Fotomontasjen er laget med hjelp av KI, kunstig intelligens.
Fordi vi har et historisk moment med vår aller første kvinne som konsernsjef, har vi bedt forfatter Øystein Krogsrud beskrive bankens kvinnehistorie.
Usynlig prestekone var SpareBank 1 Østlandets fødselshjelper
Christine Fredrikke (født) Døderlein er den første kvinnen vi kan spore med innflytelse på SpareBank 1 Østlandets historie. I september 1835 ankommer hun med hesteskyss til kapellangården i Hof prestegjeld sør i Hedmark. Ektemannen Haagen Ludvig Bergh skal bli sogneprestens stedfortreder i Hof. Endelig kan den unge familien slå seg til ro på sitt nye hjemsted.
Men roen varer ikke lenge, og mye tyder på at Christine Fredrikke har vekket kamplysten hos ektemannen. Hun var fra en familie med en spesielt sterk interesse for utdanning og sparebanker, mens Haagen Ludvig var kjøpmannssønn og teolog. Skolevesenet og en ny sparebank blir ekteparets store kampsaker de neste ti årene. Christine Fredrikke og hennes families bankinteresse må ha spilt en nøkkelrolle i prioriteringen av en ny sparebank. Haagen Ludvig regnes som grunnleggeren av Hof Sparebank i 1845. Banken danner grunnlaget for at SpareBank 1 Østlandet fyller 179 år i 2024.
Haagen Ludvigs liv og virke er dokumentert i detalj, mens Christine Fredrikkes liv er usynliggjort. Slektsforskere har spekulert i om seksbarnsmoren Christine Fredrikke døde i barsel i 1850, men heller ikke dette er dokumentert. Kvinner hadde ingen posisjon i offentligheten, og det ble ikke dokumentert hva de sa eller mente.
Enker hadde høyest bankinnskudd
Ugifte kvinner ble ikke myndige før i 1863, mens gifte kvinner var umyndige til i 1888. Enker derimot hadde flere rettigheter langt tilbake i tid. Kvinner hadde hatt en sterkere rettslig stilling i Magnus Lagabøtes landslov fra 1274, men den ble innskrenket i løpet av dansketiden. Som umyndig var hustruen å betrakte som eiendomsløs i ekteskapet, og derav hadde hun verken politiske eller økonomiske rettigheter. Mannen måtte dø før kvinnene fikk noen plass i offentligheten. Mennene representerte også sine koner. Derfor var det i hovedsak enker som ble synlige i SpareBank 1 Østlandets tidlige kvinnehistorie.
Et eksempel på dette er Andrea Grøtting som opprettholder familiens handelsvirksomhet i Elverum når mannen dør i 1829. Som enke blir hun da myndig etter loven, i motsetning til øvrige kvinner. I 1846 har Andrea så god økonomi at hun kan bidra med hele 50 spesidaler til grunnfondet ved etableringen av Elverum Sparebank. 22 personer bidrar med 50 spesidaler som er de høyeste bidragene fra de 95 bidragsyterne, derav to enker.
Kvinner var både innskytere og låntakere
Det var ikke uvanlig at enker var velstående. I Drammens Sparebank i 1858 hadde enker nest høyeste gjennomsnittlige innskudd etter embetsmenn, blant 11 kategorier av innskytere. Det var et betydelig antall kvinnelige innskytere i norske sparebanker på 1800-tallet.
Det finnes ikke like god statistikk på utlån fra sparebanker, men vi vet at sparebankene ble en sentral støttespiller for det lokale næringslivet, deriblant kvinner. Andrine Christiansdatter Lie ble første låntaker i Nes Sparebank, en av de 24 innfusjonerte bankene i SpareBank 1 Østlandet. Hun fikk innvilget et lån på 80 spesidaler i 1848. Andrine var jordmor i daværende Næs prestegjeld, i nåværende Ringsaker kommune. Vi kjenner ikke formålet med lånet, men vi vet at hun i 1846 fikk avslag på en velbegrunnet søknad om autorisasjon til å vaksinere i prestegjeldet.
