Sjekke inne

Det er mye du kan gjøre inne i boligen din for å forebygge skader. Det kan være å sjekke slangene til vaskemaskinen, batteriene i røykvarslere, det elektriske og om det er fukt på loft eller i kjeller. Dette bør sjekkes med jevne mellomrom.

 

Photo: Jan Khür - www.jankhur.com


Sjekk slanger til oppvaskmaskin og vaskemaskin

Hvorfor?

Unngå lekkasje og unødvendige vannskader.

Slangene til oppvaskmaskinen og vaskemaskinen kan over tid bli slitt, og dette kan føre til lekkasje fra slangene og vann utover gulvet. Heldigvis er det enkelt og raskt å sjekke hvordan det står til med slangene og bytte de hvis det er behov for det.

Hva trenger man? Tørkepapir, pakning

Hvis du ikke har elektronisk lekkasjestopper kan du sette en plastbeholder under oppvaskmaskinen.


Hvordan?

  1. Se etter skader og slitasje på slangen, spesielt rundt slangefestet.
  2. Sjekk om slangene sitter godt til ved å kjenne med hånden om røret er godt strammet.
  3. Se etter tegn til lekkasje rundt slangefestet og på gulvet og bruk tørkepapir for å se om papiret blir vått når du tørker rundt koblingen mellom slange og maskin.
    - Dette kan være lurt å gjøre rett etter at maskinen har kjørt ferdig. Hvis papiret blir våtere enn ved minimal kondens på rørene kan det være lurt å bytte pakninger (en pakning er et væske- og gasstett element mellom maskindeler).
  4. Vurder å bytte slange eller pakning dersom du finner slitasje eller tegn til lekkasje.
  5. Slå av vanntilførselen og ta ut støpselet til maskinen før du bytter pakning eller slange.
    - Vi anbefaler å følge bruksanvisningen for din maskin, enten fysisk eller elektronisk.
    - For å bytte pakning kan du skru av slangen, legge den nye pakningen i munnstykket til slagen og skru pakningen på slangen.


Har du vannskade?

Dersom du oppdager vannskader på kjøkkenet, anbefaler vi å kontakte fagfolk og følge rådene til Direktoratet for Byggkvalitet for å sikre en miljøvennlig og effektiv oppussing.



Kartlegg hvor hovedstoppekranen er

Hvorfor?

Reduser skadeomfanget ved vannskader.

Dersom uhellet er ute og vannet fosser, kan du forebygge eller begrense skadeomfanget ved å raskt kunne skru av hovedstoppekranen, altså vanntilførselen i hjemmet. Hvis du vet hvor stoppekranen er i forkant av en eventuell skade, vil du raskere kunne skru av vannet. En sli k gjennomgang med alle i husstanden kan altså avverge store skader.

Steng hovedstoppekranen hvis hele husstanden skal være borte i over én måned.


Hvordan?

  1. Ta med alle i husstanden til der hovedstoppekranen er.
    - Hovedstoppekranen er som oftest i vaskerom, teknisk rom eller et sted i kjelleren, like ved der vannet kommer inn i boligen.
    - Hovedstoppekranen under kjøkkenbenken er ofte bare koblet til oppvaskmaskinen.
  2. Sørg for at stoppekranen er lett tilgjengelig og uten hindringer foran.


Sjekk trykk i reduksjonsventil

Hvorfor?

Godt trykk i vannutløp.

Dersom du opplever dårlig trykk i vannkraner eller dusjen, kan det være at vannfilteret i reduksjonsventilen er skittent og tett. Rens av filteret i reduksjonsventilen bør overlates til fagfolk hvis du ikke har kompetanse eller erfaring med det fra før av.

Hva trenger man? Muligens fagfolk

Hvordan?

  1. Finn reduksjonsventilen like i nærheten av hovedstoppekranen.
  2. Sjekk om trykket er på 4 bar (anbefalt trykk).
  3. Skru på en vannkran for å sjekke trykket. Trykket vil synke når du åpner vannkran, men det skal ikke bli lavere enn 2,5 bar. Blir det lavere enn 2,5 bar, kan en årsak være tett filter.
    - Dersom ikke trykket blir lavere enn 2,5 bar når du skrur på vannet, kan du rense filteret i vannkraner og dusjhode for å se om det hjelper på trykket. Det kan være at de filtrene er tette, og de er heldigvis lette for deg å vedlikeholde selv.

