I 2022 vart det meldt inn ca. 70.000 vasskadar i bustader og hytter, ifølge Finans Norge. Med auka ekstremvêr, aukar også talet på vasskadar. Førebygging blir difor stadig viktigare. Nedanfor fortel vi deg kva du kan gjere for å unngå vasskadar, og kva du skal gjere viss du mistenker eller oppdagar ein vasslekkasje.
Dette bør du gjere
-/fremtind-drenering.jpg.thumb.1280.1280.jpg)
Sørg for at regnvatn og overvatn blir leia vekk frå huset
Kvifor er dette viktig?
Overvatn og takvatn, som samlar seg rundt grunnmuren til bustaden, kan føre til fuktskadar og fuktinntrenging i kjellar og bygningsstruktur. Gammal eller dårleg drenering, eller skade på ytterveggen og grunnmur, kan òg føre til at regnvatn trengjer inn i huset og gjer skade. Her er ei oversikt over tiltak du kan gjere for å redusere potensielle vasskadar.
Korleis gjer du det?
- Sjekk takrenner med jamne mellomrom og sørg for at nedløpa leiar vatnet vekk frå bustaden og ikkje inn mot grunnmuren. Bruk forlengingar om nødvendig, for å sikre effektiv avrenning.
- Kople bøyelege drensrøyr til nedløpa og legg røyra ut på plenen eller i blomsterbed nokre meter vekk frå bustaden viss du har det.
- Sørg for at kvistar, lauv, sand, grus og is-proppar ikkje sperrar for vatn i avløp.
- Sjekk dreneringa ved å sjå etter teikn på om vatn kjem inn i kjellaren, eller om det er fukt i kjellaren.
- Ta kontakt med fagfolk dersom
a) du er usikker på om det er fukt i bustaden. De kan gå inn med kamera for å sjå i røyra i dreneringssystemet
b) du må installere dreneringssystem
c) dreneringa er gammal og du er usikker på om den toler ekstremêr
- Sjekk at helninga ikkje leiar inn mot huset. Gjer den det, bør du flytte jordmassar og lage dreneringsgrøfter, eller eventuelt starte eit større arbeid for å leie vatn vekk frå bustaden. Dette bør du få hjelp av fagfolk til.
- Inspiser grunnmuren jamleg for eventuelle sprekkar, hol eller lekkasjar som kan tillate fuktighet å trenge inn.
- Vel drenerande material som for eksempel grus på gardsplassen slik at vatnet treng ned i bakken.
- Sjekk at det ikkje samlar seg vatn langs husveggen, viss det er tilfelle, ta kontakt med fagfolk og følg råda til Direktoratet for Byggkvalitet for å sikre ein miljøvenleg og effektiv oppussing.
Hald området rundt grunnmuren ryddig
Kvifor er dette viktig ?
Ein ryddig grunnmur reduserer risikoen for at vatn, fukt og jordansamlingar samlar seg rundt grunnmuren og forårsakar skadar.
Korleis gjer du det?
- Trim eller fjern busker, tre o.l. som veks nær grunnmuren. Hugs at røter og fukt frå vegetasjonen kan påverke grunnmuren.
- Ikkje etabler blomsterbed eller ha plantar tett opp mot grunnmuren.
- Ha tilstrekkeleg avstand mellom grunnmuren og gjenstandar som kan samle fukt.
Forseink vatnet ved ekstremnedbør ved hjelp av blant anna grøne tak og andre naturbaserte løysingar
Kvifor er dette viktig?
Når vi forseinkar vatnet ved ekstremnedbør, bidreg det til å redusere risikoen for flaum. Det er fordi vatnet blir spreidd over tid, slik at det ikkje samlar seg for raskt og overbelastar avløpssystema. Ein måte å forsinke vatnet på er å plante tre og busker som sug inn vatn.
Korleis gjer du det?
- Utform terrenget slik at det finst naturlege stader for oppsamling av vatn og som bidreg til å bremse hastigheita til vatnet.
- Lag ein «regnvatnhage», det vil seie ein hage med plantar, busker, tre og gjerne ein tank/tønne som fangar opp regnvatnet.
- Etabler grøne tak dersom det passar for bustaden din og bumiljøet.
- Lag infiltrasjonsbasseng, legg røyr eller grav dreneringsgrøfter for å forseinke og handtere overvatnet på staden.
Les meir om fem overvatnstiltak du kan gjere sjølv på klimaoslo.no
Vedlikehald og reins rister, sluk og takrenner
Kvifor er dette viktig?
Velfungerande takrenner og rister reduserrr risikoen for store skadar på hus og røyr. Særlig om hausten kan lauv, barnåler og gjørme samle seg i rister, sluk og takrenner og danne ein propp som tetter igjen nedløpsrøyret. God reingjering minkar risikoen for oversvømmingar og vasskadar.
Om vinteren kan vatnet fryse og lage sprekkar i røyret. Reingjorde avløpssystem bidrar til å førebyggje vassansamlingar rundt bygninga som kan påverke fundamentet, husveggar og grunnmuren over tid.