Flest kvinner hadde handelsbevilgning
Kvinner er aktive i næringslivet på andre halvdel av 1800-tallet, til tross for at de ikke får full næringsfrihet før i 1894. Et eksempel er Benedicte Lyng, hvis lønn som lærerinne ikke lenger strekker til når hun på 1890-tallet blir skilt med to barn å forsørge. På denne tiden er en drøy tredjedel av norske kvinner yrkesaktive. Yrkesprosenten for kvinner er stabil på rundt 35 prosent fra 1875 til 1900, før den begynner å falle jevnt og trutt fram til 1960. Det er i hovedsak ugifte kvinner som tar lønnsarbeid utenfor hjemmet.
SSB har hentet tallene fra folketellinger. Analysen kan leses her.
Nyskilte Benedicte trenger en månedslønn på 80 kroner for å klare seg. Løsningen blir å kaste seg på en bølge av kvinnelige næringsdrivende i Kristiania. Det blir flere kvinner enn menn med handelsbevilgning i Kristiania, etter at gifte kvinner får næringsfrihet fra 1894.
Kilde: Næringsfrihet som likestilling
Benedicte vurderer å starte en blomsterforretning, men lander på et renseri for dyner. I 1899 åpner hun forretningen “Fru Lyng” i Kristiania, som fortsatt er kjent for blant annet dyner og sengetøy.
Blant SpareBank 1 Østlandets opprinnelige 24 banker, er Amalie Josefine Ingier trolig den første kvinnelige ansatte. I folketellingen i 1900 står hun oppført som kasserer i Totalisternes Aktiebank. Banken var en forløper til Landsbanken og Bank 1 Oslo Akershus, som ble fusjonert med Sparebanken Hedmark til SpareBank 1 Østlandet i 2017.
I Hedmark er Olga Lund trolig første kvinne ansatt i SpareBank 1 Østlandets opprinnelige sparebanker. Hun ble ansatt som kasserer i Hamar Sparebank i 1917, og da hadde hun tidligere vært assistent i banken.
Kvinner var fortsatt annenrangs
At kvinner blir ansatt, endrer ikke på bankenes vurdering av kvinner som annenrangs. I 1912 kommer Hamar Kvinnestemmerettsforening til forstanderskapet i Hamar Sparebank med en forespørsel om at innskyternes stemmerett skal utvides fra «menn eller ugifte kvinner» til «menn eller kvinner». I 1914 havner forstanderskapet på en mellomløsning ved at stemmeretten blir utvidet fra «ugifte kvinner» til «ugifte kvinner eller kvinner med særeie». Dette er året etter at det var innført lik stemmerett mellom kvinner og menn ved politiske valg. Mannen har råderett over ekteparets felleseie helt fram til den nye ektefelleloven i 1927.
I 1926 har Else Johnsen en årslønn på 5 600 kroner som hovedbokholder i Arbeidernes Landsbank, mens hennes mannlige underordnede, bokholder Ivar Onstad, har en årslønn på 6 400 kroner. Underbetaling av kvinner var formalisert gjennom egne lønnstabeller for kvinner. I 1931 var 1 800 kroner minstelønn for mannlige bankansatte, mens 1 500 kroner var minstelønnen for kvinner. Underbetalingen ble ofte forsvart med at lønnsarbeid fortrinnsvis var for ugifte kvinner uten forsørgeransvar.
Hovedbokholder Else Johnsen jobbet ved Arbeidernes Landsbanks hovedkontor i Oslo da hun i 1926 fikk lavere lønn enn hennes mannlige underordnede.
Husmorperioden i norsk historie
De første tiårene etter andre verdenskrig blir kalt husmorperioden i norsk historie. Norge var blant landene med lavest andel gifte yrkeskvinner til langt ut i 1960-årene. Høy arbeidsledighet hadde bidratt til å presse gifte kvinner ut av arbeidsmarkedet allerede i mellomkrigstiden og under andre verdenskrig. I etterkrigstiden var det babyboom med store barnekull. En husmorvennlig skattepolitikk ble også en betydelig hindring for å få flere gifte kvinner ut i yrkeslivet, fram til den ble endret i 1959. NRK har laget en dokumentarserie om hvordan reklame framstilte husmødre gjennom husmorperioden.
