Pensjonssparing
Har du tenkt på at en dag skal lønnen din erstattes med pensjon? Å spare selv kan ha mye å si for hvordan du får det som pensjonist. Vi hjelper deg i gang.
Kom raskt i gang med pensjonssparing
Pensjonssparekonto
Vil du ha fleksibilitet i sparingen din, kan pensjonssparekonto være noe for deg. Du kan spare så mye du vil og ta ut pengene når det passer deg.
Pensjonssparing med skattefordel (IPS)
IPS passer for deg som kan binde pengene til du er 62 år. Du kan spare maks 25.000 kroner i året. Det kan gi deg opptil 5.500 kroner mindre i skatt.
Sjekk pensjonen din og se hvor mye mer pensjon du kan få ved å spare selv
Når du slutter å jobbe, er det pensjonspengene du skal leve av. Men visste du at mange kun får rundt halvparten av lønnen sin i pensjon?
Er dette nok for deg og det livet du drømmer om som pensjonist?
Under kan du utforske hvordan pensjonen kan se ut for en person på 35 år med en årslønn på 600.000 kroner. Når du logger inn, får du se dine egne tall og kan utforske hva som skal til for å få en bedre pensjon.
Smarte damer tar grep om pensjonen sin
Kvinner får fortsatt lavere pensjon enn menn. Men flere kvinner tar grep – og det lønner seg. Her får du tipsene som gjør det enkelt å komme i gang.
Flere tips om pensjonssparing?
Å spare til pensjon trenger ikke være vanskelig. Små grep i dag kan gjøre stor forskjell for livet du vil som pensjonist. Det finnes flere smarte måter å spare på – finn den som passer deg best.
Millionforskjellen du ikke vil gå glipp av
Med noen enkle grep kan du bli millionær som pensjonist. Nye regler gir nå større mulighet til å spare til pensjon med skattefordel – noe som kan få stor betydning for lommeboken den dagen du tar ferie på ubestemt tid.
Synes du pensjon er vanskelig?
Blir du forvirret av alle ord og uttrykk om pensjon? Her er alt du trenger å vite om pensjon, forklart på en enkel måte.
Hva lurer andre på?
Pensjon er pengene du skal leve av når du slutter å jobbe. Din pensjonsutbetaling kommer fra tre steder:
- Fra folketrygden (NAV)
- Fra arbeidsgiver: Det jobben din har spart for deg
- Egen sparing
De fleste kan forvente å få rundt halvparten av dagens lønn i samlet pensjon fra folketrygden og arbeidsgiver. Med andre ord; skal du leve som du gjør i dag, må du spare selv.
Bruk pensjonskalkulatoren og se hvor mye du får i pensjon:
Det finnes ikke ett enkelt svar på hvor mye «full pensjon» er. Hvor mye du får i pensjon, avhenger av flere forhold gjennom livet. De to viktigste er opptjening, altså hvor mye som spares, og alderen din når du starter å ta ut pensjon.
Full pensjon består vanligvis av tre deler
1. Folketrygden (offentlig pensjon)
For å få full alderspensjon fra folketrygden, må du ha 40 års opptjening i Norge. Har du hatt lav eller ingen inntekt, kan du ha rett til garantipensjon.
Hvor mye du får i pensjon fra Folketrygden, avhenger blant annet av
- hvor mange år du har bodd i Norge
- hvor mange år du har jobbet
- hva lønnen har vært de årene du jobbet
- militærtjeneste og perioder med barn under skolealder
- din alder når du tar ut pensjon
- forventet antall år med utbetaling
Folketrygd tjenes opp for lønn opp til 7,1 G (1 G er 136.549 kroner).
G er forkortelsen for «grunnbeløpet i folketrygden» og er beløpet alle ytelser i folketrygden regnes ut fra.
Les mer om alderspensjon hos nav.no
2. Tjenestepensjon fra arbeidsgiver
De fleste arbeidsgivere sparer til pensjon for deg gjennom en pensjonsordning. Det finnes ikke et fast beløp som definerer «full pensjon» i denne sammenhengen – det er individuelt.
Hvor mye du får i pensjon fra arbeidsgiver, avhenger blant annet av
- hvor lenge du har jobbet
- lønn og stillingsprosent
- hvor mye arbeidsgiver har spart
- avkastning på sparingen
- din alder når du tar ut pensjon (valgfritt fra 62 - 75 år)
- hvor mange år pensjonen din blir utbetalt (minst 15 år fra 62 år, minst 10 år fra 67 år og senere)
Tjenestepensjon tjenes opp for lønn opp til 12 G (1 G er 136.549 kroner).
G er forkortelsen for «grunnbeløpet i folketrygden» og er beløpet alle ytelser i folketrygden regnes ut fra.
Her kan du lese mer om pensjon fra arbeidsgiver
3. Egen sparing
For mange vil det være nødvendig å spare selv for å få den pensjonen de ønsker. Egen sparing er alt du har skaffet deg av verdier frem til du går av med pensjon, minus det du måtte ha igjen av lån/gjeld.
