Boliglån

Et finansieringsbevis er en bekreftelse fra oss på hvor mye du kan kjøpe bolig eller bil for. Det er lurt å skaffe seg et finansieringsbevis om du planlegger bolig- eller bilkjøp. Da vet du hvor langt du kan gå i budrunden, eller er klar til å kjøpe bil når du finner en du liker.

Finansieringsbevis er gratis og uforpliktende. 

Se også: 

Finansieringsbevis til bolig
Finansieringsbevis til bil

Avdragsfrihet vil si at du i en periode ikke betaler avdrag på lånet, kun renter og omkostninger. Du betaler med andre ord bare kostnadene med å ha lån, og utsetter nedbetalingen av selve lånet. Avdragsfrihet kan være til god hjelp hvis du har møtt økonomiske utfordringer som f.eks. permittering, oppsigelse eller lignende.

Vær oppmerksom på at når den avdragsfrie perioden er over, øker summen på de månedlige innbetalingene. Du kan søke om å få avdragsfrihet på både boliglån, billån og kredittkort.

Priseksempel:

Hvis du får 3 års avdragsfrihet på et boliglån med 15 års løpetid igjen, betaler du mindre per måned de neste 3 årene siden du slipper å betale avdrag. Når avdragsfriheten er over, blir de månedlige kostnadene høyere enn de var opprinnelig, fordi du nå skal betale ned lånet på 12 år i stedet for 15. Hvis lånet var på 2 millioner kroner med en rente på 5,28 %, øker den totale kostnaden med 121.476 kroner. 

Som en hovedregel får du bare innvilget avdragsfrihet dersom du har mindre enn 60 prosent belåning. Det vil si at lånet utgjør maks 60 prosent av boligverdien.

Se også: 
Sliter du økonomisk?
Bekymret for økonomien?

En kausjonist er en person (som regel foreldre) som gir en garanti til banken om å betale lånet ditt hvis du selv ikke klarer det. Den vanligste formen for kausjon er realkausjon, som vil si at banken får tilleggssikkerhet i kausjonistens bolig.

For unge som skal kjøpe bolig for første gang, kan kausjon være god løsning for å få det lånet de har behov for. Foreldre bør likevel tenke godt gjennom ansvaret sitt før de inngår en kausjonsavtale.

Se også: 
Kausjonist – hva betyr det? 

Et priseksempel eller renteeksempel viser deg de reelle kostnadene med et lån, slik at du enkelt kan se hva et lån koster i praksis.

Slik ser for eksempel priseksemplet for refinansiering av forbruksgjeld ut:

Nominell rente 12,9 %. Effektiv rente 14,7 %. Låner du 150.000 over 5 år, koster lånet 58.602, og du betaler totalt 208.602 kroner.

Priseksemplet viser deg rett og slett hva et lån på et gitt beløp, nedbetalt over en viss tid, vil koste. Lånekostnaden og den effektive renta inkluderer alle eventuelle gebyrer som etableringsgebyr, årsgebyr og termingebyr. Totalkostnaden som oppgis i priseksemplet inkluderer også det opprinnelige lånebeløpet.

Er priseksemplet det jeg skal betale?

Ikke nødvendigvis. Det er jo for eksempel ikke sikkert du skal låne akkurat så mye som priseksemplet legger til grunn. De fleste lån har dessuten individuelt tilpasset rente, og da får du kanskje ikke samme rente som er brukt i priseksemplet.

Priseksemplet skal imidlertid være representativt, altså reflektere lånene til gjennomsnittskunden, med tanke på både lånesum, rente og nedbetalingstid.

(Her er det noen unntak gitt ved lov, som for kredittkort, hvor loven blant annet sier at nedbetalingstiden i priseksemplet skal være 12 måneder. Du kan så klart betale ned kredittkortgjelden din både raskere og saktere enn det, alt etter hva du har behov for.)

Hvor ser jeg hva jeg faktisk skal betale for lånet?

I nedbetalingsplanen som følger lånetilbudet fra banken ser du konkret hva du må betale for ditt lån. For lån du allerede har, finner du nedbetalingsplanen i nett- og mobilbanken.

Se også:
Hva er forskjellen på nominell og effektiv rente?
Hva er belåningsgrad?
Hvordan sammenligne boliglån?
Hva er lån uten sikkerhet?

Forskjellen på nominell og effektiv rente er om gebyrer og andre kostnader er inkludert eller ikke. 

• Nominell rente er renta på lånet før gebyrer, og er vanligvis oppgitt som en årlig rente.
• Effektiv rente er nominell rente pluss gebyrer og andre kostnader. Antall avdrag du betaler (betalingsterminer) og lånets løpetid (nedbetalingstiden) påvirker også den effektive renten. Denne forteller deg den faktiske prisen på lånet. 

Derfor bør du sammenligne bankenes effektive rente, og ikke den nominelle renten, når du skal søke lån. Når du sammenligner effektiv rente er det viktig at du ser på nedbetalingstiden. For å kunne sammenligne effektiv rente må nemlig nedbetalingstid være helt lik, da den effektive renten vil i mange tilfeller bli lavere hvis du øker nedbetalingstiden på lånet.

Se også: 
Hvordan sammenligne boliglån?
Hva er forskjellen på fast og flytende rente?

Forskjellen på annuitetslån og serielån ligger i fordelingen mellom avdrag og renter gjennom lånets løpetid. 

Med et annuitetslån betaler du samme beløp hver måned gjennom hele lånets løpetid, gitt at renten er uforandret. Etter hvert som du betaler ned på lånet, blir renteandelen mindre og avdragsdelen høyere.

Med et serielån betaler du mindre hver måned etter hvert som du betaler ned på lånet. Renteandelen synker mens avdragsdelen er den samme.

Hva anbefaler vi?

Annuitetslån er den vanligste og mest forutsigbare låneformen. Derfor er også annuitetslån blitt standard låneform for alle som søker boliglån i dag. Dersom du har råd til å betale de månedlige beløpene som serielånet starter med, kan det lønne seg for deg å velge et annuitetslån med kortere løpetid.

Å refinansiere vil si å gjøre endringer på eksisterende gjeld. Her er tre eksempler på refinansiering av boliglån:

• Du slår sammen lån:
  Har du flere lån som til sammen utgjør mindre enn 85 % av verdien på boligen din, kan du slå sammen disse til ett lån, med én rente og én nedbetalingsplan.
• Du får lavere rente: 
  Boligen din har steget i verdi og/eller du har betalt ned så mye på lånet at du har lavere belåningsgrad og dermed kan få lavere rente.
• Du øker lånet ditt i banken: 
  Hvis du skal pusse opp eller gjøre andre investeringer kan du øke lånet du har på boligen din i dag. 

Nei, du må ikke bruke BSU-kontoen når du skal kjøpe bolig. 

Om du bruker penger fra BSUen din til å kjøpe bolig er opp til deg selv og din økonomi. Ofte vil det bli lettere å komme inn på boligmarkedet om du bruker BSU-kontoen din. Dette kan også bety at du får mindre lån. 

Kjøper du bolig før fylte 34 år, og renten på BSU-kontoen er høy, kan det være en fordel å vente med å «sprette» BSU-en, for renten på innskuddet kan være høyere enn boliglånsrenten.

Før du har kjøpt din første bolig, får du et skattefradrag på inntil 10 % av det årlige sparebeløpet på BSU, såframt du har skattbar inntekt. Etter at du har kjøpt din første bolig, får du ikke skattefradrag i det hele tatt.

Husk at du må bruke BSU-kontoen til boligformål.