SSB har hentet tallene fra folketellinger. Analysen kan leses her.
Kvinneandelen økte mest i banker og detaljhandel
Banker hadde nest høyest vekst i kvinneandel fra 1960 til 1970 blant alle norske næringer, opp fra 33,4 til 43,5 prosent. Detaljhandel hadde enda høyere vekst fra 50,6 til 62,1 prosent.
Sigrid Roland i Aamot Sparebank var en av kvinnene som begynte å jobbe i bank rundt denne perioden. På bildet ser vi henne ved en bokholdermaskin på Rena mot slutten av 1960-tallet. Der gjør hun et rutinepreget arbeid som var typisk for kvinner i bank i mange tiår.
1960-tallet var en periode hvor likestillingen fortsatt hadde kommet svært kort. I 1962 oppnådde Norske Bankfunksjonærers Forbund å få fjernet et diskriminerende kvinneregulativ for lønnsfastsettelse, men det var ennå langt unna likelønn. I Storebrand fikk ugifte kvinnelige ansatte en uke ekstra ferie, så de kunne bruke ferien til å finne seg en ektemann. Da betegnelsen “hurpeferie” ble kritisert i 1968, svarte toppsjefen med å avvise kritikken. Han svarte at hurpeferien var like seiglivet som hurpene selv.
Kvinnekampen starter i bankene
Likestilling blir satt høyere opp på Norske Bankfunksjonærers Forbunds (NBF) saksliste fra rundt 1970, på linje med resten av samfunnet. Nær 40 prosent av medlemmene er kvinner, hvorav de fleste har en bankhverdag med rutinearbeid. I de større bankene er det tydelige kvinne- og mannsavdelinger.
NBF nedsetter en likestillingskomité i 1971, som første forbund. Komiteen fastslår at kvinnene blir diskriminert, både med hensyn til lønn, muligheter for avansement og tilgang til kurs og videre utdanning. I 1978 blir det innført en egen likestillingsparagraf i bankoverenskomsten, etter krav fra NBF. Det var som første tariffområde i Norge, og ett år før den nye likestillingsloven tredde i kraft.
En reform for demokratisering av bankene blir iverksatt i 1978. Reformen gir det offentlige og ansatte en rett til å oppnevne en større andel av medlemmene i bankenes representantskap. Det fører til en dobling av kvinneandelen i representantskapene. Reformen bidrar også til flere kvinnelige styremedlemmer.
De første kvinnene med makt
Likestillingskampen bidrar til å skape en gryende endring, og kvinnene erobrer nye posisjoner i SpareBank 1 Østlandet.
Anny Heiberg blir avdelingsleder i Østerdalen Sparebank i 1971, en av Sparebank 1 Østlandets opprinnelige sparebanker. “Kvinne tar hånd om øverdølenes penger”, er overskriften på en etterfølgende avisartikkel. Der sier hun: “Jeg er ikke sjef, men avdelingsleder”.
Artikkel om avdelingsleder Anny Heiberg i avisen Østlendingen i 1975.
Unni Olsen blir første kvinnelige styremedlem i Landsbanken i 1974, som ansattrepresentant, mens Randi Moe blir første aksjonærrepresentant i 1978. Hovedtillitsvalgt Marit Haraldsen blir i 1984 første kvinnelige styremedlem i Sparebanken Hedmark. I 1990 får hun avgjørende innflytelse på at Sparebanken Hedmark sier nei til fusjon med Sparebanken NOR. Uten henne ville SpareBank 1 Østlandet trolig ikke eksistert i dag.
ENSLIG SVALE: I Landsbankens styre i 1975 var Unni Olsen (til høyre på bildet) eneste kvinne. Bildet er fra Landsbankens årsmelding 1975.
