Sånn blir du en god sparer

Fond

Fond er en samling av aksjer eller andre verdipapirer. Sparer du i fond vil pengene bli forvaltet for deg av profesjonelle forvaltere. 

Ved å spare i et fond sprer du pengene dine på mange ulike selskaper. Hvilket fond som passer for deg avhenger av hvor lenge du skal spare, hvor høy avkastning du forventer å få, og i hvor stor grad du tåler at sparepengene svinger i verdi i løpet av spareperioden. Du kan forvente å se pengene vokse raskest i aksjefond og mindre i rentefond – kombinasjonsfond ligger i mellom. Les mer om aksjefond, rentefond og kombinasjonsfond. 

Aksje

En aksje er en eierandel i et aksjeselskap. Kjøper du en aksje i et selskap, kjøper du en del av dette selskapet. Hvis selskapet gjør det bra, vil verdien av aksjen stige fordi selskapet blir mer verdt. Verdien kan også synke om selskapet går dårlig.

Med aksjer kan du selv bestemme hvilke selskaper du vil eie. Risikoen er ofte større enn ved å spare i fond. Hvis du ønsker å ha mer kontroll på din risikoprofil og investeringsvalg, har du muligheten til å gjøre dette i aksjehandeltjenesten. 

Se også: 
Hva er indeksfond?
Spare i fond
Kjøp og selg aksjer

Du kan velge mellom aksjefond, rentefond og kombinasjonsfond. 

Aksjefond: Et aksjefond består av eierandeler i flere børsnoterte selskaper. Dette betyr at du ved å spare i et aksjefond indirekte eier aksjer i de ulike selskapene som fondet har investert i. Du tjener penger hvis den samlede verdien av selskapene i fondet stiger. Aksjefond passer for deg som ønsker høy avkastning, skal spare i 10 år eller mer, og tåler at sparepengene svinger i verdi.

Aksjefond kan være indeksfond eller aktivt forvaltede fond. Her kan du lese mer om forskjellen på aktivt forvaltet fond og fond som følger en index. 

Rentefond: Ved å spare i rentefond låner du i praksis bort pengene dine til flere selskaper. Du tjener penger på renten som selskapene betaler på lånet. I et rentefond tjener man ikke like mye som i et aksjefond, men det er en mer forutsigbar spareform fordi risikioen er lav.

Kombinasjonsfond: Et kombinasjonsfond består av både aksjefond og rentefond. Fondet passer for deg som ønsker å tilpasse hvor stor risiko du ønsker å ta. Jo høyere aksjeandel kombinasjonsfondet har, jo høyere er forventet verdistigning på sparepengene. Kombinasjonsfond som har mer enn 80 prosent aksjeandel kan du kjøpe innenfor aksjesparekonto, hvis ikke kjøpes det i den ordinære fondsløsningen.

Se også:
Hva er fond?
Hva er indeksfond?
Oversikt over alle fond vi tilbyr
Hva er forskjellen på fond og aksjer?

Aksjefond

Et aksjefond består av eierandeler i flere børsnoterte selskaper. Dette betyr at du ved å spare i et aksjefond indirekte eier aksjer i de ulike selskapene som fondet har investert i. Når den samlede verdien av selskapene i fondet stiger, stiger også verdien på pengene du har spart i fondet. 

Aksjefond passer for deg som ønsker høy avkastning, skal spare i 10 år eller mer, og tåler at sparepengene svinger i verdi. Du tar mindre risiko ved å spare i aksjefond fremfor enkeltaksjer, siden du ikke setter alle pengene dine i kun ett selskap.

Aksjefond bør du kjøpe innenfor en aksjesparekonto. Da får du frihet til å kjøpe, selge og bytte fond og aksjer uten å betale skatt underveis. 

Velger du å spare i aksjefond kan du velge hvordan pengene dine skal plasseres, og forvaltes. Det er i hovedsak to kategorier aksjefond du kan velge mellom: indeksfond og aktivt forvaltede fond. 

Rentefond

Rentefond er en samlebetegnelse på fond hvor pengene dine plasseres i lånepapirer fra selskaper, myndigheter og kommuner. I et rentefond eier du obligasjoner, som er et verdipapir som beviser at du har lånt bort penger. Du tjener penger på renta som selskapene betaler på lånet.

Å spare i rentefond passer for deg som skal spare i minst 2 år, og som ønsker høyere avkastning enn på sparekonto, uten å ta for stor risiko.

Rentefond kommer i ulike varianter, og noen forventes å svinge mer enn andre. Hvor høy avkastning du kan forvente å få i et rentefond avhenger av hvor høy risiko fondet tar. Likevel har rentefond normalt sett lavere svingninger og risiko enn hvis du skulle spart i et 100 prosent aksjefond. 

Se også:
Hva er fond?
Sparing i fond
Hvilke fondstyper kan jeg velge mellom?

Det skilles mellom aktiv og passiv fondsforvaltning, også kalt aktivt forvaltede fond og indeksfond. 

Indeksfond er passivt forvaltede aksjefond, hvor fondet har som mål å følge utviklingen til en referanseindeks, for eksempel Oslo Børs. Det er ingen forvaltere som aktivt tar stilling til hvilke aksjer eller verdipapirer som skal kjøpes og selges. Denne type forvaltning krever lite oppfølging, noe som gir lavere kostnader.

Risikoen i fondet følger den generelle risikoen i referansemarkedet over tid.

