Yrkesskadeforsikring

Yrkesskade er skader som oppstår som følge av arbeidssituasjonen. Det kan være personskade, yrkessykdom eller dødsfall som er forårsaket av arbeidsulykke, arbeidsprosesser og påvirkning fra skadelige stoffer. Yrkesskader inkluderer både fysiske og psykiske skader og sykdommer.

En yrkesskade må ha skjedd i arbeidstiden og mens den ansatte utførte oppgaver for arbeidsgiveren, både på eller utenfor fast arbeidssted. Belastningsskader eller psykiske lidelser som har utviklet seg over tid er ikke ansett som yrkesskader.

Har bedriften yrkesskadeforsikring hos oss kan denne også utvides med forsikring for annen sykdom og fritidsulykkesforsikring.

Les mer om yrkesskadeforsikring
 

Les også:

Ménerstatning er erstatningen man kan ha krav på ved varig medisinsk mén som følge av sykdom eller ulykke som har skjedd i arbeid eller fritid.

Har du fått påvist varig medisinsk invaliditet kan du ha krav på ménerstatning både fra folketrygden og fra forsikringen, avhengig av om skaden skjedde i arbeidstid eller på fritid. Ménerstatning regnes ut ifra graden av medisinsk invaliditet (invaliditetstabell), og varierer fra din alder og hvilken forsikring arbeidsgiver har valgt for deg.

Alle bedrifter med ansatte er pålagt å ha yrkesskadeforsikring på de ansatte. Denne kan også utvides med forsikring for annen sykdom og fritidsulykkesforsikring.

Les mer om ménerstatning.
 

Les også:

Arbeidsuførhet (ervervsuførhet) er varig og helt eller delvis tapt arbeidsevne, altså redusert evne til å utføre inntektsgivende arbeid. Arbeidsuførhet kan oppstå som følge av ulykkesskade eller sykdom, og graden vektes i prosent.

Hvis du skader deg eller blir syk er det legen din som skriver ut sykemelding og avgjør din grad av arbeidsuførhet. Det er først når du går over på uføretrygd fra NAV at arbeidsuføredekningen starter å utbetales.

Dersom du blir arbeidsufør og er ansatt i en bedrift, har du også yrkesskadeforsikring som kan dekke deg økonomisk for yrkesskader som fører til arbeidsuførhet. Har bedriften utvidet yrkesskadeforsikringen med annen sykdom og fritidsulykkesforsikring er du ekstra godt dekket. Er du selvstendig næringsdrivende er reglene litt annerledes.

Du kan også være dekket av privat uføreforsikring, hvor det kan være egne regler for grad av uførhet og når utbetalingen starter.
 

Se også:

Medisinsk invaliditet betyr at du har mistet deler av den normale kroppsfunksjonen din. Eksempler på medisinsk invaliditet er at du har:

• mistet syn
• mistet hørsel
• ryket fremre korsbånd
• fått en kneskade
• amputert en finger

Medisinsk invaliditet bedømmes ut fra et lovbestemt gradsystem fra 1 til 100 prosent. Har du for eksempel fått en kneskade i form av kneleddsartrodese/ankylose vil det gi deg en invaliditetsgrad på 20 %, mens tap av fremre korsbånd gir 5 % invaliditetsgrad, basert på invaliditetstabellen hos lovdata.no. 

Har du skadet deg er det legen din som beregner hvilken invaliditetsgrad du har. Har du fått påvist varig medisinsk invaliditet kan du ha krav på ménerstatning både fra folktrygden og fra forsikringene. Varig medisinsk invaliditet kan være dekket av følgende forsikringer:

• Yrkesskadeforsikring
• Reiseforsikringene
  (helårs reiseforsikring for ansatte og privat reiseforsikring og MasterCard reiseforsikring)
• Ulykkesforsikringene
  (kollektiv ulykke, annen sykdom, kollektiv barneulykke, landbruksulykke og privat ulykkesforsikring) 
   

Les også:

Belastningsskader er definert som skader, plager og lidelser knyttet til muskel- og skjelettet, som har utviklet seg gradvis over tid på grunn av overbelastning eller feil belastning. 

Som hovedregel er ikke en belastningsskade å anse som en yrkesskade, og er derfor ikke dekket av yrkesskadeforsikringen, etter yrkesskadeforsikringsloven. 

Dersom arbeidsgiver har utvidet yrkesskadeforsikringen med annen sykdom, kan du ha rett til erstatning fra denne forsikringen. 
 

Les også:

Yrkesskadeforsikringen dekker deg også når du jobber fra hjemmekontor, så lenge skaden kan defineres som en yrkesskade. 

En yrkesskade må ha skjedd i arbeidstiden mens den ansatte utførte oppgaver for arbeidsgiveren, enten på eller utenfor fast arbeidssted. Dette betyr at du ikke vil være dekket dersom skaden skjer under en pause fra arbeidet, for eksempel mens du henger opp tøy eller raker løv i hagen.

Hjemmekontor i utlandet
Yrkesskadeforsikringsloven gjelder som utgangspunkt også for arbeidstakere som jobber i utlandet. Dette kan for eksempel være ansatte som har hjemmekontor fra et hotell eller en leilighet. Forsikringen dekker utgifter på grunn av skade med utgangspunkt i at skaden skjer i Norge, hvor det offentlige tar seg av kostnader i akuttfasen (for eksempel syketransport og sykehusopphold). Hvis skaden skjer i utlandet, vil ikke det offentlige nødvendigvis dekke kostnader i akuttfasen. Ansatte som reiser utenlands i jobbsammenheng eller som har hjemmekontor fra utlandet bør derfor ha en bedrifts-reiseforsikring, slik at de er sikret god og trygg hjelp i akuttfasen.

Langvarig hjemmekontor
Når bruken av hjemmekontor ikke er å anse som kortvarig og tilfeldig, gjelder det en egen forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem. Langvarig hjemmekontor refererer der til en situasjon hvor du jobber fra hjemmekontor på fast basis, over en lengre periode. Kravene inkluderer blant annet at den ansatte må ha en egnet arbeidsplass og verneutstyr, at arbeidsmiljøet må være tilfredsstillende og at det må være avtalt i arbeidsavtalen om hjemmekontor, med informasjon om blant annet omfang og arbeidstid.