Her er hovedtillitsvalgt Marit Haraldsen på styremøtet i Sparebanken Hedmark i 1990 hvor hun fikk stoppet Sparebanken Hedmark fra å bli en del av Sparebanken NOR.
Poulsen var kasserer i Stange Sparebank fra 1938 til 1970-tallet, men hun ble aldri banksjef, selv om kasserer var et vanlig springbrett i bygdesparebanker. Hun kunne trolig ha blitt banksjef dersom hun hadde vært mann, og det samme kunne nok også flere andre kvinner i SpareBank 1 Østlandets opprinnelige banker.
I 1982 blir det flere heltidsansatte kvinner enn menn i norske sparebanker. I tillegg er det flest kvinner som jobber deltid. Kvinneandelen var høyere i sparebanker enn i forretningsbanker gjennom hele perioden fra 1957 til 1995, ifølge en tallrekke fra Bankenes Arbeidsgiverforening. I tillegg var lønnsgapet mellom kvinner og menn mindre i sparebanker enn i forretningsbanker.
Lik likelønn i 1994 og 2023
Likestillingen mellom kvinner og menn blir ofte målt på fordelingen av lønn og lederansvar. Det er vanskeligst å sammenlikne lønn på grunn av såkalte sammensetningseffekter. Det påpekes også i en SSB-analyse om kjønnsbaserte lønnsforskjeller i banker i 1976. Da tjente menn 36 prosent mer enn kvinner, ned fra 61 prosent i 1959. SSB-analysen konkluderer imidlertid med at kun åtte prosent var en kjønnsbestemt lønnsforskjell. Det resterende skyldtes ulikheter i alder, arbeidssted og utdanning, alt i kvinnenes disfavør.
Diagrammet nedenfor viser en svært positiv likelønnsutvikling fra 1975 til 1995, med unntak for den såkalte jappetiden på 1980-tallet.
På topp i 1994 utgjorde kvinners årslønn 84 prosent av menns årslønn for sparebanker og forretningsbanker samlet. Det er det samme lønnsgapet som vises for 2023 i diagrammet nedenfor, som er hentet fra Finans Norge.
De to diagrammene er dog ikke helt sammenlignbare. Tallet for 1994 er kun for banker, mens tallet for 2023 er for medlemsvirksomheter i Finans Norge. Medlemmene inkluderer både banker, forsikringsselskaper og andre typer finansbedrifter. Diagrammet fra Finans Norge viser en positiv likelønnsutvikling fra 2008 til 2023. Utviklingen var motsatt fra 1994 til 2008.
SpareBank 1 Østlandets første kvinnelige ledere
Margrete Bjelde blir i 1999 den tredje kvinnen på banksjefnivå i SpareBank 1 Østlandet, og den første blant de som fortsatt jobber i banken. Hun går fra å være soussjef for bedriftsmarkedet i Elverum til å bli banksjef for avdelingen i Løten. Hun blir eneste kvinne av 12 avdelingsbanksjefer i daværende Sparebanken Hedmark. Bjelde var bare 27 år da hun ble bedriftsmarkedssjef (BM) i Elverum i 1991, og 35 år da hun ble avdelingsbanksjef i 1999:
-Det var turbulente tider, med blant annet etterdønninger av finanskrisen på slutten av 80-tallet, da jeg i 1991 fikk ansvar for bedriftsmarkedet i Elverum Jeg kom rett fra Handelshøyskolen i Bergen og jappetiden var på veg ut, da jeg startet. Jeg husker jeg satt og gråt i bilen da jeg kjørte hjem fra Elverum til Hamar etter jobb. Det var en gang jeg visste at vi i banken hadde tapt noen penger. Jeg følte på ansvaret og tok jo litt mer innover meg den gangen, sier hun.
Kvinner bryter alle de store barrierene i SpareBank 1 Østlandet, på slutten av 1990-tallet, bortsett fra jobben som toppsjef:
Åshild Lundgaard blir første kjente kvinnelige leder av et forstanderskap i SpareBank 1 Østlandets historie når hun i 1995 blir «formann» i Totens Sparebank.
