Nær halvparten av SpareBank 1 Østlandets opprinnelige sparebanker ble etablert med finansering fra salg av kornmagasiner. Flest av de øvrige ble finansiert gjennom bidrag fra privatpersoner, og noen med kapital og garantier fra tømmer og kommuner. [1]
Sparebanker ble startet på dugnad
(Foto: Lise Öberg)
De opprinnelige sparebankene i SpareBank 1 Østlandet ble med andre ord i hovedsak startet som en dugnad mellom engasjerte privatpersoner, og ofte i samarbeid med respektive kommuner. Bankenes grunnfond var så små at større virksomheter fortsatt måtte til hovedstaden for forsøksvis å få lån. Sparebankene, med sin nøkterne driftsform, fortsatte å vokse i et samspill med kundene. Slik utviklet sparebankene seg fra små kår til å bli en maktfaktor blant annet i Innlandets lokalsamfunn.
Samhandling har vært et nøkkelord i sparebankenes historie fra etableringer av kornmagasiner på 1700-tallet, sparebanker på 1800-tallet, Fellesbanken i 1920, Fellesdata i 1965 og til SpareBank 1-alliansen i dag.
Et eksempel på dette er den katastrofale flommen Storofsen i 1789. Flommen ble den utløsende årsaken til en bølge av etableringer av norske kornmagasiner. Kornmagasinene ble i stor grad etablert gjennom bidrag fra bønder, som senere skulle kunne låne såkorn om våren, med tilbakebetaling etter innhøsting. [2] Renten utgjorde en skjeppe per tønne, noe som tilsvarte 12,5 prosent fra våren til høsten. [3]
Formålet var en forsikring om at bøndene skulle få sådd om våren. Kornmagasinene var et samvirke til gjensidig selvhjelp og understøttelse, ikke ulikt de etterfølgende sparebankene.
Flom kunne få katostrofale følger for regionens bønder.
Foto: Anno Norsk Skogmuseum
Utover på 1800-tallet ble det viktigere å etablere sparebanker, enn å beholde de gamle kornmagasinene, men samhandlingen var den samme. Det var til sammen 300 private bidragsytere til etableringene av Elverum Sparebank, Totens Sparebank og Hamar Sparebank. [4]
Samhandling gjorde seg også gjeldende på andre samfunnsområder, som for eksempel da 32 bønder fra Løten og Vang gikk sammen om Løiten Brænderi i 1855. Løiten Brænderi måtte til Akers Sparebank for å låne 12 000 spesidaler til oppstarten, [5] fordi Løitens Spareskillingsbank kun hadde en forvaltningskapital på 1 000 spesidaler. [6]
SpareBank 1 Østlandets relativt mektige posisjon kan ikke skrives tilbake til de tidligere tiders oppstartsmidler, men heller til en møysommelig vekst og utvikling i samspill mellom de opprinnelige sparebankene og de personene og bedriftene som valgte å bli kunder.
Referanser: [1] Krogsrud, Ø. (2020). Sterkere sammen : Hvordan 23 banker ble til én, sidene 48 og 74. Sparebank 1 Østlandet. https://www.digiblad.no/sparebank-ostlandet/SB1_ostlandet_sterkere_sammen/#page=52&zoom=z
[2] Øverland, O. A. (1913). De norske bygdemagasiner, side 57. Landbrugsdepartementet.
https://www.nb.no/items/17bb638519012a4d7eb41545e4e4f822?page=0&searchText=De%20norske%20bygdemagasiner og Jensen, A. (1972). Studier i sparing og sparebankvesen i Norge 1822-1972, side 38. Gyldendal. https://www.nb.no/items/a8efec08a0466d26ce36805d67b4c7ca?page=0&searchText=Studier%20i%20sparing%20og%20sparebankvesen%20i%20Norge%201822-1972
[3] Krogsrud, Ø. (2020). Sterkere sammen : Hvordan 23 banker ble til én, side 22. Sparebank 1 Østlandet. https://www.digiblad.no/sparebank-ostlandet/SB1_ostlandet_sterkere_sammen/#page=26&zoom=z
[4] Krogsrud, Ø. (2020). Sterkere sammen : Hvordan 23 banker ble til én, sidene 48 og 74. Sparebank 1 Østlandet. https://www.digiblad.no/sparebank-ostlandet/SB1_ostlandet_sterkere_sammen/#page=52&zoom=z og Midthaug, L. (1954). Totens Sparebank gjennom hundre år 1854–1954, side 10. Totens Sparebank. https://www.nb.no/items/7ff5a02d2bbec69f2a6e593a9b5f8e1e?page=0&searchText=Totens%20Sparebank%20gjennom%20hundre%20%C3%A5r%201854%E2%80%931954
[5] Krogsrud, Å. (2005). Løiten Brænderi 150 år, side 21. Løten kommune. https://www.nb.no/items/88d5eb7bcf86844823910e344be82d9a?page=0&searchText=L%C3%B8iten%20Br%C3%A6nderi%20150%20%C3%A5r,
[6] Krogsrud, Ø. (2020). Sterkere sammen : Hvordan 23 banker ble til én, side 44. Sparebank 1 Østlandet. https://www.digiblad.no/sparebank-ostlandet/SB1_ostlandet_sterkere_sammen/#page=48&zoom=z