Mange blokkleiligheter har ikke reduksjonsventil. Her anbefaler vi jevnlig rens av filter på vannkran og dusjhode. Hvis ikke dette løser problemet, anbefaler vi å kontakte fagfolk som kan rense filteret..




Sjekk loft for fukt

Hvorfor?

Jo fortere du oppdager fuktskader, jo lavere blir skadeomfanget.

Fuktskader oppstår gjerne over tid, og kan i starten være vanskelig å få øye på. Derfor er det lurt å jevnlig sjekke utsatte steder slik at du tidlig kan oppdage tegn på fukt. Det tar heldigvis ikke så lang tid å sjekke dette selv, men oppdager du fuktskader, må det som oftest en fagperson til for å fikse skaden.

Hva trenger man? Muligens fagfolk

Sjekk undertaket en kald vinterdag etter rimfrost. Ser du rimfrost er det tegn på at fuktig luft fra huset trenger inn på loftet.


Hvordan?

  1. Sjekk at taket er tett og at eventuelle loftsvinduer er tette og lukket.
  2. Se etter misfarging, fuktflekker og muggvekst på undertaket og vegger.
  3. Undersøk at gulvet ikke er fuktig.
  4. Sjekk at rør er tette og isolerte og tett gjennomføringer av rør og andre sprekker som kan gjøre at varm luft kommer inn.
  5. Sjekk at loftsgulv/loftsluke er tett slik at varm fuktig luft ikke stiger opp mot kaldt loft.
    - Dersom varm luft stiger opp på loftet, kan det føre til kondens som skaper fuktighet og grobunn for sopp.
  6. Sjekk at ventiler eller luftspalter er i god stand og at det ikke er noe som forhindrer god lufting av yttertaket.

Har du fuktskade?

Dersom du oppdager fuktskader på loftet, anbefaler vi å kontakte fagfolk og følge rådene til Direktoratet for Byggkvalitet for å sikre en miljøvennlig og effektiv oppussing.



Sjekk kjeller for fukt

Hvorfor?

Jo fortere du oppdager fuktskader, jo lavere blir skadeomfanget.

Fuktskader oppstår gjerne over tid og kan i starten være vanskelig å få øye på. Derfor er det lurt å jevnlig sjekke utsatte steder slik at du tidlig kan oppdage tegn på fukt. Det tar heldigvis ikke så lang tid å sjekke dette selv, men oppdager du fuktskader må det som oftest en fagperson til for å fikse skaden.

Hva trenger man? Muligens fagfolk

Sjekk om det har kommet inn vann fra kjellervinduene etter mye nedbør.


Hvordan?

  1. Sjekk om du kjenner den karakteristiske kjellerlukten.
  2. Se etter misfarging eller hvitt saltutslag på vegger og gulv.
    - Kondensskader og lekkasje gjennom vegg kan bety at dreneringen er dårlig. Å bytte dreneringssystemet må fagfolk ta seg av.
  3. Sjekk at dører og vinduer et tette.
    - Vær oppmerksom på at kalde kjellere er spesielt utsatt for overflatekondens når en sli pper inn varm og fuktig uteluft i sommerhalvåret.
  4. Sørg for tilstrekkelig lufting i kjelleren gjennom ventiler eller bruk av en avfukter.
  5. Bruk en fuktmåler for å måle fukt.
    - Fuktighet i rommet bør ikke være over 60 %.
  6. Sjekk ved vinduer og dører om det har kommet vann inn etter kraftig nedbør.
    - Følg også vedlikeholdsrådene om å lede vann vekk fra huset.

Tips

Sjekk med fagfolk før du innreder kjelleren slik at du ikke bygger over eller innreder fuktutsatte steder.
Ikke oppbevar ting i kjelleren på gulvet! Dersom det oppstår en vannskade vil ting som oppbevares i høyden være mindre utsatt for skade.

Har du fuktskade?

Dersom du oppdager fuktskader i kjelleren, anbefaler vi å kontakte fagfolk og følge rådene til Direktoratet for Byggkvalitet for å sikre en miljøvennlig og effektiv oppussing.



Sjekk ytterdør og vinduer for trekk 

Hvorfor?

Unngå kulde og trekk.

Mange hjem har gamle vinduer og opplever at det ikke er helt tett rundt vinduer og dører. Dette slipper kald luft inn i hjemmet, og varm luft ut. På sikt kan det føre til kondens og fuktskader, og i verste fall kan sopp og råte sette seg i treverk eller muren rundt vinduet eller døren. Mye energi går med på å varme opp et hjem, men med utette vinduer og dører vil mye av varmen gå tapt. Heldigvis er det enkelt å sjekke tilstanden til vinduene og gjøre enkle tettegrep selv. En annen mulighet er å oppgradere vinduer til bedre kvalitet.

