De som etablerte banken i 1823 ville bidra til at folk kunne spare for fremtiden. Etter hvert kom også ideen om at noe av overskuddet burde gå til veldedige og samfunnsnyttige formål.
Samfunnsutbytte gjennom tidene
Samfunnsbygger i over 200 år
Det som i dag er SpareBank 1 SMN ble opprettet som Trondhjems Sparebank i 1823. Banken skulle være en bank for vanlige folk.
Ganske tidlig kom det forslag om at deler av bankens overskudd skulle gå tilbake til samfunnet. I 1847 ble det første forslaget vedtatt, og i 1870 ble det formelt vedtatt at man årlig skulle dele ut av overskuddet.
Å dele av overskuddet gjør vi den dag i dag, hvert eneste år. Vi kaller dette samfunnsutbytte.
Å bidra til bedre lokalsamfunn
Det første forslaget som ble vedtatt i 1847 var at banken skulle bidra til opprettelsen av en tvangsarbeideranstalt.
I 1847 var dette sett på som samfunnsnyttig. Det var et virkemiddel overfor fattige som ikke ønsket å jobbe i en tid der tigging var ulovlig.
Trondhjems Sparebank fattet endelig et formelt vedtak i 1870 om at man årlig skulle dele ut av overskuddet til "gavnlige formål".
Det ble besluttet at det hvert år kunne gis en tiendedel av reelt overskudd til veldedige formål; både sosiale og kulturelle.
Fra banken begynte med overskuddsdeling til 100-årsjubileumet i 1923 bidro banken med store summer til en rekke lokale, gode formål.
Blant mottakerne av gaver fant man vitenskapelige institusjoner som museer, Videnskapsselskapet, allmennyttige foreninger, utstillinger, og Norges tekniske høgskole.
Det ble gitt støtte til skoler, skoleskip, studentorganisasjoner, biblioteker, tiltak for barn, helsetiltak, religiøse organisasjoner og institusjoner. Forfattere fikk midler til utgivelse av bøker, og det ble gitt støtte både til leseværelser for sjømenn, til arbeidsstuer for barn og søndagshjem for tjenestepiker.
Kunstforeningen og Fiskerimuseet fikk ha gratis tilhold i bankens lokaler i Søndre gate, og til den zoologiske avdelingen på Videnskapsmuseet ble det bevilget midler til innkjøp av en utstoppet flodhest med unge.
Historien om samfunnsutbytte gjenspeiler på mange måter samfunnet. Formål vi har støttet har endret seg etter som det som er viktig for samfunnet har endret seg.
Rettesnoren for hvilke formål vi skal bidra til har derimot forandret seg lite. Det skal være samfunnsnyttige formål som bidrar til bedre lokalsamfunn for de som bor her.
Nidarosdomen
Blant alle formålene som ble støttet, står Nidarosdomen i en særstilling.
Fra begynnelsen av 1870-tallet til tidlig 1940-tall ga vi årlige summer til gjenreisingen av Nidarosdomen, som hadde gått fra å være storslått til falleferdig. Det samlede beløpet var på vel 1.5 millioner kroner, over 37 millioner kroner i dagens verdi.
Domkirka var den absolutt største mottakeren av støtte fra banken de første 70 årene etter at vi begynte med årlig overskuddsdeling.
Fra gavefond til samfunnsutbytte
Fra 100-årsjubileumet til banken og frem til i dag har utdelingen av midler fortsatt. "Potten" har blitt større og markedsområdet har vokst.
I 2023, året da banken feiret 200 verdifulle år, ble det bevilget 367 millioner kroner til samfunnsnyttige formål.
Det som på begynnelsen av dette årtusenet ble kalt gavefond kaller vi i dag samfunnsutbytte. Det er for å gjenspeile at midlene som gies tilbake, er samfunnets rettmessige del av overskuddet – i tråd med det bankens grunnleggere ønsket.
Støtte gis fortsatt til allmennyttige formål som gjør regionen til en bedre plass for oss som bor her. Til å bygge levende lokalsamfunn, støtte barn og unge, og til å bidra til lokal verdiskaping.
Lag, foreninger og organisasjoner kan søke om støtte til tiltak og aktiviteter som bidrar til fellesskap, verdiskaping og bærekraftig omstilling i lokalmiljøet. Du kan se en oversikt over tiltak og aktiviteter vi gitt støtte til siden 2017 her.
Gjennom samfunnsutbytte er vi også samarbeidspartner med en rekke organisasjoner og festivaler som mottar støtte over lengre tid. Vi har også en rekke egne initiativ hvor vi åpner for søknader i enkeltperioder.
Det mest etablerte er SpareBank 1 SMN Talentstipend, som vi i en eller annen form har delt ut i over 20 år.
På 2010-tallet lanserte vi "Temaløftet" – ett tema, forankret i et bærekraftsmål, med egne søknadsprosesser og spesifikke støtteordninger. Temaløftene ble godt mottatt, men to av de som virkelig slo an var Plastdugnaden og Sofakampen.
Plastdugnaden
Denne dugnaden ble en kjempesuksess. Over 12.000 frivillige fra skoler, barnehager, lag og foreninger ble med på ryddeaksjon, og sammen fylte vi 18.000 søppelsekker med plast og annet avfall.
Plastdugnaden prioriterte støtte til utstyr og prosjekter som kunne bidra til å minske spredning og bruk av plast. Resirkuleringsutstyr, plastfrie festivaler og tøynett var blant det som fikk støtte.
Plastdugnaden mottok prisen for årets beste samfunnsengasjement på Sponsor- og eventforeningen sin prisutdeling.
Sofakampen
Sofakampen satte fokus på folkehelsa og fikk folk opp av sofaen. Sammen med lag og foreninger fikk vi folk i bevegelse - ut på dansegulvet, ut i skogen, opp på fjelltopper og mye mer.
Gjennom Sofakampen støttet vi prosjekter og utstyr som fikk flere i bevegelse og 500 prosjekter fikk støtte fra oss i løpet av året.
Koronadugnad og gjenåpning
I annerledesåret 2020 spredde vi hjertevarme og bidro til at vi kom oss gjennom krisen. Så feiret vi gjenåpning.
Med hjerte for lokalsamfunnet
Noen ganger skjer det ting som krever endring i planer. Koronapandemien ble en slik tid.
Planlagte samfunnsutbytte-aktiviteter ble satt på vent, slik at vi kunne bidra der det trengtes mest. Vi ønsket å hjelpe lokalsamfunn, kulturliv og frivilligheten gjennom krisen. Fokuset vårt var på å skape aktivitet og glede i en annerledes tid.
100 millioner kroner ble øremerket koronadugnaden i 2020. Vi skapte kulturopplevelser, sommeraktiviteter og mye annet.
Endelig kunne vi møtes igjen!
Vi feiret gjenåpningen av Midt-Norge med å dele ut 100 millioner kroner til lokale feiringer og aktiviteter rundt i regionen. Folk var klare for å gå på konserter, være sammen og oppleve at ting skjedde i gang.
Vi oppfordret også kultur, idrett og frivilligheten til å søke om støtte til tiltak og aktiviteter for å komme i gang igjen.