Elementer som påvirker denne summen, er
- hvor mye av inntektene dine som ikke er brukt opp
- hvor lenge har du spart
- hvordan sparingen er investert – bolig, bankkonto, IPS, fondssparing eller lignende
- avkastning på sparingen
- hvor mye av sparingen du skal ta ut som pensjon, fremfor å gi det videre til arvinger eller annet
Tips:
Du kan bruke pensjonskalkulatoren for å få et personlig estimat på hva som kan bli full pensjon for deg.
Din pensjonsutbetaling vil bestå av tre deler. En del fra folketrygden, en del fra nåværende og tidligere arbeidsgivere, og den delen du har spart selv.
Fra folketrygden (NAV)
Hvert år settes det av et beløp av lønnen din til pensjonssparing. For de fleste av oss utgjør det ca. halvparten av det vi har i lønn.
Fra arbeidsgiver
Arbeidsgiver sparer minst 2 % av lønnen din i pensjon, beløpet trekkes ikke fra lønnen. Beløpet utbetales først når du pensjonerer deg. Offentlig ansatte har som oftest en tjenestepensjon som sammen med pensjonssparing fra folketrygden utgjør 66 % av lønnen.
Egen sparing
Våre erfaringer tilsier at de fleste ønsker 80 % eller mer av lønnen som pensjonist. For å få til dette må du også spare litt selv.
Fra staten eller folketrygden
Hvert år settes det av et beløp tilsvarende 18,1 % av lønnen din i en pensjonsbeholdning. Av dette betaler du selv en del i trygdeavgift, arbeidsgiver betaler arbeidsgiveravgift og staten betaler resten. Jo flere år du jobber, jo større blir pensjonen fra staten eller folketrygden. Pensjon fordeles på antall år du forventes å leve. Pensjonerer du deg tidlig blir det flere år å fordele pensjonen på og dermed mindre utbetalt hvert år. Du finner en oversikt over hva du får utbetalt på nav.no. Det er kun inntekt under 7,1G som staten setter av pensjon til.
Fra arbeidsgiver
I det private finnes det tre typer pensjonsordninger, og det er arbeidsgiver som bestemmer hvilken ordning du får. Det må minst være en innskuddpensjon på 2% av lønnen. Det er dette som kalles Obligatorisk tjenestepensjon eller OTP. Ansatte i stat, fylke og kommune har som hovedregel en offentlig tjenestepensjon som sammen med alderspensjon utgjør 66% av lønnen.
Innskuddspensjon: Arbeidsgiver sparer en fastsatt prosent av lønnen din. Størrelsen på pensjonen avhenger av hvor mye som er innbetalt og avkastningen. Du bestemmer selv hvor høy risiko du vil ha på sparingen. Når du slutter, får du et pensjonskapitalbevis.
Ytelsespensjon: Arbeidsgiver betaler for at du skal få en garantert fast utbetaling. Når du slutter, får du en fripolise.
Hybridpensjon: Arbeidsgiver sparer en fast prosent av lønnen din, og du får en garantert fast utbetaling. Størrelsen på pensjonen avhenger av hvor mye som er innbetalt og avkastningen. Når du slutter, får du et pensjonsbevis.
Pensjonssparing med skattefordel (IPS) er en pensjonssparing der du kan spare inntil 25.000 kroner per år og få 22 prosent av innbetalingen tilbake på skatten. Pensjonssparingen er fritatt for formueskatt, har alminnelig beskatning ved utbetaling og kan tas ut fra tidligst fylte 62 år. Du bestemmer selv om du vil spare mye eller lite, samt om du vil spare månedlig og/eller gjøre engangsinnbetalinger. Pensjonssparingen har også garanti for negativ avkastning (verdifall) i utbetalingsperioden, eller etter fylte 70 år om utbetaling starter senere. Det betyr at saldo i utbetalingstiden ikke kan reduseres med mer enn kostnader og utbetalt beløp. Garantien sikrer stabilitet og trygghet i de årene pengene skal utbetales.
En pensjonssparekonto er en konto for deg mellom 18 og 65 år som vil spare ekstra til pensjon. Kontoen er fleksibel, og du bestemmer selv hvor mye og hvor ofte du ønsker å spare. Du kan starte månedlig sparing fra 300 kroner, eller gjøre et engangsinnskudd fra 1000 kroner.
Pengene du sparer plasseres i fond, slik at de kan vokse over tid og gi deg mer å leve av som pensjonist.
Når du oppretter en pensjonssparekonto, får du hjelp av vår digitale rådgiver til å velge en spareprofil som passer din tidshorisont og hvor mye risiko du er komfortabel med. Du kan når som helst bytte spareprofil hvis du ønsker en annen risiko.
Pengene du sparer på en pensjonssparekonto er ikke låst, og du kan ta dem ut når du ønsker.
Pensjonssparekontoen inneholder også en forsikring. Hvis du dør, vil 105 % av pengene på kontoen utbetales til dine etterlatte. Du kan selv bestemme hvem som skal få pengene.
Ser du etter skjema som hører til pensjonsløsningene våre?
Her finner du oversikt over våre pensjonsskjema, enten det gjelder arbeidsuførhet, dødsfall, uttak eller annet.
Skal du starte utbetaling av din pensjon?
Her finner du informasjon og kan starte utbetaling.