Korleis gjer du det?
- Sjekk regelmessig rister, sluk og takrenner for å sjå om det er blokkeringar eller skadar.
- Fjern lauv, barnåler og anna som har hamna i takrenna eller i nedløpet. Du kan bruke ein plastflaske til å gjere dette, ved å klippe av nederste del av flaska.
- Start med å «skuffe» der vatnet renn ned i avløpet og jobb deg bortover takrenna, vekk frå nedløpet. På denne måten unngår du å dytte lauv og skitt ned i avløpet.
- Skyll rister og takrenner grundig med vatn for å fjerne restar og sjekk at vatnet drenerer fritt.
- Vurder å engasjere fagfolk for grundig reingjering av takrenner, spesielt viss det er vanskeleg tilgjengelege område eller behov for spesialutstyr.
Vel riktig underlag/dekke som sørger for at vatnet blir drenert
Kvifor er dette viktig?
Såkalla drenerande underlag/dekker som til dømes grus, tillet vatnet å trenge gjennom, reduserer overflatevatn og forhindrar potensielle flaumproblem. Det er svært viktig at vi reduserer mengda overflatevatn for å unngå store flaum- og vasskadar.
Korleis gjer du det?
- Dersom det allereie er eit vasstett dekke, fjern dette og erstatt det med eit drenerande underlag/dekke, til dømes grus.
- Vurder terrengets naturlege helning for å sikre effektiv drenering. Om nødvendig, juster terrengprofilen for å leie vatnet vekk frå bustaden.
- Fjern rusk og lauv frå overflata jamnleg, då også dette påverkar dreninga.
Kva lurer andre på?
Dersom det skjer ei skade på huset eller hytta som fører til vasslekkasje og vasskade, er sjølve huset eller bygninga dekka av husforsikring. Det vil seie tak, veggar, golv og alt som sit fast i bustaden (parkett, peis, varmtvannsberedar, varmepumpe, kjøkkeninnreiing osv.). Det same gjeld for hytta dersom du har hytteforsikring.
Blir møblar eller frittståande kvitevarer øydelagt, er det innbuforsikring som vil dekke dette.
Ved vasslekkasje frå tak
Forsikringa di skal dekke det som skjer plutseleg og tilfeldig. Viss til dømes taket ditt sakte, men sikkert blir øydelagt fordi du ikkje held det ved like, er det ein skade som skjer over tid. Då dekkast den heller ikkje av forsikring. For å vere dekka mot følgeskader som kjem av tak (inntil 50 år gammalt) som ikkje er tett, må du ha topp husforsikring.
Kva gjer eg ved vasslekkasje?
- Stopp vatnet og redd eigendelar
Ved vasslekkasje frå vassrøyr, finn hovudstoppekrana og steng av vatnet. Hvis du ikkje får stoppa vatnet og det er behov for rørleggjar, så tilrår vi at du sjølv engasjerer ein rørleggjar. Fjern mest mogleg av vatnet, for å avgrense skaden. Flytt gjenstandar bort eller opp frå vatnet. - Dokumenter skaden
For å hjelpe deg er dette relevant: Liste over øydelagte ting. Kvitteringar for eventuelle utgifter i samband med hendinga. For at Fremtind skal finne ut om dei kan få reparert tinga dine, må du behalde dei til dei har sett på saka.
- Kontakt oss
Meld skaden til Fremtind. Dei bistår deg òg dersom du treng akutt hjelp og gir praktiske råd gjennom heile prosessen. Ikkje begynn med reparasjonar før du har kontakta Fremtind – dei vil hjelpe deg med det.
Er det skade på bygninga og du i burettslag må du òg melde ifrå til styret. Dei melder saka til sameiget/burettslaget sitt forsikringsselskap. - Kva skjer etterpå?
Ved små skader, kan vi som oftast behandle saka ganske raskt. Det er mogleg vi ber deg om å sende bilete av skadene. Ved større skader sender vi ein takstinspektør eller håndverkar til deg for å få betre oversikt. Dei takserer skaden og kan gje deg informasjon om prosessen rundt reparasjonen.
Har du både innbu- og husforsikringane hos oss, får du éin eigenandel, eitt kontaktpunkt og eit samla oppgjer ved skade.
Sjå også
Dekker husforsikring at varmepumpe?
kva dekker innbuforsikring?
Er eg dekka for maten i fryseboksen min?
Dersom dei frosne vassrøyra eller avlaupsrøyra er tilgjengelege, kan du prøve å tine røyr med ein hårfønar direkte på det frosne staden. Unngå å bruke gassbrennar eller varmepistol for opptininga, eller banking på røyr.
Dersom det er røyr i røyr kan du prøve å tine opp ved hjelp av ein støvsugar. Opne vatnkrana der vassrøyret er fryst, for eksempel på kjøkkenet. Ta med støvsugaren til fordelarskapet, og finn røret som går til krana. Start støvsugaren for å suge varmt luft gjennom ytterrøret (trekkrøret) frå kjøkkenet. Når vatnet startar å renne frå krana på kjøkkenet, er røret tint. Fortsett å la vatnet renne ei stund, slik at resten av isen i røret også smeltar. Hvis det lek vatn frå trekkrøyra etter opptining, kan røret vere sprukke og må bytast. Steng av hovudkrana og kontakt ein røyrleggar.