Hva trenger man? Fyrstikk eller lighter, ark, lærertyggis eller plastelina, målebånd, tetningslister 

Det kan være lettere å oppdage trekk på en vindfull dag


Hvordan?

  1. Se etter mugg, kondens, misfarging og avflasset maling på innsiden av vinduet.
  2. Let etter utetthetene rundt vinduer og dører. Det finnes mange måter å finne ut hvor det trekker på:
    - Ha litt vann på hånden og før hånden rundt vinduet for å kjenne om det trekker kald luft inn igjennom vinduet eller døren.
    - Tenn en fyrstikk eller lighter og før den forsiktig rundt vinduet eller døren for å se om den blafrer.
    - Lukk vinduet eller døren med et ark mellom karmen og vinduet eller døren. Prøv å forsiktig dra ut arket. Husk å gjøre dette på alle fire sider av vinduet.
  3. Fjern eventuelt eksisterende tetningslister. 
  4. Plasser en bit lærertyggis eller plastelina mellom vindu eller dør og karm, og lukk vinduet eller døren for å finne ut hvor tykke tetningslister du trenger.
  5. Mål tykkelsen på lærertyggisen eller plastelinabiten.
  6. Kjøp tetningslister som passer best mulig til målene.
  7. Fjern eventuelt eksisterende tetningslister.
  8. Rengjør vinduskarmen der tetningslistene skal sitte med Aceton eller lignende rengjøringsmiddel.
  9. Mål opp og klipp til de nye tetningslistene.
  10. Dra av beskyttelsespapiret og fest tetningslistene med den dobbeltsidige tapen som sitter på dem.
    - Du kan også feste tetningslistene med stift. Da sitter de ofte lengre siden tapen kan bli gammel. 

Vinduer og dører på badet og husets skyggeside er ekstra utsatt for skade. 

Har du trekk?

Dersom du oppdager at du har utette vinduer eller dører, anbefaler vi å ta kontakt med fagfolk og følge rådene til Direktoratet for Byggkvalitet for å sikre en miljøvennlig og effektiv oppussing.



Sjekk røykvarslere og brannslukkingsapparat 

Hvorfor?

Vær godt forberedt hvis det skulle oppstå brann.

Alle boliger skal enten ha en husbrannslange eller et brannslukkingsapparat med minst 6 kg pulver eller skum. Det er ingen som ønsker at det skal oppstå brann, men noen ganger kan uhell skje. Er man godt forberedt og har fungerende røykvarslere og brannslukkingsapparat, kan man evakuere fortere, hindre flammespredning og redusere skadeomfanget betydelig. Heldigvis er det lett å sjekke både røykvarslere og brannslukkingsapparat, og å gjøre det til en god rutine.

Hva trenger man? Batterier til røykvarsleren

Få med alle i husstanden for å gjøre denne oppgaven og gjennomfør gjerne en brannøvelse.


Hvordan?

  1. Hold test-knappen på røykvarsleren inne i noen sekunder. Da skal den begynne å pipe. Sjekk at du hører røykvarsleren i alle rom. 
  2. Trykk på test-knappen for å stoppe pipingen.
    - Piper den ikke, må du bytte batteri og gjenta testen. 
  3. Sjekk at pilen på trykkmåleren på toppen av brannslukkingsapparatet står på det grønne feltet. 
  4. Sjekk at forseglingen eller plomberingen på toppen av brannslukkingsapparatet ikke er brutt, har skader eller rust. 
  5. Snu brannslukkingsapparatet opp-ned noen ganger og prøv å høre etter om du kan høre lyden av pulveret inni som sildrer nedover. 
  6. Rull ut hele husbrannslangen og sjekk at kranen fungerer og at slangen ikke er morken eller har sprukket. 
  7. Sjekk at kranen fungere.

Husk

Test røykvarslere jevnlig, helst én gang i måneden. Bytt batteri i røykvarsleren minst én gang i året. Gir røykvarsleren fra seg korte pip, betyr det at batteriet er dårlig og må byttes.
Snu brannslukkingsapparatet opp-ned noen ganger hvert kvartal slik at pulveret inni ikke klumper seg.
Kontroller husbrannslangen én gang i året.


Sjekk elektriske kontakter og brytere 

Hvorfor?

Vær proaktiv og reduser sannsynligheten for brann. 

