Forventningsundersøkelsen

Forbrukernes forventninger er på det laveste nivået siden 1994. Ulike hendelser påvirker folks framtidstro, og de siste årene har husholdningene opplevd at pandemi og krig har påvirket privatøkonomien gjennom blant annet kraftig prisvekst og renteøkninger. Synet på egen økonomi det neste året viser imidlertid en liten oppgang.

De økonomiske bekymringene er stabile. Flest er bekymret for at matvareprisene skal fortsette å øke, fulgt av bekymringer for høyere strømpriser og økte priser på andre varer og tjenester. Flere er også bekymret for at rentene skal fortsette å øke.

Flere tar grep for å justere forbruket sitt. 7 av 10 forbrukere svarer at de vil spare inn på ett eller flere områder fremover. Flest vil stramme inn på restaurantbesøk og take-away. Mange vil også bruke mindre penger på ferier og opplevelser, ulike abonnementer, klær og utstyr.

Undersøkelsen viser også at færre planlegger større innkjøp og investeringer. Antall som planlegger dette er lavere enn på flere år.

Undersøkelsen viser at mer enn sju av ti husstander opplever privatøkonomien som romslig eller balansert. Nær tre av ti opplever privatøkonomien som trang eller kritisk. Selv om det er en liten bedring fra et halvår tilbake, er det omtrent dobbelt så mange som opplever økonomien sin som trang eller kritisk nå sammenlignet med i 2021.

Nær tre av ti vurderer å selge unna ting som klær, utstyr og elektronikk for å bedre økonomien sin. Rundt 20 prosent vurderer å ta en ekstrajobb.

De overordnede forventningene til bedriftene fortsetter å falle, og er nå på det laveste nivået siden bedriftsdelen av undersøkelsen begynte i 2017. Det er første gang bedriftene ser for seg færre årsverk de neste 12 månedene. Det er også første gang alle de underliggende delindikatorene er negative.

Varehandel og bygg/anlegg er de mest negative bransjene. Varehandelen påvirkes av lavere etterspørsel og svakere kronekurs. Høye importpriser tærer på lønnsomheten. Byggenæringen er hardt rammet av lavere boligbygging. Privat tjenesteyting er de minst pessimistiske.

Bedriftene er mest bekymret for økte strømpriser. Halvparten frykter dette. Det er likevel bekymringene knyttet til lav etterspørsel og økte renter som stiger mest. Konkursfrykten har stabilisert seg på nivå med våren 2023. 15 prosent er bekymret for konkurs.