LOfavør Depositumslån
Skal du ut på leigemarknaden, må du rekne med å betale depositum. Har du ikkje pengar nok til å legge ut for depositum, kan du søke om å låne av oss.
Skal du ut på leigemarknaden, må du rekne med å betale depositum. Har du ikkje pengar nok til å legge ut for depositum, kan du søke om å låne av oss.
Prisdøme: Effektiv rente 14,9 %. Låner du 30 000 over 5 år, kostar lånet 11.822 kroner, og du betaler totalt 41.822 kroner.
Depositumslån er eit usikra lån for deg som skal leige bustad, men ikkje har pengar nok til å betale depositumet.
Lånet tar ikkje pant i fast eigedom eller bil, men vi treng å gjere ei kredittvurdering av deg. I tillegg vil vi ta ein sjekk på at du ikkje har nokon purringar eller betalingsmerknadar.
Priseksempel: Effektiv rente 14,9 %. Låner du 30 000 over 5 år, kostar lånet 11.822 kroner, og du betaler totalt 41.822 kroner.
LOfavør Depositumslån vert levert av Kredittbanken ASA
Som medlem i eit LO-forbund gir fordelsprogrammet LOfavør deg meir for pengane. Mellom anna får du knallgod rente på billån og rabatt på forsikringar.
Norges beste innbuforsikring er òg inkludert i medlemskapet.
Du treng eigenkapital for å kjøpe bustad. Viss du ikkje allereie er i gang med sparinga, bør du starte i dag.
Viss du er under 34 år, lønner det seg å spare i BSU. Som medlem i eit LO-forbund får du ekstra god rente på BSU-kontoen din.
Lån utan sikkerheit eller lån utan pant er lån der banken ikkje tar pant i bustaden din eller andre ting du eig som sikkerheit for lånet. Dette gir høgare risiko for banken, noko som er grunnen til at usikra lån som forbrukslån og kredittkort òg har høgare rente enn til dømes bustadlån og billån.
Eit priseksempel eller renteeksempel viser deg dei reelle kostnadane med eit lån, slik at du enkelt kan sjå kva eit lån kostar i praksis.
Slik ser for eksempel priseksempelet for refinansiering av forbruksgjeld ut:
Nominell rente 12,9. Effektiv rente 14,7 % Låner du 150 000 over 5 år, kostar lånet 58.602 kroner, og du betaler totalt 208.602 kroner.
Priseksempelet viser deg rett og slett kva eit lån på eit gitt beløp, nedbetalt over ei viss tid, vil koste. Lånekostnaden og den effektive renta inkluderer alle eventuelle gebyr som etableringsgebyr, årsgebyr og termingebyr. Totalkostnaden som er oppgitt i priseksempelet inkluderer òg det opphavelege lånebeløpet.
Ikkje nødvendigvis. Det er jo for eksempel ikkje sikkert du skal låne akkurat så mykje som priseksempelet legg til grunn. Dei fleste lån har dessutan individuelt tilpassa rente, og då får du kanskje ikkje same rente som er brukt i priseksempelet.
Priseksempelet skal imidlertid vere representativt, altså reflektere låna til gjennomsnittskunden, med tanke på både lånesum, rente og nedbetalingstid.
(Her er det nokre unntak gitt ved lov, som for kredittkort, der lova blant anna seier at nedbetalingstida i priseksempelet skal vere 12 månadar. Du kan så klart betale ned kredittkortgjelda di både raskare og saktere enn det, alt etter kva du har behov for.)
I nedbetalingsplanen som følger lånetilbodet frå banken ser du konkret kva du må betale for lånet ditt. For lån du allereie har, finn du nedbetalingsplanen i nett- og mobilbanken.
Sjå også:
Kva er forskjellen på nominell og effektiv rente?
Kva er belåningsgrad?
Korleis samanlikne bustadlån?
Kva er lån utan sikkerheit?
Forskjellen er om gebyr og andre kostnader er inkluderte eller ei.
Derfor bør du samanlikne den effektive renta til bankane, og ikkje den nominelle renta, når du skal søke lån. Når du samanliknar effektiv rente er det viktig at du ser på nedbetalingstida. For å kunne samanlikne effektiv rente må nemleg nedbetalingstid vere heilt lik, då den effektive renta vil i mange tilfelle bli lågare viss du aukar nedbetalingstida på lånet.
Sjå også
Korleis samanlikne bustadlån?
Kva er forskjellen på fast og flytande rente?
Som ein hovudregel skal bankane ikkje låne ut meir enn 90 % av kjøpesummen. Det betyr at du må ha 10 % eigenkapital når du skal kjøpe bustad. I tillegg må du dekke kostnadane ved kjøpet. Kor mykje du må betale i omkostningar, avheng av kva type bustad du kjøper.
Kjøper du ein einebustad til 4 millionar kroner, må du altså ha 400 000 kroner i eigenkapital. I tillegg må du betale ca. 100 000 kroner i omkostningar.
Du kan bruke BSU som eigenkapital når du skal kjøpe bustad. Merk at du ikkje kan spare meir på BSU-kontoen etter at du har begynt å bruke BSU-pengane, med mindre det er pengar du har spart tidlegere i år.
Det er mogleg å låne meir enn 90 % av kjøpesummen viss du har nokon som kan stille som kausjonist.
Korleis skaffe eigenkapital?
Sjå også:
Eigenkapital og finansiering
Ta opp bustadlån utan eigenkapital
Sjølv om du har kausjonist, kan lånet i utgangspunktet ikkje overstige fem gonger samla inntekt. I tillegg må den som tar opp lånet tole at renta stig med 3 prosentpoeng, eller ei rente på 7 prosent. Viss du har god inntekt, eller du kjem til å forbetre inntekta di på kort sikt, kan banken i nokre tilfelle løyve lån, sjølv om du ikkje møter kriteria.
Likevel kan vere det enklare å få lån viss du har kausjonist, fordi kausjonisten (som regel foreldre) garanterer å betale lånet ditt viss du ikkje klarer det sjølv.
Når du skal søke om bustadlån er hovudregelen at du må ha minst 15 prosent eigenkapital. Dette er ikkje alltid så enkelt. Som oftast vil ein kausjonist garantere for den delen av lånet som overstig 85 % av kjøpesummen, sånn at den som skal låne ikkje treng å oppfyle kravet om eigenkapital.
Sjå også
Kausjonist – kva betyr det?
Kor mykje eigenkapital må eg ha for å kjøpe bustad?
Depositumslånet blir levert av Kredittbanken. Fakturaen får du òg frå dei. Har du spørsmål om lånet eller fakturaen, kontaktar du SpareBank 1 Sogn og Fjordane.