LOfavør Depositumslån
Skal du ut på leigemarknaden, må du rekne med å betale depositum. Har du ikkje pengar nok til å legge ut for depositum, kan du søke om å låne dei av oss.
Skal du ut på leigemarknaden, må du rekne med å betale depositum. Har du ikkje pengar nok til å legge ut for depositum, kan du søke om å låne dei av oss.
Priseksempel: Effektiv rente 14,9 %. Låner du 30 000 over 5 år, kostar lånet 11.822 kroner, og du betaler totalt 41.822 kroner.
Lånet blir levert av Kredittbanken ASA
Viss du ikkje har pengar til å betale depositum, kan eit depositumslån hjelpe deg ut av knipa. Lånet går til å betale pengane utleigar vil ha i sikkerheit når du skal leige bustad.
For å få depositumslån treng du ikkje sikkerheit i fast eigedom eller bil, men vi treng å gjere ei kredittvurdering av deg. I tillegg vil vi ta ein sjekk på at du ikkje har nokon purringar eller betalingsmerknadar.
Fyll inn informasjonen i søknad, og send den til oss.
Depositumkonto opprettar de i banken til utleigar. Dette må vere ein SpareBank 1-bank. Når det er gjort, sender de ein kopi av signert leigekontrakt til oss.
Når dette er klart, blir pengane overført til ein depositumkonto. Denne blir sperra fram til den dagen du seier opp leigeavtalen din.
Viss du og utleigar ikkje har noko uoppgjort, blir depositumet ført tilbake til deg når du seier opp leigeavtalen. Dette kan ta inntil tre virkedagar.
Som medlem i eit LO-forbund gir fordelsprogrammet LOfavør deg meir for pengane. Mellom anna får du knallgod rente på billån og rabatt på forsikringar.
Norges beste innbuforsikring er òg inkludert i medlemskapet.
Du treng eigenkapital for å kjøpe bustad. Viss du ikkje allereie er i gang med sparinga, bør du starte i dag.
Viss du er under 34 år, lønner det seg å spare i BSU. Som medlem i eit LO-forbund får du ekstra god rente på BSU-kontoen din.
Som ein hovudregel skal bankane ikkje låne ut meir enn 90 % av kjøpesummen. Det betyr at du må ha 10 % eigenkapital når du skal kjøpe bustad. I tillegg må du dekke kostnadane ved kjøpet. Kor mykje du må betale i omkostningar, avheng av kva type bustad du kjøper.
Kjøper du ein einebustad til 4 millionar kroner, må du altså ha 400 000 kroner i eigenkapital. I tillegg må du betale ca. 100 000 kroner i omkostningar.
Du kan bruke BSU som eigenkapital når du skal kjøpe bustad. Merk at du ikkje kan spare meir på BSU-kontoen etter at du har begynt å bruke BSU-pengane, med mindre det er pengar du har spart tidlegere i år.
Det er mogleg å låne meir enn 90 % av kjøpesummen viss du har nokon som kan stille som kausjonist.
Korleis skaffe eigenkapital?
Sjå også:
Eigenkapital og finansiering
Ta opp bustadlån utan eigenkapital
Når vi får ein søknad om finanseringsbevis får du normalt sett svar etter 1-2 arbeidsdagar, men det kan variere mellom høg- og lågsesong. Med eit finansieringsbevis har du ei stadfesting på at du har fått innvilga lånet ditt, og er klar til å hive deg inn i bodrunden.
Finansieringsbeviset kan du enkelt finne i mobilbanken din. Hugs at du ikkje bør fortelje eigedomsmeklaren kor mykje du har fått i finansieringsbevis. Dette er forhandlingskortet ditt i bodrunden.
Sjå også:
Kva er eit finansieringsbevis?
Sjølv om du har kausjonist, kan lånet i utgangspunktet ikkje overstige fem gonger samla inntekt. I tillegg må den som tar opp lånet tole at renta stig med 3 prosentpoeng, eller ei rente på 7 prosent. Viss du har god inntekt, eller du kjem til å forbetre inntekta di på kort sikt, kan banken i nokre tilfelle løyve lån, sjølv om du ikkje møter kriteria.
Likevel kan vere det enklare å få lån viss du har kausjonist, fordi kausjonisten (som regel foreldre) garanterer å betale lånet ditt viss du ikkje klarer det sjølv.
Når du skal søke om bustadlån er hovudregelen at du må ha minst 15 prosent eigenkapital. Dette er ikkje alltid så enkelt. Som oftast vil ein kausjonist garantere for den delen av lånet som overstig 85 % av kjøpesummen, sånn at den som skal låne ikkje treng å oppfyle kravet om eigenkapital.
Sjå også
Kausjonist – kva betyr det?
Kor mykje eigenkapital må eg ha for å kjøpe bustad?
Du kan ikkje låne meir enn fem gonger inntekta di. Dette kallast gjeldsgrad, og det betyr all gjeld – også studielån, billån, forbrukslån, kredittkortgjeld og fellesgjeld. Du kan sjå heile den samla gjelda di i Gjeldsregisteret.
Døme:
Skattefri inntekt blir tatt med i utrekninga av årsinntekt, så lenge du kan dokumentere den og at den er stabil over tid. Det betyr at inntekter frå utleige, barnetrygd og liknande blir inkludert i reknestykket.
I tillegg til gjeldsgrad vil banken også vurdere din beteningsevne. Banken legg til grunn at du må tole ein renteauke på minimum 3 prosentpoeng frå dagens nivå eller minst 7 prosent. Dette kallast «stressrente». Den kan gjere at personar og familiar med låg inntekt (og låge inntekstutsikter) kanskje ikkje får låne fullt fem gonger inntekta.
I Norge er det utlånsforskrifta som seier kor mykje du kan få i lån, og alle bankar i Noreg må følge dei same reglane.