En bank på historisk grunn

I kjelleren til hovedkontoret i Søndre gate kan du besøke kirkeruiner fra middelalderen. Disse ble avdekket under arkeologiske utgravinger i 1970. Her fant man spor etter menneskelig aktivitet helt tilbake til 900-tallet.


Kirkeruinen som ble funnet i bankens kjeller er etter ei steinkirke fra middelalderen, bygd rundt år 1160. Denne var i bruk inntil den brant ned, en gang mellom 1430 og 1531. Under denne igjen ble det funnet rester av en trebygning fra første halvdel av 1000-tallet.

Sannsynligvis sto det ei trekirke med tilhørende kirkegård på stedet før steinkirka ble bygd. Det er ikke slått fast med hundre prosent sikkerhet hvilken kirke dette var, men mye tyder på at dette har vært en helgengrav og et hellig sted.

Lenge trodde man at ruinene i bankens kjeller var rester etter Gregoriuskirken, men videre forskning har funnet det sannsynlig at det var her Olav den helliges lik lå den første natten etter at han var fraktet til Trondheim. Den foreløpige konklusjonen er derfor at dette er ruinen av Olavskirken.

Skriftlige kilder forteller at Magnus den gode startet byggingen av Olavskirken på det stedet hvor Olav den helliges lik ble gjemt, i et skur, natten etter at han døde. Harald fullførte Olavskirken etter Magnus’ død i 1047, og begynte på en steinhall like ved. Steinhallen ble senere fullført og viet som Gregoriuskirke. Harald døde i 1066 og derfor må begge disse kirkene ha blitt ferdigstilt mellom 1047 og 1066.

Gregoriuskirken ble ifølge sagaen bygd i stein, Olavskirken antakelig i tre, siden dette var det vanligste byggematerialet for kirker på 1000-tallet. Kirka i Søndre gate har en beliggenhet som gjør det naturlig å forbinde den med både Olavskirken og Gregoriuskirken. De historiske kildene gir ikke nøyaktige nok stedsangivelser til at vi kan avgjøre plasseringen av de ulike kirkene med sikkerhet. Det er flere kirkeruiner i området, som ligger veldig nær hverandre, men de arkeologiske forholdene gir noen nye holdepunkter.

Sissel Ramstad Skoglund, Riksantikvaren


At trekirka midt på 1100-tallet ble erstattet med ei steinkirke, sammenfaller med oppblomstringen av helgenkulturen omkring Olav den hellige. Vi kan tenke oss at den gamle Olavskirken ble for liten, og at det ble behov for ei mer staselig kirke.

Framfor alt er det kirkas sjeldne arkitektur som tyder på at den har vært viet til en særdeles viktig helgen. Den ble bygd i romansk stil med rektangulært skip og et halvsirkelformet kor. I tillegg hadde den en krypt, noe som var veldig uvanlig i nordiske middelalderkirker.

En krypt er et underjordisk rom under koret som forbindes med helgendyrkelse og spesielle religiøse seremonier. Denne krypten er forseggjort med trapper som gjør det mulig for store skarer pilegrimer å passere. Det er derfor naturlig å tenke at dette har sammenheng med kulten omkring Olav den hellige.

Vår viktigste helgen

Olav den hellige, eller Olav Haraldsson, var konge i Norge fra 1015 til 1028. Han ble erklært som helgen av biskop Grimkjell. 

Han døde 35 år gammel i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Liket hans ble smuglet til Trondheim, eller Nidaros som byen het da.

Sagaen forteller at sønnen hans Magnus den gode startet byggingen av Olavskirken natten etter Olavs død. Byggingen skal ha startet på stedet hvor Olav den helliges lik ble gjemt, nemlig i et skur.

(Bilde fra det årlige Spelet om Heilag Olav på Stiklestad) 


Mot slutten av 1500-tallet ble det anlagt ei bred branngate over den forlatte kirketomta. Gaten fikk navnet Øvre Allmenning. Under utgravingene ble funnet rester etter hus som har stått på hver side av denne allmenningen.

Først etter Hornemannsbrannen i 1681 ble selve kirketomta bebygd på nytt, da etter Cicignons byplan. På 1700-tallet ble det reist et flott trepalé på denne tomta. 

I 1972 ble paléet revet og Trondhjems Sparebank, forgjengeren til SpareBank 1 SMN, flyttet inn i nye lokaler på tomta. I 2010 sto vårt nye hovedkontor ferdig på samme sted. Et viktig mål i utformingen av dette nye bygget var å gjøre kirkeruinen mer tilgjengelig for publikum.