansieringsbevis.
Når søknaden er sendt inn, behandler vi den så raskt som mulig.
Finansieringsbeviset er gyldig i 6 måneder, og du trenger ikke være kunde hos oss for å søke.
2. Dra på boligjakt
Med finansiering på plass er det på tide å gå på visninger.
Det kan være fristende å kjøpe den første og beste boligen du finner. Vi anbefaler å gå på flere visninger for å få oversikt over hva du kan få til hvilken pris.
Psst! Ikke vis finansieringsbeviset til megleren, da har du avslørt hvor langt du kan gå i budrunden.
3. Signer kontrakten
Når du har vunnet budrundene, er det klart for å realisere kjøpet.
Du og selger møtes hos megler for å signere kjøpekontrakten.
Når signert kjøpekontrakt er sendt til banken, gjøres lånet ditt klart for signering.
Nå er finansieringsbeviset gjort om til et lån, og du har kjøpt din første bolig.
Priseksempel Boliglån for unge: Nom. rente 5,34 %. Eff. rente 5,55 %. 2 mill o/25 år. Kostnad kr 1.650.765. Totalt kr 3.650.765
Har du spørsmål om boliglån?
Vi vet at det å kjøpe første bolig kan føles overveldende. Våre flinke rådgivere er her for å guide deg gjennom hvert steg. Du bestemmer selv om du vil snakke med rådgiveren i bankens lokaler, i et digitalt møte, eller på telefon.
Møte med rådgiver er selvfølgelig helt gratis og uforpliktende.
Hva ser banken på når du søker lån?
Når du søker lån, er det viktig for oss å forstå hele økonomien din. Da kan vi gi deg et lån du faktisk har råd til, både nå og på sikt.
- Har du råd til å betale lånet? Vi ser på inntektene og utgiftene dine, og hvordan du blir påvirket hvis renten går opp. Målet er at du skal ha en trygg økonomi selv om renten øker.
- Hvor mye har du spart? Hvor mye har du spart og har du eiendeler, som for eksempel bil?
- Har du samboer eller barn? Familiesituasjonen har ofte en del å si for økonomien din.
- Har du lån fra før? Har du billån eller forbrukslån fra før vil det påvirke hvor mye du kan betale ned på boliglånet.
- Planlegger du å leie ut? Leieinntekter kan bidra til å dekke deler av lånet. Leier du ut mindre enn halvparten av boligen, er leieinntekten som regel skattefri.
- Stå på-vilje! Det er alltid bra. Kan du vise at du både kan tjene og spare penger, kan det til og med påvirke hvor mye du kan låne.
Hvor mye kan jeg låne?
Med lånekalkulatoren kan du enkelt beregne hvor mye boliglånet vil koste eller hvor mye du kan låne. For å få et nøyaktig lånetilbud må du søke om boliglån. Det er gratis og helt uforpliktende.
Jeg mangler egenkapital, er kausjonist løsningen?
En kausjonist er en person (som regel foreldre) som gir en garanti til banken om å betale lånet ditt hvis du selv ikke klarer det.
For unge som skal kjøpe bolig for første gang, kan kausjon være god løsning for å få det lånet de har behov for. Foreldre bør tenke godt gjennom ansvaret sitt før de inngår en kausjonsavtale.
Hva lurer andre på?
En medlåntaker er like ansvarlig som hovedlåntaker for at lånet blir nedbetalt, og har mer ansvar enn en kausjonist. Vi kaller medlåntaker og hovedlåntaker samskyldnere. En kausjonist blir først stilt ansvarlig om lånet misligholdes.
Medlåntakeren er ansvarlig til hele lånet er nedbetalt, mens en kausjonist kan velge å kun garantere for deler av lånet. Kausjonist brukes ofte hvis du mangler penger til egenkapital, mens medlåntaker kan være en løsning for å kompensere for lav inntekt.
Se også:
Hva er medlåntaker?
Hva er kausjonist?
Belåningsgrad er kort oppsummert hvor stort et lån er sammenlignet med verdien på det du har kjøpt. Det handler som regel om boliglån når vi snakker om belåningsgrad, altså hvor mye du har i boliglån i forhold til boligens markedsverdi.
Du regner belåningsgraden ved å ta boliglånet og dele det på verdien av boligen din. La oss si at boligen din har en markedsverdi på 4,5 millioner og at du har et boliglån på 3 millioner. For å finne belåningsgraden tar du da 3.000.000,- og deler på 4.500.000,-. Belåningsgraden i dette tilfellet blir 0,66 = 66 %.
Belåningsgraden endres når du betaler ned på boliglånet, om du refinansierer lånet eller boligen din øker i verdi.
Når du søker om et vanlig boliglån kan ikke banken gi deg et lån med høyere belåningsgrad enn 90 prosent. Noe som betyr at du minst må ha 10 prosent av summen i egenkapital.
Lav belåningsgrad kan gi deg flere fordeler. Ofte vil du få bedre rente og mulighet for avdragsfrihet om belåningsgraden din er under 60 prosent. Lavere belåningsgrad gir deg også større økonomisk fleksibilitet, for eksempel hvis du ønsker å refinansiere lånet for oppussing eller lignende.