Til sammenligning har aktivt forvaltede fond en forvalter, eller et team av forvaltere, som bestemmer hvilke aksjer eller verdipapirer som skal kjøpes og selges. På denne måten har forvalteren mulighet til å ta ansvarlige valg for dine investeringer. Målet er å gi deg som eier fond høyere avkastning enn referanseindeksen fondet måles mot.

Se også: 
Sparing i fond
Hvilke fondstyper kan jeg velge mellom?

Når du kjøper og selger et fond, vil verdien kunne endre seg etter at du har trykket kjøp eller salg. Dette er fordi kursen settes til faste tidspunkter. Verdien vil endre seg frem til sluttkurs for dagen er satt.

Nasjonale fond:

• Ved kjøp og salg før klokka 09:45 får du dagens sluttkurs.  
• Ved kjøp og salg etter klokka 09.45 får du morgendagens sluttkurs.  

Internasjonale fond:  

• Ved kjøp og salg før klokka 09:45 får du morgendagens sluttkurs.
• Ved kjøp og salg etter klokka 09.45 får du sluttkursen som blir satt om to dager. 

Se også:
Kan jeg ta ut hele eller deler av fondet hvis jeg trenger penger?

Når får jeg penger for salg av fond inn på kontoen min?

Når du har kjøpt eller solgt fond, ser du dette med en gang i ordrehistorikken for din beholdning på fondsinformasjonen i nettbanken og mobilbanken. Der ligger salget eller kjøpet som en egen linje med status, for eksempel under registrering eller til behandling. Når kjøpet er gått gjennom, vil du se fondsnavnet og markedsverdi under beholdningen i visningen mine fond.

Fra du selger dine fondsandeler tar det fire til seks virkedager før du har pengene på konto.

Se også:
Kan jeg ta ut hele eller deler av fondet hvis jeg trenger penger?

En realisasjon er når du selger aksjer eller fond med gevinst eller tap.

Gevinst ved realisasjon av aksjer eller fond er skattepliktig. På samme måte er tap fradragsberettiget. Dette gjelder ikke hvis du selger innenfor en aksjesparekonto. Les mer om skatt og utbytte ved aksjesparekonto.

Rentes rente oppstår når du får renter, ikke bare på beløpet du startet sparingen med, men også på rentene som hvert år blir lagt til det opprinnelige sparebeløpet ditt.

Dette kalles også rentes rente-effekten, ettersom du får renter (gevinst) både på sparepengene du har satt inn og på allerede oppnådd gevinst. Når du sparer i fond vil det si avkastning på avkastningen. 

Eksempel: 
Hvis du sparer i aksjefond, kan beløpet ditt i gjennomsnitt doble seg omtrent hvert tolvte år (før skatt og prisstigning), basert på en forventet årlig avkastning på 6,25 prosent. Dette skyldes rentes rente-effekten og hvordan du kan oppnå avkastning på avkastningen. Les mer om utregningen og formelen på rentes rente-effekten her.

Se også: 
Hva er forventet avkastning på fond?

Historisk avkastning er ingen graranti for fremtidig avkastning. 

Det er dessverre ikke mulig å flytte en spareavtale i fond direkte til en aksjesparekonto. Hvis du ønsker å gjøre dette, må du først slette den nåværende spareavtalen. Deretter kan du opprette en ny, tilsvarende spareavtale på aksjesparekontoen din. 

Hvis du har en spareavtale i en annen bank, er det ikke mulig å flytte den til oss. Da må du slette dagens avtale og eventuelle trekk som ligger til forfall, og deretter legge opp en ny spareavtale på aksjesparekontoen hos oss. 

Se også:
Hvordan flytter jeg aksjesparekontoen min til dere?

Det er en viss risiko forbundet med å spare i fond, som betyr at du kan tape penger. Når du sparer i fond, er det viktig å huske at god tid er nøkkelen til trygg sparing. Holder du deg til planen, også i dårlige tider, vil du sannsynligvis oppnå større avkastning enn ved andre spareformer. 

Risiko

Risikoen i et fond sier noe om hvor mye du kan forvente at fondet svinger i verdi. Fond med høyere risiko vil svinge mer over tid, men kan også gi høyere forventet avkastning. 

Det betyr at hvis du ønsker at sparepengene dine skal vokse mye i verdi, må du tåle perioder med store verdisvingninger, selv om dette kan gi negativ verdi i perioder. Skal du spare i mange år, betyr det ikke så mye med et midlertidig fall i markedet. 

Hvor lenge du skal spare, påvirker hvor stor risiko du bør ta for sparepengene dine. Skal du spare lenge kan du tåle å ta høyere risiko, fordi du gir sparingen din bedre tid til å ta igjen perioder med verdifall. Har du derimot en kort sparehorisont, bør du velge fond med lavere risiko. 

Aksjeandelen bestemmer

Aksjer kan gi høy avkastning, men innebærer altså en viss risiko. Derfor er størrelsen på aksjeandelen i et fond med på å påvirke risiko og forventet avkastning. Å eie aksjer i fond gir lavere risiko enn å eie aksjer i bare ett selskap. Fordi et fond kjøper biter av mange forskjellige selskaper spres risikoen. Hvis ett selskap gjør det dårlig trenger du ikke merke noe til det, fordi det kan gå bra med alle de andre.

Se også:
Lær mer om fondssparing
Hva er forskjellen på fond og aksjer?

Historisk avkastning for fond er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning avhenger blant annet av markedsutvikling, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.