Ver heime medan du tiner røyra, slik at du raskt oppdagar viss det oppstår ein vasslekkasje .
Viss røret er i bakken/utanfor huset kan du melde ifrå til Fremtind. Deretter kan du bestille røyrleggar som hjelper deg med å tine det frosne røret. Viss du har bygningforsikring (hytte- eller husforsikring) dekkar vi tining av rør utanfor huset, minus eigenandelen din.
Får du vasskade og du har ein FG-godkjent vassstoppar slepp du eigenandel på inntil 6.000 kroner, viss vasstopparen forhindrar ein større skade.
Få rettleiing og meld om frosne rør
Strømsparing og låge temperaturar er ein farleg kombinasjon
Det er forståing for at mange vil spare strømutgifter, men det kan gi mykje større kostnadar på sikt. Det er viktig at du har på nok varme slik at vatnet i røyra dine ikkje frys. Om du ikkje har tilstrekkeleg med varme på våtrom og rom med røyr, kan du risikere å måtte ta delar av rekninga sjølv om du skulle få ein frost- eller vasskade.
Sjå også
Er eg dekka for vasskader?
Dekkar forsikringa skader ved snø på taket?
Kva er tryggingsforskrifter for hus og hytte?
Dekkar husforsikring ansvar?
Dekkar forsikringa drivhuset mitt?
Dekkar forsikring drenering?
Sikkerheitsforskriftene for hus og hytte er eit sett reglar du må overhalde for å ha krav på full erstatning ved bruk av forsikringane. Sikkerheitsforskriftene skal førebygge faren for eller avgrense omfanget av skade. Dersom du ikkje overheld, eller ser til at dei blir overhalde, kan du få avkorting på forsikringa dersom det skulle skje noko. Sikkerheitsforskrifta vil du òg finne i forsikringsavtalen din.
Her finn du ansvaravgrensingar og sikkerheitsforskrifter for hus og hytte:
Brann
Bustaden skal ha:
- godkjente røykvarslarar som skal plasserast slik at dei tydeleg høyrast på soverom.
- godkjent brannsløkkingsapparat eller husbrannslange som kan nå alle rom.
- eigen fast elektrisk kurs beskytta med overspenningsvern og jordfeilbrytar på fast ladepunkt for elbil/hybridbil. Lading med ordinær stikkontakt skal i tillegg skje utan bruk av skøyteleidning og etter krava frå DSB.
Vatn
Du må sørgje for:
- at alle rom i bygninga er tilstrekkeleg oppvarma for å unngå frostskadar.
- at hovudstoppekrana stengast og vasskranene opnast for å tømme røyra viss bygningen skal stå ubebodd i meir enn 7 dagar.
- å ha vaskemaskin/oppvaskmaskin i rom med sluk eller ha innebygd stoppeventil.
Tjuveri-/innbruddssikring
Du må sørgje for at bygningen må vere forsvarleg sikra mot tjuveri og hærverk. Dører, vinduer og andre opningar skal vere lukka og låst, ikkje i luftestilling. Nøklar skal oppbevarast slik at uvedkomande ikkje får tak i dei.
Bygningsarbeid, vedlikehald, reparasjonar og nye installasjonar
Du må sørge for:
- snømåking av tak, balkong og terrasse på bygning for å unngå skade.
- at alt arbeid er utført etter gjeldande byggetekniske føreskrifter og om nødvendig meldt til og godkjent av offentleg myndigheit i henhold til plan- og bygningslova. Arbeida skal utførast i henhold til godkjente teikningar og materialbeskrivingar og med ansvarshavande som tilfredsstiller de krav til kompetanse som er stilt i godkjenninga.
- at elektro- og VVS-arbeid er utført av autorisert eller godkjent handverkar.
- at manglande takstein, løse beslag, synlege lekkasjar, feil og manglar skal utbetrast umiddelbart for å førebyggje skader.
Oljetankar
Du må sørge for:
- at oljetankar som takast ut av bruk, skal tømast for olje og gravast opp/fjernast. Påfyllingsanordninga skal fjernast slik at påfylling ikkje kan skje. Fjerning skal utførast av kvalifisert personell.
Last ned som PDF:
Vedlikehaldsansvar
Du er sjølv ansvarleg for å halde ved like heimen din og melde inn skadar med ein gong du oppdagar skade. Vi anbefaler å jamleg gjere vedlikehald, så du har god kontroll på feil, manglar og slitasjar som kan oppstå.
På denne måten reduserer du skadeomfanget og kan unngå større konsekvensar som fukt-, vatn- og brannskadar kan føre til. Viss det plutselege oppstår skadar , sjølv om du er flink til å gjere vedlikehaldsarbeid, kan forsikringa dekke skadane.