Når du skal kjøpe bolig, kan du velge mellom ulike eierformer. Det er noen viktige forskjeller mellom selveier og borettslag, og begge eierformene har både fordeler og ulemper.
Selveier
Du eier boligen selv, med de rettigheter og plikter det innebærer. Du kan for eksempel pantsette den, leie ut eller pusse opp uten å innhente tillatelse fra noen. Du er også ansvarlig for alle boligrelaterte utgifter selv, som for eksempel kommunale avgifter, vedlikehold og husforsikring.
- Eneboliger er typiske selveierboliger. Her eier du som regel både huset og tomten huset står på. Noen eneboliger står på festet tomt, som vil si at du eier huset, men betaler en årlig festeavgift til grunneier for leie av tomten.
- Kjøper du en selveierleilighet blir du medeier i et sameie. Du eier din eierseksjon, som består av boligen din og eventuelt bod og parkeringsplass. Fellesarealer som trappeoppganger, uteareal og felles vaskerom, eier du og de andre seksjonseierne i fellesskap. Du betaler ofte en fast sum i måneden til fellesutgifter.
- Kjøper du en brukt selveierbolig, må du betale 2,5 % av kjøpesummen i dokumentavgift til staten. Bygger du bolig selv eller kjøper en selveierleilighet i et nybygg, beregnes dokumentavgift kun av tomtekjøpet.
Borettslag
Et borettslag er et selskap som eies av de som bor der. Kjøper du bolig i et borettslag eier du en andel i borettslaget, og får enerett til bruk av din bolig. En del av kjøpesummen i et borettslag vil være et felleslån, som betales av deg og de andre beboerne.
- Reglene for utleie er strengere i et borettslag enn i et sameie, og du må forholde deg til borettslagets husordensregler og vedtekter. Det kan innebære restriksjoner knyttet til husdyrhold, påbygg og andre endringer.
- En fordel med borettslag er at du slipper å betale dokumentavgift til staten på 2,5 % av kjøpesummen. Det er derfor et godt alternativ hvis du planlegger å bare bo i leiligheten et par år, da dokumentavgiften ofte blir et rent tap med så kort tidshorisont.
- Husk å se på totalprisen før du kjøper bolig i et borettslag. Det gjør vi i banken, blant annet når vi beregner hvor mye egenkapital du må ha for å få lån.
- Det kommer driftskostnader i tillegg til de månedlige fellesutgiftene til renter og avdrag på fellesgjelden. Dette er for eksempel kommunale avgifter, vaktmestertjenester, felles energibruk og vedlikehold av fellesområder.
Sjekk alltid borettslagets økonomi før du byr på en borettslagsleilighet. Hvis borettslaget for eksempel har avdragsfrihet på lånet for en periode vil de månedlige kostnadene øke når den er over.
Husk at det er styret og generalforsamlingen som bestemmer både over felles gjeld og større investeringer. Dette gjør at du som beboer kan få høyere månedskostnad.
Se også:
Hvor mye kan jeg låne til bolig?
Hvor mye egenkapital må jeg ha for å kjøpe bolig?
Når vi mottar en søknad om finanseringsbevis får du normalt sett svar etter 1-2 arbeidsdager, men det kan variere mellom høy- og lavsesong. Med et finansieringsbevis har du en bekreftelse på at du har fått innvilget lånet ditt, og er klar til å hive deg inn i budrunden.
Finansieringsbeviset kan du enkelt finne i mobilbanken din. Husk at du ikke bør fortelle eiendomsmegleren hvor mye du har fått i finansieringsbevis. Dette er forhandlingskortet ditt i budgivningen.
Se også:
Hva er et finansieringsbevis?
Som en hovedregel skal bankene ikke låne ut mer enn 90 % av kjøpesummen. Det betyr at du må ha 10 % egenkapital når du skal kjøpe bolig. I tillegg må du dekke omkostningene ved kjøpet. Hvor mye du må betale i omkostninger, avhenger av hvilken type bolig du kjøper.
- Selveier: Du må betale 2,5 % av kjøpesummen i dokumentavgift til staten, og et lite gebyr for tinglysing av skjøte og tinglysing av bankens sikkerhet.
- Borettslag: Omkostningene er betydelig lavere, ca. 5000 kroner.
Kjøper du en enebolig til 4 millioner kroner, må du altså ha 400 000 kroner i egenkapital. I tillegg må du betale ca. 100 000 kroner i omkostninger.
Du kan bruke BSU som egenkapital når du skal kjøpe bolig. Merk at du ikke kan spare mer på BSU-kontoen etter at du har begynt å bruke BSU-pengene, med mindre det er penger du har spart tidligere i år.
Det er mulig å låne mer enn 90 % av kjøpesummen hvis du har noen som kan stille som kausjonist.
Hvordan skaffe egenkapital?
- Du kan spare. Er du under 34 år er Boligsparing for ungdom (BSU) en smart spareform.
- Familie kan hjelpe deg, for eksempel ved å gi forskudd på arv eller et privat lån.
Se også:
Egenkapital og finansiering
Ta opp boliglån uten egenkapital
Sammenlign priser
Du kan sammenligne våre priser med priser fra andre selskaper på Finansportalen.no