LO-kasserer Bente N. Halvorsen blir første kvinnelige styreleder i Sparebank 1 Østlandet når hun i 1997 blir styreleder for Landsbanken.
Anne-Lise Løfsgaard blir første kvinnelige konserndirektør i SpareBank 1 Østlandet når hun i 1997 tiltrer som konserndirektør for personmarkedet i Landsbanken-Samvirkegruppen.·
Beate Follestad Vold blir den første kvinnelige banksjefen i Sparebanken Hedmark når hun i 1998 tiltrer som banksjef for privatmarkedet i Hamar.
Siri J. Strømmevold ble første kvinnelige styreleder i Sparebanken Hedmark i 2012, og da ble det også et kvinnelig flertall i styret, for første gang.
Kvinnene er fortsatt i et klart mindretall i toppledelsen i forkant av fusjonen mellom Bank 1 Oslo Akershus og SpareBank 1 Østlandet i 2017. I 2016 er det tre kvinner og fem menn i ledergruppen i Bank 1 Oslo Akershus, og to kvinner og sju menn i Sparebanken Hedmarks ledergruppe. Ved bursdagen i 2024 er det seks kvinner og 5 menn i SpareBank 1 Østlandets konsernledelse. I mellomtiden har Klara-Lise Aasen blitt ny konsernsjef.
Første kvinnelige toppsjef etter 178 år
Klara-Lise Aasen tiltrådte i april i 2024 som første kvinnelige toppleder i SpareBank 1 Østlandet, etter 178 år. Hun følger etter et hundretalls menn som har vært toppledere i SpareBank 1 Østlandet fra 1800-tallet til i dag. Eksempelvis var det 12 mannlige toppledere i Bank 1 Oslo Akershus fra etableringen av opprinnelsesbanken Totalisternes Aktiebank i 1898 til fusjonen med Sparebank 1 Østlandet i 2017. I tillegg kommer 23 andre opprinnelige sparebanker med kun mannlige toppledere.
- Jeg forstår at det er historisk, men det er sjelden jeg tenker over at jeg er kvinne i jobbsammenheng. En ledersamling i Nordea for 15 år siden var første gang jeg tenkte over at jeg var kvinne. Av rundt 100 ledere var vi kun noen få damer, og resten var menn i dress. Det ville vært langt flere damer på en tilsvarende ledersamling i dag. Det har heldigvis vært en bevegelse i riktig retning.
Det er 34 kvinnelige toppledere blant 115 banker i Norge, i underkant av 30 prosent, mens det er 22 prosent kvinnelige styreledere. Det viser en gjennomgang som er foretatt i Brønnøysundregisteret i forbindelse med denne artikkelen.
- Det er jo mange sammenlignet med før, men vi er omtrent halvparten kvinner i næringslivet. Jeg tenker at det fortsatt er en vei å gå før vi har fullstendig likestilling. Flere og flere kvinner tar høyere utdanning, og det bør jo gi grunnlag for en jevnere fordeling av toppledere. Jeg har opplevd at jeg har fått muligheter til å gå inn i lederjobber, men jeg har respekt for at flere kvinner kan oppleve at det ikke er like lett, og at de kan føle seg stoppet.
Klara-Lise har jobbet i bank siden 2006, i Nordea, DNB og Bank Norwegian. Med unntak av hennes siste nordiske lederstilling i Nordea, har alle bankjobbene har vært med base i Oslo.
- Jeg syntes jeg hadde det veldig bra i DNB, men jeg ville gjerne hjem til Innlandet. Det er et eller annet med Mjøsa som er veldig tiltrekkende for meg. I tillegg ville jeg hit for å gjøre en forskjell. Jeg ville jobbe i en sparebank med en tradisjon og kultur for å ta et skikkelig lokalt ansvar. Jo eldre jeg blir, desto mer opptatt blir jeg av å bidra til å skape gode lokalsamfunn. Som kvinner er vi kanskje litt ekstra opptatt av det nære – lokalsamfunnet og barna våre. Det er nok ekstra mange kvinner som jobber frivillig og gratis på dugnad.