Ikke bare er det irriterende at sikringen går ofte, det kan også bety at det er noe galt med det elektriske anlegget som bør sjekkes ut. Fire av ti branner i Norge oppstår faktisk på grunn av feil i det elektriske anlegget. Det er mye man kan sjekke selv for å forebygge brann, men hvis man finner noe mistenkelig, anbefaler vi å kontakte elektriker med én gang.

Jordfeilbryter og overspenningsvernet bør sjekkes jevnlig. 
Overspenningsvernet kan slå ut uten at du merker det og må skiftes etter at det er utløst.


Hvordan?

  1. Kjenn etter varme på skapdøren til sikringsskapet med håndflaten.
  2. Kjenn etter varme fremfor sikringene med håndflaten.
  3. Se etter tegn til misfarging i sikringsskapet.
  4. Kjenn etter om det lukter brent og om du hører knitring i sikringsskapet.
  5. Kontakt elektriker dersom du finner én eller flere av feilene over.
  6. Sjekk jordfeilbryteren i sikringsskapet ved å trykke på testknappen. Hvis strømmen kobles ut er alt som det skal med jordfeilbryteren.
    - Jordfeilbryteren skal koble ut strømmen automatisk når det oppstår en feil i det elektriske anlegget eller i apparater i hjemmet. Dette er for å hindre brann.
  7. Sjekk overspenningsvernet i sikringsskapet. Er det merket rødt, må det skiftes.
    - Overspenningsvernet beskytter mot spenninger som overstiger det en elektrisk installasjon er beregnet for, for eksempel lynnedslag.
  8. Sjekk at stikkontakter ikke er løse.
  9. Kjenn etter varmegang i ledninger, støpsler og stikkontakter.
  10. Sjekk om det er kutt på ledninger og sørg for at de ikke ligger krøllet eller bundet sammen.
  11. Sjekk at ingen ledninger ligger i klem ved døråpninger, vinduer eller under møbler.
  12. Sjekk alle skjøteledninger etter varme og krøll på ledninger.
  13. Sjekk om annet elektrisk materiell er ødelagt.

Tips

Elektriske og elektroniske produkter skal sorteres som EE-avfall. Butikker der du får kjøpt elektronikk tar imot slike varer i retur, og noen matbutikker tar imot småelektronikk.
Skjøteledninger, også kalt strømpadder eller strømplanker, bør kun være midlertidige løsninger. Bruker du skjøteledninger fast bør du vurdere å få installert flere stikkontakter.
Hvis du ofte får støt på rom som kjøkken, bad og vaskerom, eller om lyset ofte går, bør du kontakte elektriker.


Kontroller varmtvannsbereder

Hvorfor?

Vær proaktiv og reduser sannsynligheten for brann- og vannskader.

Varmtvannsberedere har en levetid på omtrent 20 år. Selv om din gamle varmtvannsbereder fortsatt fungerer, vil den ikke varme opp vannet like energieffektivt eller holde på varmen like godt som nye beredere.. Det krever mer strøm å beholde en gammel varmtvannsbereder. Varmtvannsberedere kan også skape varmegang i ledninger og støpsler, og kan i verste konsekvens utløse brann. I tillegg kan eldre varmtvannsberedere i større grad utløse vannskader. Det er lurt og enkelt å få oversikt over tilstanden til varmtvannsbereder.

Reduser risikoen for dårlig kontakt og varmegang ved at varmtvannsberederen blir fast tilkoblet det elektriske anlegget med en bryter istedenfor at beredere er koblet gjennom stikkontakt og støpsel.


Hvordan?

  1. Kjenn etter varmegang i ledninger, støpsler og stikkontakter knyttet til varmtvannsberederen.
  2. Ta ut støpselet og se etter misfarging og brune merker rundt pinnene på støpselet og rundt hullene i stikkontakten.
    - Slik misfarging kan tyde på at det er fare for brann.
  3. Sjekk om ledningene bak dekselet på varmtvannsberederen er misfargede eller brente.
    - Før du tar av dekselet må du trekke ut støpselet eller ta sikringen ved fast tilkobling.
  4. Kontakt elektriker dersom du finner én eller flere av feilene over.
  5. Sjekk for eventuelle vannlekkasjer, spesielt om varmtvannsberederen står i et rom uten sluk.

Nyttig om forsikring

Du er selv ansvarlig for å vedlikeholde hjemmet ditt og melde inn skader med en gang du ser forhold i hjemmet ditt som ikke er som det skal. Vi anbefaler å jevnlig gjøre vedlikeholdsarbeid slik at du har god kontroll på feil, mangler og slitasje som kan oppstå.

