SpareBank 1 Østlandets opprinnelige sparebanker skal som nevnt ha en del av æren for dagens desentraliserte bankstruktur med sterke lokale sparebanker. Elverum Sparebank, ved Peter Ødegaard, var Norges viktigste forkjemper for sterke lokale sparebanker.
Tidenes forkjemper for desentralisert bankstruktur
På 1910-tallet vant han et distriktsopprør mot Christiania Sparebank, for å etablere Fellesbanken som en felleseid sentralbank for sparebankene. Christiania Sparebank hadde som landets største sparebank ivaretatt sentralbankoppgaver for mindre sparebanker, og ønsket ikke en ny konkurrent, men måtte gi tapt.
Elverumsingen Peter Ødegaard ble nestformann i den nyetablerte Centralforeningen for Norges Sparebanker i 1914, hvor han ble sittende i styret i over 25 år. [1] Han engasjerte seg spesielt for å snu datidens negative utvikling i styrkeforholdet mellom sparebanker og forretningsbanker.
Ødegaard ble en pioner i arbeidet for å skape felleseide foretak blant sparebankene, med formål om å demme opp mot konkurransen fra de større forretningsbankene. Han medvirket først til at Bøndernes Bank i 1918 ble en sparebankenes sentralbank for de minste sparebankene, sammenlignbart med Eika Alliansen i dag. [2]
Deretter ble han regnet som “Fellesbankens far” ved etableringen av Fellesbanken i 1920. [3] Fellesbanken ble en sentralbank for de litt større sparebankene, sammenlignbart med SpareBank 1-alliansen i dag. Videre tok Ødegaard initiativet til at Sparebankenes Sikringsfond ble etablert i 1921. [4]
Ødegaards nybrottsarbeid for felleseide foretak blant sparebankene, var viktig fordi sparebankene i sin natur var langt mindre enn forretningsbankene. Fra 1800-tallet til 1960-tallet var det en uskreven regel om at det skulle være én sparebank i hver kommune. Fram til 1980-tallet var det i tillegg en uskreven regel om å unngå intern konkurranse mellom sparebankene. Denne praksisen bidro til at sparebankene forble små, sammenlignet med forretningsbankene.
Foto: DigitaltMuseum
Foto: Scannet fra boka "Centralforeningen for Norges sparebanker 1914-1939".
En annen årsak var at sparebankene ikke hadde anledning til å hente inn kapital for å vokse, slik som forretningsbankene hadde med aksjekapital. Denne muligheten kom først med innføringen av grunnfondsbevis i 1987, som senere ble omdøpt til egenkapitalbevis.
Fellesbanken ble etablert i 1920 for å gjøre det lettere for små og mellomstore sparebanker å konkurrere mot større forretningsbanker. Gjennom Fellesbanken kunne de små sparebankene tilby kjøp og salg av obligasjoner og aksjer samt forbindelser til utlandet. Overskuddslikviditet fra sparebanker i distriktene ble ført tilbake til bygdesparebanker med likviditetsbehov, framfor å bli igjen hos Christiania Sparebank og deres kunder. [5]
Etableringen av Fellesbanken skapte en viktig presedens for felleseide foretak i sparebankbevegelsen. Fellesdata AS ble i 1965 det neste store og viktige samarbeidsprosjektet mellom sparebankene. Denne felles datasentralen for sparebankene bidro til at små sparebanker kunne opprettholde sin selvstendige virksomhet og samtidig ta del i den teknologiske utviklingen. Sparebankene ble ledende på teknologisk utvikling i finansnæringen. [6] På 1990-tallet bidro nye allianser til at små og mellomstore sparebanker kunne møte konkurransen fra de store forretningsbankene.
De felleseide foretakene og alliansene har hatt en avgjørende betydning for at Norge i dag har en desentralisert bankstruktur med sterke lokale sparebanker. En del av æren kan tilskrives SpareBank 1 Østlandet, gjennom Elverum Sparebank ved pioneren Peter Ødegaard.
Centralbanken for Norge med hovedkvarter i Kristiania ble etablert av «Centralforeningen for Norges private Banker udenfor Christiania» i 1897, for å ivareta distriktsbankenes interesser i hovedstaden og gi bedre muligheter til å delta i den sterke veksten i finansnæringen i byen.
Referanser: [1] Pran, Aage R. (1939). Centralforeningen for Norges sparebanker – Hovedtrekk av virksomheten 1914-1939, side 13. Centralforeningen for Norges sparebanker. https://www.nb.no/items/2cddd6c9f8aa2be06c641a4b0ba1881b?page=0&searchText=Centralforeningen%20for%20Norges%20sparebanker
[2] Holten, H. (1968). Med Bøndernes Bank gjennom 50 år: 1918-1968, side 13. Bøndernes bank. https://www.nb.no/items/108bd6494a5061afe440e0b2b77e4836?page=0&searchText=Med%20B%C3%B8ndernes%20Bank%20gjennom%2050%20%C3%A5r%201918-1968
[3] Wasberg, G.C. (1970). Fellesbanken AS 1920-1970, side 40. Gyldendal. https://www.nb.no/items/16132a2b69f189fd0ce11700c449959a?page=0&searchText=Fellesbanken%20AS%201920-1970
[4] Pran, Aage R. (1939). Centralforeningen for Norges sparebanker – Hovedtrekk av virksomheten 1914-1939, side 71. Centralforeningen for Norges sparebanker. https://www.nb.no/items/2cddd6c9f8aa2be06c641a4b0ba1881b?page=0&searchText=Centralforeningen%20for%20Norges%20sparebanker
[5] Krogsrud, Ø. (2020). Sterkere sammen : Hvordan 23 banker ble til én, side 89. Sparebank 1 Østlandet. https://www.digiblad.no/sparebank-ostlandet/SB1_ostlandet_sterkere_sammen/#page=93&zoom=z
[6] Krogsrud, Ø. (2020). Sterkere sammen : Hvordan 23 banker ble til én, side 190. Sparebank 1 Østlandet. https://www.digiblad.no/sparebank-ostlandet/SB1_ostlandet_sterkere_sammen/#page=194&zoom=z