På denne måten reduserer du skadeomfanget og kan unngå større konsekvenser som fukt-, vann- og brannskader kan føre til. Dersom det oppstår plutselige skader, selv om du er flink til å gjøre vedlikeholdsarbeid, kan forsikringen dekke skadene.  

Merk at hvis du har ting på loftet eller i kjelleren og de blir skadet av sopp og råte, er ikke skadene dekket av innboforsikringen. Slike skader som oppstår over lang tid, burde vært forebygget med vedlikehold. Skader som oppstår plutselig, for eksempel på grunn av styrtregn som trenger inn i huset, er dekket av forsikringen. Dårlig lufting på loftet eller i kjelleren kan føre til at det oppstår sopp- og råteskader på selve bygningen. Slike skader kan dekkes av tilleggsdekningen for sopp og råte.

Logg inn for å se hvilke forsikringer du har i dag

Les mer og kjøp eller oppgrader husforsikring

Les mer og kjøp tilleggsdekning for sopp og råte

Hva lurer andre på?

{ "EMAIL_FIELD_ERROR": "Skriv inn en gyldig e-postadresse.", "CHECKBOX_ERROR": "", "CHECKBOX_GROUP_ERROR": "Velg minst et av alternativene", "DROPDOWN_ERROR": "Gjør et valg i nedtrekkslisten.", "DATE_TO_FROM_ERROR": "Ugyldig dato (eksempel på gyldig dato 31.12.2016).", "RADIO_ERROR": "Velg et alternativ.", "POSTAL_CODE_ERROR": "Skriv inn et gyldig postnummer (4 siffer).", "TEXT_FIELD_ERROR": "Feltet må fylles ut.", "TEXT_FIELD_CONTENTS_ERROR": "Ugyldig verdi.", "ACCOUNT_FIELD_ERROR": "Skriv inn et gyldig kontonummer (11 siffer).", "ORGANISATION_FIELD_ERROR": "Skriv inn et gyldig organisasjonsnummer (9 siffer).", "SSN_ERROR": "Skriv inn et gyldig fødselsnummer (11 siffer).", "PHONE_ERROR": "Skriv inn et gyldig telefonnummer (8 siffer).", "MOBILE_PHONE_NO_ERROR": "Skriv inn et gyldig norsk mobilnummer (8 siffer)", "SEARCH_ALLE": "Alle", "MORE_INFO": "Vis mer informasjon", "RESULT_TYPE_BANK": "Bankkontor", "RESULT_TYPE_ADVISOR": "Rådgiver", "VIEW_IN_MAP": "Vis i kart", "BEFORE_COUNT_TEXT": "Du har", "AFTER_COUNT_TEXT": "oppgave som venter på deg", "AFTER_COUNT_TEXT_PLURAL": "oppgaver som venter på deg", "MINE_OPPGAVER_LINK_TEXT": "Sjekk mine oppgaver", "MINE_OPPGAVER_CLOSE_TEXT": "Ikke nå", "MINE_OPPGAVER_COUNT_TEXT": "en", "FORM_ERROR_LABEL":"Feil i skjema ", "FORM_SUCCESS_LABEL":"Takk for din henvendelse", "TEXT_FIELD_LENGTH_ERROR":"TEXT_FIELD_LENGTH_ERROR", "TEXTAREA_FIELD_LENGTH_ERROR":"Maks 2000 tegn", "NUMBER_ERROR": "Du kan kun skrive inn tall.", "SEC_BLOCKER_DROPDOWN_DEFAULT": "Velg land", "GLOBAL_SEARCH_NO_RESULT_TEXT": "Ingen treff på", "GLOBAL_SEARCH_FACET_LABEL": "Vis treff for", "MODAL_CLOSE": "Lukk", "SEND_TO_BANK_BEFORE_INFO_TEXT": "Vil du komme rett til", "SEND_TO_BANK_AFTER_INFO_TEXT": "neste gang?", "SEND_TO_BANK_NEXT_BUTTON_TEXT": "Ja, husk banken min", "SEND_TO_BANK_CANCEL_BUTTON_TEXT": "Nei, ikke nå", "SEND_TO_BANK_NEXT_DISCLAMER_TEXT": "For at du skal slippe å velge bank hver gang, bruker vi funksjonelle informasjonskapsler som lagrer hvordan du bruker nettsidene og hvilke innstillinger du har gjort." }